Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 5. juni 2026.
Representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme
Stortinget har avvist et forslag fra Venstre om å utarbeide en ny stortingsmelding om likestilling. Forslagsstillerne ønsket en helhetlig gjennomgang av likestillingsfeltet, men flertallet mente at dagens løpende orienteringer og målrettede tiltak er tilstrekkelige.
En stortingsmelding er et dokument regjeringen sender til Stortinget for å legge frem sin politikk på et bestemt område. Venstre fremmet et representantforslag om at regjeringen skulle utarbeide en ny, helhetlig likestillingsmelding. Forslagsstillerne mente at det har skjedd store endringer i samfunnet siden forrige melding i 2016, og at en ny melding var nødvendig for å møte dagens utfordringer. Et flertall i familie- og kulturkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mente imidlertid at det ikke var behov for en egen melding. De viste til at regjeringen allerede orienterer Stortinget løpende om likestillingsfeltet, blant annet gjennom årlige redegjørelser og spesifikke strategier. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støttet Venstres forslag og mente en ny melding ville være et viktig verktøy for å møte tilbakeslag for kvinners og minoriteters rettigheter.
Hva er dette?
En stortingsmelding er en formell rapport fra regjeringen til Stortinget som redegjør for regjeringens politikk, vurderinger og planlagte tiltak innenfor et bestemt saksfelt.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket en helhetlig gjennomgang av likestillingspolitikken for å møte nye utfordringer knyttet til digitalisering, endrede arbeidsmønstre og en urolig internasjonal situasjon som presser rettigheter.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente at en ny, samlet stortingsmelding er nødvendig for å sikre en offensiv likestillingspolitikk, og de som mente at dagens praksis med løpende orienteringer og målrettede tiltak er tilstrekkelig.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å avvise forslaget om en ny likestillingsmelding, noe som innebærer at dagens praksis med løpende rapportering videreføres.
- 5. mars 2026 · Forslag fremmet Venstre fremmet representantforslag om en ny likestillingsmelding.
- 12. mai 2026 · Innstilling Familie- og kulturkomiteen avga sin innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 5. juni 2026 · Votering Stortinget vedtok komiteens tilråding om å avvise forslaget.
Valget sto mellom å bruke ressurser på en omfattende, helhetlig stortingsmelding eller å prioritere arbeidet med konkrete, målrettede tiltak mot spesifikke utfordringer.
Det viktigste i saken
- Venstre foreslo en ny stortingsmelding om likestilling.
- Forslaget ble avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
- Flertallet mener dagens praksis med årlige redegjørelser og strategier er tilstrekkelig.
- Mindretallet (Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre) mente en ny melding var nødvendig for å møte nye samfunnsutfordringer.
Mulige konsekvenser
- Likestillingspolitikken vil fortsette å bli behandlet gjennom eksisterende strategier og årlige redegjørelser i stedet for en samlet stortingsmelding.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
82 stemte for innstillingen og 19 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- ApSpKrFH
- Mot innstillingen
- RSVMDGV
- Delt
- FrP 27 for og 2 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 27 for · 2 mot · 18 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente at en ny, samlet stortingsmelding er nødvendig for å sikre en offensiv likestillingspolitikk.
- Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget om en ny likestillingsmelding.
Partiet mener det er behov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter. De viser til at det er over ti år siden forrige melding og understreker behovet for en offensiv politikk for å møte tilbakeslag for kvinners og minoriteters rettigheter, samt viktigheten av et interseksjonelt perspektiv.
- ArbeiderpartietØnsker ikke en ny likestillingsmelding nå, men anerkjenner behovet for likestillingsarbeid.
Partiet er enig i at likestilling er viktig, men viser til at regjeringen allerede arbeider med likestilling gjennom strategier, handlingsplaner og den varslede stortingsmeldingen om gutter og menns likestillingsutfordringer (høsten 2026). De mener derfor det ikke er nødvendig med en egen, ny likestillingsmelding nå.
- Kristelig FolkepartiMotsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding.
Partiet mener det ikke er nødvendig med en egen likestillingsmelding. De argumenterer for at Stortingets ressurser heller bør brukes på konkrete forslag som styrker enkeltmenneskers frihet, bekjemper vold og overgrep, og sikrer like muligheter i utdanning og arbeidsliv.
- VenstreStøtter forslaget om en ny likestillingsmelding.
Forslagsstillerne mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av likestillingspolitikken, da det er lenge siden forrige melding (2015-2016). De peker på behovet for et interseksjonelt perspektiv, oppdatert kunnskap om utfordringer knyttet til blant annet vold, arbeidsliv og helse, samt behovet for å motvirke polarisering og tilbakeslag i likestillingsarbeidet.
- HøyreMotsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding nå.
Partiet anerkjenner behovet for en helhetlig drøftelse, men mener det er viktigere å følge opp Mannsutvalgets utredning gjennom den varslede stortingsmeldingen høsten 2026. De ønsker ikke å fremme forslag om en ny melding nå, men forventer at regjeringen legger til rette for en slik behandling i fremtiden.
- FremskrittspartietMotsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding.
Partiet mener det ikke er nødvendig med en egen likestillingsmelding. De argumenterer for at Stortingets ressurser heller bør brukes på konkrete forslag som styrker individets frihet, bekjemper vold og overgrep, og sikrer like muligheter i utdanning og arbeidsliv, fremfor statlig detaljstyring.
Hva betyr det?
Det vil ikke bli utarbeidet en ny, samlet likestillingsmelding. Likestillingsarbeidet fortsetter gjennom regjeringens eksisterende strategier og årlige orienteringer.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen følger opp likestillingsfeltet gjennom de årlige redegjørelsene og eksisterende strategier frem mot 2030.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.
Begrunnelse: Behov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter.
Forskjell fra hovedforslaget: Samme innhold som det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Votering 28041
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 5. mars 2026 Fremmet
- 12. mars 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 5. juni 2026 Debatt
- 5. juni 2026 Votering
- 5. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200078
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200078
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200078