Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 18. juni 2026.
Stortinget sier nei til ny makt- og demokratiutredning
Stortinget har avvist et representantforslag om å nedsette et utvalg for en ny makt- og demokratiutredning. Forslagsstillerne ønsket å belyse endringer i folkestyrets vilkår siden årtusenskiftet, men et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget.
En makt- og demokratiutredning er en omfattende offentlig undersøkelse av hvordan makt er fordelt i samfunnet og hvordan demokratiet fungerer. Norge har tidligere hatt to slike utredninger, den siste ble avsluttet i 2003. Rødt fremmet et representantforslag om å starte en ny utredning for å undersøke hvordan det norske folkestyret har endret seg siden årtusenskiftet. Forslagsstillerne pekte på seks områder de mente trengte mer oppmerksomhet, blant annet maktbalansen i arbeidslivet, økt økonomisk ulikhet, digitalisering og lobbyvirksomhet. Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støttet ikke forslaget. De viste til at det allerede finnes mye forskning på disse temaene, og at en ny utredning ville kreve betydelige ressurser i en tid med stramme budsjetter. Arbeiderpartiet understreket også behovet for bred politisk forankring for at en slik utredning skal ha legitimitet. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for forslaget, men forslaget falt da Stortinget stemte over saken.
Hva er dette?
En makt- og demokratiutredning er en offentlig utredning (NOU) som har som formål å analysere maktforhold, demokratiske prosesser og samfunnsutvikling over tid. Slike utredninger fungerer som et kunnskapsgrunnlag for politisk debatt og reformer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at store endringer innen digitalisering, internasjonalisering, økonomisk ulikhet og medielandskapet siden 2003 har skapt nye utfordringer for det norske folkestyret som krever en samlet utredning.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et mindretall som mente det var på høy tid med en ny, bred utredning for å styrke folkestyret, og et flertall som mente at eksisterende forskning er tilstrekkelig og at ressursene bør prioriteres til andre formål.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny makt- og demokratiutredning.
- 3. mars 2026 · Forslag fremmet
- 26. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 18. juni 2026 · Votering
Valget sto mellom å bruke anslagsvis 70-90 millioner kroner på en ny, bred utredning eller å prioritere andre offentlige oppgaver i en tid med stramme budsjetter.
Det viktigste i saken
- Rødt fremmet forslag om en ny makt- og demokratiutredning.
- Forslaget ble avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
- Flertallet begrunnet avslaget med ressursbruk og at det allerede finnes mye forskning på feltet.
- Mindretallet (Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne) mente en ny utredning er nødvendig for å belyse endringer i folkestyret siden 2000.
Mulige konsekvenser
- Ingen ny statlig maktutredning blir igangsatt.
- Debatten om folkestyrets vilkår vil fortsette gjennom andre kanaler.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
130 stemte for innstillingen og 38 mot. 1 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
1 ikke til stede
- For innstillingen
- ApKrFHFrP
- Mot innstillingen
- RSVSpMDGV
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 9 mot
- SV 0 for · 9 mot
- Ap 53 for · 0 mot
- Sp 0 for · 9 mot
- MDG 0 for · 8 mot
- KrF 7 for · 0 mot
- V 0 for · 3 mot
- H 24 for · 0 mot
- FrP 46 for · 0 mot · 1 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom et mindretall som mente det var på høy tid med en ny, bred utredning for å styrke folkestyret.
- RødtStøtter forslaget.
Som forslagsstillere mener partiet at store samfunnsendringer, som økt økonomisk ulikhet, digitalisering og internasjonalisering, krever en ny utredning for å sikre et kunnskapsbasert grunnlag for offentlig debatt om folkestyrets vilkår.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget.
Partiet mener det er på høy tid med en ny utredning for å skape et kunnskapsgrunnlag for debatt om hvordan folkestyret kan forsvares, forsterkes og fornyes. De peker på seks sentrale samfunnsområder som har endret seg betydelig siden årtusenskiftet.
- ArbeiderpartietStøtter ikke forslaget.
Partiet anerkjenner at forslaget reiser viktige problemstillinger, men mener det er et prioriteringsspørsmål gitt kostnadene på 70-90 millioner kroner. De understreker behovet for grundig behandling og bred politisk forankring før en eventuell beslutning tas.
- SenterpartietStøtter forslaget.
Partiet mener en ny utredning er nødvendig for å belyse nye maktforhold som har oppstått siden 2003. De vektlegger at arbeidet bør være effektivt og målrettet for å holde kostnadene nede, med fokus på kunnskapshull og videreføring av nettverksorganisering.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget.
Partiet mener det er på høy tid med en ny makt- og demokratiutredning for å belyse hvordan det norske folkestyret kan forsvares og fornyes i møte med endringer siden årtusenskiftet.
- Kristelig FolkepartiStøtter ikke forslaget.
Partiet mener at kostnadene ved en ny utredning må vurderes opp mot nytteverdien og at andre oppgaver bør prioriteres i en tid med stramme budsjetter og krevende økonomiske tider.
- HøyreStøtter ikke forslaget.
Partiet mener at ressursbruk og kapasitet må prioriteres til andre oppgaver i krevende økonomiske tider. De understreker at kostnadene ved en utredning må vurderes opp mot nytteverdien, spesielt siden det allerede foregår kontinuerlig forskning på feltet.
- FremskrittspartietStøtter ikke forslaget.
Partiet mener andre oppgaver bør prioriteres i en tid med stramme budsjetter og store fremtidige investeringer. De viser til at det kontinuerlig forskes på temaene, og at kostnadene må ses i sammenheng med nytteverdien.
Hva betyr det?
Det blir ikke satt i gang en ny, statlig makt- og demokratiutredning. Diskusjonen om folkestyrets tilstand vil fortsette gjennom eksisterende forskningsmiljøer.
Hva skjer videre
Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget, men debatten om folkestyrets vilkår vil fortsette gjennom andre forskningsprosjekter.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen nedsette et utvalg for å gjennomføre en ny makt- og demokratiutredning.
Begrunnelse: Behov for å belyse endringer i folkestyrets vilkår siden årtusenskiftet.
Forskjell fra hovedforslaget: Det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Innst. 385 S (2025-2026)
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 3. mars 2026 Fremmet
- 5. mars 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 17. juni 2026 Debatt
- 18. juni 2026 Votering
- 18. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200070
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200070
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200070