Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 19. juni 2026.
Utsatt CO2-avgift for industrien
Stortinget har behandlet et forslag om å utsette innføringen av en ny CO2-avgift for industri som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon. Forslagsstillerne ønsket utsettelse til 1. juli 2026 for å sikre en grundigere konsekvensutredning. Saken ble ansett som utkvittert fordi regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen og varslet konsekvensvurderinger i revidert nasjonalbudsjett.
Saken gjelder et representantforslag om å utsette innføringen av en ny CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse. Forslagsstillerne fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre mente at avgiften ble innført med for kort varsel og uten tilstrekkelige konsekvensutredninger. De fryktet negative konsekvenser for norsk konkurranseevne, spesielt siden tilsvarende prosesser i Europa ofte er unntatt slike avgifter. Forslaget ba om at avgiften ikke skulle tre i kraft før tidligst 1. juli 2026, og at konsekvensene skulle vurderes i revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen viste til at regjeringen allerede hadde annonsert en utsettelse av avgiften til 1. juli 2026 og lovet en redegjørelse for konsekvensene i revidert nasjonalbudsjett. Som følge av dette anså komiteen forslaget som utkvittert, og Stortinget vedtok å ikke vedta selve representantforslaget.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er et virkemiddel stortingsrepresentanter bruker for å fremme politiske saker eller endringer utenom regjeringens egne forslag. Saken ble behandlet i finanskomiteen, som har ansvar for skatte- og avgiftspolitikk.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente regjeringens beslutning om å innføre en ny CO2-avgift for visse industriprosesser ble tatt for raskt, uten tilstrekkelig vurdering av konsekvensene for norsk konkurranseevne og uten forutsigbarhet for de berørte bedriftene.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillernes ønske om en formell utsettelse og konsekvensutredning gjennom Stortingets vedtak, og regjeringens allerede iverksatte utsettelse som gjorde det opprinnelige forslaget overflødig.
Slik har saken utviklet seg
Regjeringen utlyste en utsettelse av avgiften før Stortinget behandlet forslaget, noe som førte til at komiteen anså forslaget som utkvittert.
- 27. februar 2026 · Regjeringens kunngjøring Finansdepartementet annonserte innføring av CO2-avgift for kjemisk reduksjon.
- 3. mars 2026 · Forslag fremmet Representantforslaget ble fremmet i Stortinget.
- 3. mars 2026 · Regjeringens utsettelse Finansdepartementet opplyste at iverksettelsen utsettes til tidligst 1. juli 2026.
- 12. juni 2026 · Komitéinnstilling Finanskomiteen avga innstilling og anbefalte at forslaget ikke vedtas.
- 19. juni 2026 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget.
Balansen mellom behovet for raske klimatiltak og behovet for forutsigbare rammevilkår for konkurranseutsatt industri.
Det viktigste i saken
- Forslaget gjaldt utsettelse av en ny CO2-avgift for industri som bruker naturgass eller LPG.
- Forslagsstillerne ønsket utsettelse til 1. juli 2026 for å sikre konsekvensutredning.
- Regjeringen utsatte selv avgiften til 1. juli 2026 før Stortinget behandlet saken.
- Stortinget vedtok enstemmig å ikke vedta forslaget fordi saken ble ansett som utkvittert.
Mulige konsekvenser
- Industrien får mer tid til å tilpasse seg de nye avgiftskravene.
- Regjeringen må legge frem en konsekvensvurdering av avgiften i revidert nasjonalbudsjett.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Enstemmig vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Enstemmig. Alle partier sluttet seg til komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, da regjeringens utsettelse gjorde forslaget overflødig.
- RødtAnså forslaget som utkvittert.
Komiteen, inkludert Rødt, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025-2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.
- Sosialistisk VenstrepartiAnså forslaget som utkvittert.
Komiteen, inkludert Sosialistisk Venstreparti, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025-2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.
- ArbeiderpartietAnså forslaget som utkvittert.
Komiteen, inkludert Arbeiderpartiet, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025-2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.
- Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og FremskrittspartietØnsket utsettelse av CO2-avgiften.
Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.
- Miljøpartiet De GrønneAnså forslaget som utkvittert.
Komiteen, inkludert Miljøpartiet De Grønne, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025-2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.
- VenstreAnså forslaget som utkvittert.
Komiteen, inkludert Venstre, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025-2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.
Hva betyr det?
Industrien får mer tid til å forberede seg, og myndighetene får tid til å vurdere konsekvensene grundigere før avgiften eventuelt trer i kraft.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av konsekvensvurderingen i revidert nasjonalbudsjett.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Finanskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Anbefale at representantforslaget ikke vedtas.
Begrunnelse: Saken anses som utkvittert fordi regjeringen allerede har utsatt avgiften og varslet konsekvensvurderinger.
Forskjell fra hovedforslaget: Anbefaling om å avvise forslaget.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Enstemmig
Innst. 454 S (2025-2026)
- Innstillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 3. mars 2026 Fremmet
- 5. mars 2026 Komité
- 12. juni 2026 Innstilling
- 19. juni 2026 Debatt
- 19. juni 2026 Votering
- 19. juni 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200063
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200063
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200063