Hopp til innhold

Vedtatt - 84 for, 17 mot i Stortinget 11. juni 2026.

Skal verdensarvstatus hindre lokal næringsutvikling?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om verdensarv og næringsutvikling

Foreslått av FrP Bengt Rune Strifeldt, Bjørn Larsen, Dagfinn Henrik Olsen og 5 til

Kort fortalt

Stortinget har vedtatt en uttalelse som ber regjeringen sikre at kommuner med verdensarvstatus ikke hindres i å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet som ikke skader verdensarvverdiene. Forslag om nasjonale rammeverk, kompensasjonsordninger og endringer i innsigelsespraksis ble fremmet av opposisjonen, men fikk ikke flertall.

Verdensarvstatus er en internasjonal anerkjennelse av områder med enestående natur- eller kulturverdier, som forvaltes etter UNESCOs verdensarvkonvensjon. I Norge innebærer dette at kommuner har et særskilt ansvar for å bevare disse verdiene, noe som ofte skjer gjennom plan- og bygningsloven. Representantforslaget fra Fremskrittspartiet tok utgangspunkt i at mange verdensarvkommuner opplever at statlige innsigelser og strenge vernekrav fungerer som en brems for lokal næringsutvikling og bosetting. Forslagsstillerne ønsket derfor et nasjonalt rammeverk, en permanent kompensasjonsordning for tapte inntekter, og en praksis der staten ikke automatisk stenger for næringstiltak. Stortinget endte med å vedta en merknad fra flertallet (Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti) som ber regjeringen sikre at kommuner med verdensarvstatus ikke hindres i å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet som ikke skader verdensarvverdiene. De mer omfattende forslagene om kompensasjonsordninger og nasjonale rammeverk ble ikke vedtatt.

Hva er dette?

Verdensarvstatus er en internasjonal anerkjennelse av områder med enestående universell verdi, forvaltet etter UNESCOs verdensarvkonvensjon. I Norge innebærer dette at staten og kommunene har forpliktelser til å bevare disse områdene, ofte gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at verdensarvstatus i praksis ofte fungerer som en hemsko for lokal næringsutvikling, og at kommunene bærer en uforholdsmessig stor del av forvaltningsansvaret uten tilstrekkelig økonomisk kompensasjon.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom ønsket om å styrke lokalt selvstyre og næringsutvikling i verdensarvkommuner, og behovet for å opprettholde strenge nasjonale og internasjonale verneforpliktelser for å bevare unike kultur- og naturverdier.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok en moderat merknad som understreker at næringsutvikling skal være mulig, men avviste forslag om nye kompensasjonsordninger og nasjonale rammeverk.

  1. 13. mars 2026 · Forslag fremmet Representantforslag om verdensarv og næringsutvikling ble fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.
  2. 10. juni 2026 · Debatt Saken ble debattert i Stortinget.
  3. 11. juni 2026 · Vedtak Stortinget vedtok komiteens tilråding og stemte ned de øvrige forslagene.

Å gi kommunene mer frihet til næringsutvikling kan potensielt svekke vernet av verdensarvverdiene, mens strenge vernekrav kan begrense lokal økonomisk vekst.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har vedtatt at kommuner med verdensarvstatus ikke skal hindres i å utvikle bærekraftig næringsvirksomhet.
  • Forslag om en permanent kompensasjonsordning for kommuner som mister inntekter grunnet statlige vedtak ble nedstemt.
  • Forslag om et nytt nasjonalt rammeverk for forvaltning av verdensarvkommuner fikk ikke flertall.
  • Debatten handlet om balansen mellom internasjonale verneforpliktelser og lokalt selvstyre.

Mulige konsekvenser

  • Kommuner kan oppleve økt politisk støtte for å fremme næringstiltak, men uten nye økonomiske virkemidler.
  • Statlige myndigheter forventes å legge større vekt på dialog i planprosesser i verdensarvområder.

Hva skjedde

Vedtatt - 84 for, 17 mot.

Komiteens tilråding ble vedtatt. Forslag om nasjonale rammeverk, kompensasjonsordninger og endret innsigelsespraksis ble ikke vedtatt.

84 stemte for innstillingen og 17 mot. 68 var ikke til stede.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt
84 for innstillingen
17 mot innstillingen

68 ikke til stede

For innstillingen
ApSpKrFHFrP
Mot innstillingen
RSVMDGV

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H.  48 for, 53 mot i salen

Stortinget ber regjeringen sikre at statlige innsigelser og sektorvedtak i verdensarvområder ikke automatisk stenger for næringsutvikling, men behandles gjennom ordinære planprosesser med reell dialog med berørte kommuner.

Stemmer i salen: 48 for, 53 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 80 for · 89 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom ønsket om å styrke lokalt selvstyre og næringsutvikling i verdensarvkommuner.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Avviser forslaget.

    Mener forslaget legger for stor vekt på næringsutvikling på bekostning av vern. Argumenterer for at løsningen er tydeligere nasjonal styring og respekt for naturens tålegrenser, fremfor å svekke vernebestemmelser eller statlige virkemidler.

  • Arbeiderpartiet
    Avviser forslaget.

    Mener gjeldende regelverk og etablerte samarbeidsformer, som intensjonserklæringer og lokale verdensarvråd, gir et godt grunnlag for forvaltning. Viser til at verdensarvstatus ikke er et vernevedtak i seg selv, og at avveininger best løses gjennom plan- og bygningsloven.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Avviser forslaget.

    Advarer mot tiltak som kan svekke verdensarvverdiene. Mener forslaget forskyver prinsippet om at næringsvirksomhet må skje innenfor rammene av vernet, og frykter at verdensarvstatusen blir behandlet som et hinder som må kompenseres fremfor en verdi som skal bevares.

  • Kristelig Folkeparti
    Støtter forslaget om å styrke rammevilkårene for verdensarvkommuner.

    Mener kommunene skal ha mer reell handlefrihet og at offentlig forvaltning bør ha en «ja-holdning». Støtter intensjonen om at verdensarvstatus ikke automatisk skal hindre bærekraftig næringsutvikling, og at staten må gå i dialog fremfor å bruke innsigelsesinstituttet.

  • Høyre
    Støtter forslaget om å styrke rammevilkårene for verdensarvkommuner.

    Understreker at vern må kombineres med lokalt selvstyre og bærekraftig næringsutvikling. Mener staten må gå i reell dialog med kommunene fremfor å bruke innsigelser, og støtter behovet for et nasjonalt rammeverk som gir forutsigbarhet for både kommuner og investorer.

  • Fremskrittspartiet
    Støtter forslaget om å styrke rammevilkårene for verdensarvkommuner.

    Mener dagens forvaltning preges av statlig detaljstyring og manglende økonomisk forutsigbarhet. Partiet ønsker et nasjonalt rammeverk, permanente kompensasjonsordninger for tapte inntekter/areal, og at verdensarvstatus skal være en ressurs for vekst, ikke en hemsko.

Hva betyr det?

Vedtaket gir ingen nye rettigheter eller midler, men signaliserer en forventning om en mer balansert forvaltning der næringsutvikling er mulig uten å skade verdensarvverdiene.

Hva skjer videre

Hvordan regjeringen følger opp den vedtatte merknaden i praksis, og om det kommer nye initiativer knyttet til den kommende kulturmiljøloven.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen sikre at statlige innsigelser ikke automatisk stenger for næringsutvikling, men behandles gjennom ordinære planprosesser med reell dialog.

    Begrunnelse: Redusere statlig overstyring.

    Forskjell fra hovedforslaget: Forslag om endret innsigelsespraksis.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 28299

    • Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Votering 28299 · 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 53 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde

  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen fremme forslag om en permanent kompensasjonsordning for kommuner som mister inntekter eller næringsareal grunnet statlige vedtak.

    Begrunnelse: Sikre økonomisk rettferdighet for kommuner med verdensarv.

    Forskjell fra hovedforslaget: Forslag om økonomisk kompensasjon.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 28298

    • Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Votering 28298 · 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 34 for, 67 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen utrede og fremme et nasjonalt rammeverk for forvaltning av verdensarvkommuner, inkludert prinsipper for næringsutvikling, finansiering og planprosesser.

    Begrunnelse: Styrke lokalt selvstyre og forutsigbarhet.

    Forskjell fra hovedforslaget: Mer omfattende forslag om nasjonalt rammeverk.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 28297

    • Forslag nr. 3 på vegne av FrP. Votering 28297 · 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 71 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

  • Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti

    Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen sikre forvaltning innenfor rammer som ivaretar verdensarvverdiene, tydeliggjøre nasjonale retningslinjer for bærekraftig areal- og besøksforvaltning, og vurdere rammevilkår for kommunene.

    Begrunnelse: Sette naturens tålegrenser og kulturminnenes integritet først.

    Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag med sterkere vekt på vern.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Votering 28296

    • Forslag nr. 4 på vegne av SV. Votering 28296 · 11. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 13. mars 2026 Fremmet
  2. 17. mars 2026 Komité
  3. 19. mai 2026 Innstilling
  4. 10. juni 2026 Debatt
  5. 11. juni 2026 Votering
  6. 11. juni 2026 Avgjort
  2. Referert Referert
  3. Sendt komité Stortinget sak 200089
  4. Høringsfrist Høringsfrist
  5. Høring Høring
  6. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder