Vedtatt - 96 for, 4 mot i Stortinget 26. mai 2026.
Stortinget ber regjeringen vurdere rettigheter for døde barn i straffesaker
Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep kan styrkes, inkludert muligheten for bistandsadvokat for barn som er døde som følge av en straffbar handling. Et forslag om å lovfeste bistandsadvokat umiddelbart ble nedstemt.
Saken gjelder rettssikkerheten til barn som er døde som følge av en straffbar handling, spesielt i tilfeller der foreldre er siktet. I dagens straffeprosesslov finnes det ikke en egen ordning for at et dødt barn skal ha en uavhengig bistandsadvokat som kan ivareta barnets interesser i rettsprosessen. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket å endre loven slik at bistandsadvokat skal oppnevnes for avdøde barn når siktede hadde foreldreansvar. Stortinget valgte å ikke vedta denne lovendringen direkte. I stedet vedtok Stortinget et forslag om å be regjeringen vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep kan styrkes. Dette inkluderer å vurdere tiltak for å styrke politiets og påtalemyndighetens arbeid, samt å vurdere innføring av rett til bistandsadvokat og selvstendig representasjon for barn som er døde som følge av en straffbar handling. Høyres forslag om å sette en frist for høring av et slikt forslag innen 1. januar 2027 ble også vedtatt.
Hva er dette?
Straffeprosessloven er loven som regulerer hvordan straffesaker skal behandles i rettssystemet, inkludert rettigheter for fornærmede og etterlatte. En bistandsadvokat er en advokat som oppnevnes av det offentlige for å ivareta interessene til fornærmede eller etterlatte i en straffesak.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente det er en alvorlig brist i systemet at det ikke finnes en uavhengig representant for barn som er døde som følge av en straffbar handling, særlig når foreldre er siktet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en umiddelbar lovendring for å sikre bistandsadvokat for døde barn, og de som mente at spørsmålet krever grundigere utredning av hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold generelt kan styrkes.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok en anmodning til regjeringen om å vurdere styrking av barns rettigheter, inkludert bistandsadvokat for døde barn, i stedet for å vedta den foreslåtte lovendringen direkte.
- 5. mars 2026 · Forslag fremmet
- 12. mai 2026 · Komitéinnstilling
- 26. mai 2026 · Votering
Ved å velge utredning fremfor umiddelbar lovendring, sikrer Stortinget en grundigere prosess, men utsetter den konkrete rettighetsutvidelsen for de berørte barna.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep kan styrkes.
- Forslaget om å lovfeste bistandsadvokat for døde barn umiddelbart ble nedstemt.
- Regjeringen skal vurdere tiltak for å styrke politiets arbeid og vurdere bistandsadvokat for døde barn.
- Høyre fikk gjennomslag for at et forslag om styrking av barns rettssikkerhet skal sendes på høring innen 1. januar 2027.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må nå utrede konkrete tiltak for å styrke rettssikkerheten til barn i straffesaker.
- Spørsmålet om bistandsadvokat for døde barn vil bli gjenstand for en formell høringsprosess innen 2027.
Hva skjedde
Vedtatt - 96 for, 4 mot.
Det opprinnelige lovendringsforslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet å be regjeringen vurdere styrking av barns rettigheter, inkludert en høringsfrist.
96 stemte for innstillingen og 4 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
69 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDGVHFrP
- Mot innstillingen
- KrF
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF. 33 for, 67 mot i salen
Vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven (bistandsadvokat for avdøde barn) I I lov 22.
Stemmer i salen: 33 for, 67 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 54 for · 115 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsket umiddelbar lovendring. Øvrige partier støttet en grundigere utredning, der Høyre fikk gjennomslag for en konkret høringsfrist.
- ArbeiderpartietStøtter ikke forslaget om umiddelbar lovendring, men støtter en anmodning til regjeringen om utredning.
Mener det er prinsipielt krevende å oppnevne bistandsadvokat for en avdød person, da advokatens rolle er å ivareta klientens interesser, noe som er umulig når klienten er død. De peker også på at politi og påtalemyndighet allerede har ansvar for å oppklare straffbare forhold, og at det er usikkerhet knyttet til forslagets utforming.
- SenterpartietStøtter intensjonen bak forslaget, men ønsker en utredning fremfor umiddelbar lovendring.
Mener det er viktig å sikre barns rettigheter, men deler bekymringen for de prinsipielle utfordringene ved å oppnevne bistandsadvokat for avdøde. De støtter derfor en tilnærming der regjeringen utreder hvordan rettighetene kan styrkes, inkludert vurdering av bistandsadvokat.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter intensjonen bak forslaget, men ønsker en utredning fremfor umiddelbar lovendring.
Anerkjenner at barn kan ha prosessuelle interesser etter sin død som må ivaretas, men mener regelverket må utredes nærmere for å sikre at tiltakene treffer godt og ivaretar alle hensyn.
- Kristelig FolkepartiØnsker umiddelbar lovendring for å sikre døde barn bistandsadvokat.
Mener dagens rettssikkerhet er mangelfull og at det er en alvorlig brist i systemet at avdøde barn mangler uavhengig representasjon. De støtter forslaget om lovendring for å sikre at barnets interesser får en selvstendig prosessuell representasjon.
- HøyreStøtter intensjonen om å styrke barns rettssikkerhet, men ønsker en utredningsprosess fremfor umiddelbar lovendring.
Anerkjenner behovet for at avdøde barn får ivaretatt sine interesser, men mener forslaget må utredes nærmere for å sikre god utforming. De har fremmet forslag om at regjeringen skal sende et forslag om prosessuell representasjon på høring innen 1. januar 2027.
- FremskrittspartietØnsker umiddelbar lovendring for å sikre døde barn bistandsadvokat.
Mener dagens rettssikkerhet for døde barn er utilstrekkelig. De argumenterer for at det er avgjørende med en uavhengig prosessuell representant for barnet i saker der foreldre er siktet, da foreldrenes interesser ikke nødvendigvis sammenfaller med barnets.
Hva betyr det?
Spørsmålet om bistandsadvokat for døde barn skal nå utredes formelt av regjeringen, med en konkret frist for høring innen 1. januar 2027.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket og høringsfristen 1. januar 2027.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Lovfeste rett til bistandsadvokat for barn under 18 år som er døde som følge av en straffbar handling, når siktede hadde foreldreansvar.
Begrunnelse: Sikre rettssikkerheten til døde barn i saker der foreldre er siktet.
Forskjell fra hovedforslaget: Direkte lovendring.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsresultat 27754
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Høyre
Foreslått av: Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen sende forslag om styrking av barns rettssikkerhet på høring innen 1. januar 2027.
Begrunnelse: Sikre fremdrift i saken.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag om frist.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet
Voteringsresultat 27755
- Forslag nr. 2 på vegne av H. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 3. mars 2026 Fremmet
- 5. mars 2026 Komité
- 12. mai 2026 Innstilling
- 21. mai 2026 1. behandling
- 2. behandling
- 26. mai 2026 Lov
- Fremsatt Stortinget sak 200065
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200065
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 200065