Vedtatt - 69 for, 29 mot i Stortinget 19. mai 2026.
Usikker fremtid for finansiering av krisesenterbygg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere hvordan finansieringsordninger for krisesenterbygg bør utformes, med frist til statsbudsjettet for 2027. Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger ble ikke vedtatt.
Krisesentre er kommunale tilbud for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Mange kommuner opplever i dag utfordringer med å finansiere nødvendige nybygg eller oppgraderinger av disse byggene. Representanter fra Høyre fremmet et forslag om å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger, slik at kommunene kunne få mer forutsigbar støtte til bygging og rehabilitering. Forslaget ble støttet av Fremskrittspartiet, men fikk ikke flertall i Stortinget. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, stemte for en alternativ løsning. De vedtok å be regjeringen vurdere hvordan finansieringsordningene for krisesenterbygg bør utformes, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Dette betyr at det ikke blir en umiddelbar endring i hvordan krisesentre finansieres, men at regjeringen nå er pålagt å utrede saken nærmere.
Hva er dette?
Husbanken er en statlig etat som gir lån og tilskudd til boligformål, inkludert investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Krisesentre er lovpålagte kommunale tjenester for voldsutsatte, som i dag finansieres gjennom andre ordninger enn Husbankens investeringsstøtte.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi dagens finansieringsordninger for krisesenterbygg anses som for begrensede for å dekke behovet for større nybygg og interkommunale prosjekter, noe som gjør det vanskelig for kommuner å oppfylle lovkravene.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et ønske om å raskt inkludere krisesenterbygg i Husbankens ordninger, og et flertall som ønsket en grundigere vurdering av hvordan finansieringen bør organiseres før man endrer systemet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt en anmodning om utredning i stedet for å vedta forslaget om direkte inkludering i Husbanken.
- 17. mars 2026 · Forslag fremmet
- 5. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 19. mai 2026 · Votering
Å utsette saken til 2027 gir regjeringen tid til å vurdere konsekvensene, men betyr at kommuner med akutte byggebehov må vente på avklaring.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere finansieringsordningene for krisesenterbygg.
- Forslaget om å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger fikk ikke flertall.
- Regjeringen skal legge frem sin vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
- Høyre og Fremskrittspartiet ønsket en raskere løsning gjennom Husbanken.
Mulige konsekvenser
- Kommuner må vente til 2027 på avklaring om fremtidig finansiering av krisesenterbygg.
- Regjeringen får tid til å utrede om Husbanken eller andre modeller er best egnet for krisesentre.
Hva skjedde
Vedtatt - 69 for, 29 mot.
Det opprinnelige forslaget ble ikke vedtatt.
69 stemte for innstillingen og 29 mot. 71 var ikke til stede.
Voteringen
71 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDGKrFV
- Mot innstillingen
- FrP
- Delt
- H 13 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 1 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 48 for, 51 mot i salen
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken.
Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom et ønske om å raskt inkludere krisesenterbygg i Husbankens ordninger.
- RødtØnsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.
Partiet deler vurderingen om at Husbankens investeringsvirkemidler kan benyttes målrettet for å sikre trygge og egnede krisesenterbygg uten at det går på bekostning av innsatsen mot bostedsløshet.
- Sosialistisk VenstrepartiØnsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.
Partiet mener Husbankens virkemidler kan brukes målrettet uten å svekke kjerneoppdraget. De viser til at krisesentre er en lovpålagt del av velferdsstaten og at staten må ta et aktivt ansvar for finansieringen slik at kommunene kan oppfylle sine forpliktelser.
- ArbeiderpartietStøtter en utredning av finansieringsordninger, men er usikre på om Husbanken er riktig instans.
Partiet mener krisesentre er et kommunalt ansvar og at Husbankens samfunnsoppdrag er knyttet til å hjelpe folk inn på boligmarkedet. De frykter at inkludering av krisesentre i Husbankens ordninger kan svekke innsatsen mot bostedsløshet, og ønsker derfor en utredning fremfor umiddelbar inkludering.
- SenterpartietStøtter en utredning av finansieringsordninger, men er delt i synet på Husbankens rolle.
Partiet er delt: Som en del av komiteens flertall støtter de en utredning av finansieringsordninger frem mot 2027. Samtidig har de i merknader uttrykt bekymring for at dagens finansieringssystem undergraver lovpålagte tjenester, og har tidligere (sammen med Ap og SV) foreslått en ordning etter modell av Husbanken.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter en utredning av finansieringsordninger, men er usikre på om Husbanken er riktig instans.
Partiet mener krisesentre er et kommunalt ansvar og er usikre på om det er klokt å inkludere dem i Husbankens tilskuddsordninger, da dette kan gå utover Husbankens kjerneoppdrag knyttet til boligmarkedet.
- HøyreØnsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.
Partiet mener dagens tilskuddsordning i Bufdir er utilstrekkelig for større investeringer og nybygg. De argumenterer for at det er et statlig ansvar å sikre at finansieringssystemet ikke undergraver gjennomføringen av lovpålagte tjenester.
- FremskrittspartietØnsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.
Partiet mener krisesentre er nedprioritert og at Husbanken er en fornuftig forvalter av tilskuddsordningen, da kommunene allerede kjenner systemet. De mener også at private aktører bør kunne benytte seg av en slik ordning, for eksempel gjennom OPS-prosjekter.
Hva betyr det?
Kommuner som planlegger nye krisesenterbygg må forholde seg til dagens finansieringsordninger frem til regjeringen legger frem sin vurdering i 2027. Det er ingen umiddelbar endring.
Hva skjer videre
Regjeringens vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken.
Begrunnelse: Sikre forutsigbar finansiering for kommunene.
Forskjell fra hovedforslaget: Samme som hovedforslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27600
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i Husbanken, inkludert rehabilitering, oppgradering og nybygging.
Begrunnelse: Sikre at kommunene kan oppfylle forskriftsmessige krav.
Forskjell fra hovedforslaget: Mer spesifisert enn hovedforslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27599
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 17. mars 2026 Fremmet
- 19. mars 2026 Komité
- 5. mai 2026 Innstilling
- 12. mai 2026 Debatt
- 19. mai 2026 Votering
- 19. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200098
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200098
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200098