Hopp til innhold

Vedtatt - 53 for, 47 mot i Stortinget 2. juni 2026.

Banker får lagre informasjon om misbrukte identiteter

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om mer effektiv kamp mot organisert bedrageri og registerkriminalitet

Foreslått av FrP Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim og 1 til

Kort fortalt

Stortinget har behandlet et representantforslag om tiltak mot organisert bedrageri og registerkriminalitet. Stortinget vedtok å be regjeringen raskt legge frem forslag som sikrer at banker kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak. Øvrige forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om blant annet informasjonsdeling og målstyring ble ikke vedtatt.

Representantforslaget handlet om å bekjempe organisert bedrageri og registerkriminalitet, hvor kriminelle nettverk utnytter offentlige ordninger som A-ordningen, merverdiavgiftsrefusjoner og lånesystemer for å tilegne seg store pengebeløp. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet mente at dagens tiltak ikke er tilstrekkelige og at det trengs raskere handling. De foreslo blant annet å opprette et etterretningsdelingssenter, innføre elektronisk varsling ved kredittsjekk, og bruke kunstig intelligens for å avdekke svindelmønstre. Stortinget vedtok ett av forslagene, som innebærer at regjeringen raskt skal legge frem forslag som sikrer at banker kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak. Andre forslag, som å opprette et etterretningsdelingssenter eller innføre elektronisk varsling ved kredittsjekk, fikk ikke flertall. Arbeiderpartiet og Senterpartiet viste til at regjeringen allerede arbeider med tiltak mot økonomisk kriminalitet, blant annet gjennom lovforslag i Prop. 39 L (2025-2026) som legger til rette for bedre informasjonsdeling mellom finansforetak og politiet.

Hva er dette?

Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringens egne lov- eller budsjettforslag. Stortinget behandler forslaget gjennom komitébehandling og votering i plenum.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å tette sikkerhetshull i offentlige registre og velferdsordninger som kriminelle nettverk utnytter for å finansiere voldelig gjengkriminalitet, og mente at regjeringens arbeid gikk for sakte.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en rekke nye, konkrete tiltak og raskere implementering, og regjeringspartiene, som mente at formålet med forslagene i hovedsak allerede var ivaretatt gjennom pågående arbeid og planlagte lovendringer.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok ett av forslagene (Romertall I), mens de øvrige forslagene (Romertall II og III, samt forslag 1, 2, 3 og 4) ikke fikk flertall.

  1. 3. mars 2026 · Forslag fremmet
  2. 12. mai 2026 · Innstilling
  3. 2. juni 2026 · Votering

Debatten handlet om balansen mellom behovet for raske tiltak mot kriminalitet og ønsket om en helhetlig, tillitsbasert styring av politiet uten for mye detaljstyring.

Det viktigste i saken

  • Stortinget vedtok at banker skal kunne lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak.
  • Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket åtte konkrete tiltak for å bekjempe organisert bedrageri.
  • Regjeringspartiene mente at mange av tiltakene allerede er under oppfølging gjennom regjeringens arbeid.
  • Flere forslag om informasjonsdeling og målstyring for politiet fikk ikke flertall.

Mulige konsekvenser

  • Banker får bedre verktøy for å avdekke identitetstyveri ved lånesøknader.
  • Debatten om informasjonsdeling mellom etater og privat sektor fortsetter i forbindelse med andre lovforslag.

Hva skjedde

Vedtatt - 53 for, 47 mot.

Delvis vedtatt. Stortinget vedtok at regjeringen raskt skal legge frem forslag som sikrer at banker kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak.

53 stemte for og 47 mot. 69 var ikke til stede.

Voteringen

Romertall I. Vedtatt
53 for
47 mot

69 ikke til stede

For
SpKrFVHFrP
Mot
RSVApMDG

Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.

Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.
Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 0 for · 32 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Romertall III.  47 for, 54 mot i salen

Stortinget ber regjeringen styrke påtalemyndighetene, så de har nok kraft til å håndtere dagens økning i organisert kriminalitet.

Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket raskere implementering av nye tiltak, og regjeringspartiene, som viste til pågående arbeid og planlagte lovendringer.

  • Arbeiderpartiet
    Mener formålet i hovedsak er ivaretatt gjennom pågående arbeid.

    Partiet understreker viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet, men viser til at regjeringen allerede har lagt frem en stortingsmelding om temaet og fremmet lovforslag (Prop. 39 L) som legger til rette for informasjonsdeling. De mener derfor at forslagene i stor grad er under oppfølging.

  • Senterpartiet
    Støtter behovet for tiltak, men ønsker helhetlig behandling.

    Partiet anerkjenner alvoret i økonomisk kriminalitet og er enig i behovet for bedre informasjonsdeling. De mener imidlertid at forslagene om informasjonsdeling bør avvente behandlingen av Prop. 39 L, som allerede er til behandling i Stortinget, for å sikre en helhetlig tilnærming.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støtter behovet for tiltak, men ønsker helhetlig behandling.

    Partiet understreker viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet og er enig i behovet for bedre informasjonsdeling. De mener det er mest hensiktsmessig å avvente realitetsbehandling av forslagene om informasjonsdeling til etter at lovproposisjonen (Prop. 39 L) er ferdigbehandlet.

  • Kristelig Folkeparti
    Støtter behovet for bedre informasjonsdeling.

    Partiet støtter påstanden om at omfanget av organisert bedrageri har økt og mener at bedre informasjonsdeling mellom offentlige etater og privat næringsliv er det mest effektive grepet for å hindre at penger når kriminelle nettverk.

  • Høyre
    Støtter behovet for kraftige tiltak, men advarer mot detaljstyring.

    Partiet støtter beskrivelsen av utfordringene og behovet for rask handling, inkludert bruk av kunstig intelligens og styrking av Økokrim. De er imidlertid kritiske til enkelte forslag som de mener bærer preg av detaljstyring og unødvendig byråkrati, og foretrekker å styrke eksisterende samarbeidsorganer fremfor å opprette nye.

  • Fremskrittspartiet
    Støtter forslagene om raskere tiltak mot økonomisk kriminalitet.

    Partiet mener økonomisk kriminalitet og registerkriminalitet er et betydelig samfunnsproblem som finansierer voldelig gjengkriminalitet. De mener regjeringen ikke iverksetter tiltak raskt nok og har fremmet forslagene for å tvinge frem handling, inkludert bedre informasjonsdeling, målstyring av politiet og økt bruk av teknologi.

Hva betyr det?

Regjeringen må legge frem forslag som gir banker hjemmel til å lagre informasjon om misbrukte identiteter, noe som skal gjøre det lettere å avdekke og stanse svindelforsøk.

Hva skjer videre

Oppfølgingen av det vedtatte punktet om lagring av informasjon om misbrukte identiteter i bankene.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøre: Forbedre kontrollrutiner for mva.-refusjon og sikre tilstrekkelige ressurser.

    Begrunnelse: Sikre tilfredsstillende kontrollarbeid.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Votering 27921

    • Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og KrF. Votering 27921 · 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 43 for, 58 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøre: Opprette et etterretningsdelingssenter for politi, Nav og finansinstitusjoner.

    Begrunnelse: Bedre informasjonsdeling.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27920

    • Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og KrF. Votering 27920 · 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 68 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøre: Innføre elektronisk varsel ved kredittsjekk som må godkjennes av den som sjekkes.

    Begrunnelse: Stanse pågående svindelforsøk.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27920

    • Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og KrF. Votering 27920 · 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 68 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Opprette målstyring der politiet måles på avvergede svindelforsøk.

    Begrunnelse: Øke fokus på forebygging.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27919

    • Forslag nr. 4 på vegne av FrP. Votering 27919 · 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 71 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 3. mars 2026 Fremmet
  2. 5. mars 2026 Komité
  3. 12. mai 2026 Innstilling
  4. 1. juni 2026 Debatt
  5. 2. juni 2026 Votering
  6. 2. juni 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200069
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder