Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 12. mai 2026.
Stortinget avviser strengere krav for statsborgerskap
Stortinget har avvist et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å innføre strengere krav for å få norsk statsborgerskap. Forslaget innebar blant annet krav om ti års botid, høyere språkkrav, troskapsed og selvforsørgelse, samt begrensninger for barn født i utlandet. Stortinget vedtok i stedet komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget.
Representantforslaget fra Fremskrittspartiet tok sikte på å stramme inn kriteriene for å erverve norsk statsborgerskap. Forslagsstillerne ønsket blant annet å øke kravet til botid til ti år, heve språkkravet til B2-nivå, innføre krav om troskapsed, stille krav om selvforsørgelse gjennom lønnsinntekt, og begrense automatisk statsborgerskap for barn født i utlandet. Formålet var å sikre at statsborgerskapet forbeholdes personer med tydelig tilknytning til Norge, god integrering og evne til å forsørge seg selv. Forslaget ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, hvor det ikke fikk flertall. Under voteringen i Stortinget ble forslagene fra Fremskrittspartiet, samt et forslag fra Høyre om å evaluere språkkrav og borgerkontrakt, nedstemt. Et forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om å utrede foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap ble også avvist. Stortinget vedtok til slutt komiteens tilråding om at representantforslaget ikke vedtas, noe som betyr at gjeldende regelverk for statsborgerskap videreføres.
Hva er dette?
Statsborgerloven regulerer hvem som kan bli norsk statsborger og hvilke krav som stilles til blant annet botid, språkkunnskaper, vandel og tilknytning til Norge. Loven forvaltes av myndighetene og skal sikre at statsborgerskapet er en formell bekreftelse på tilhørighet til det norske samfunnet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å stramme inn regelverket fordi de mente dagens regler er for liberale og at statsborgerskapet bør henge høyere som en bekreftelse på integrering og selvforsørgelse.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom Fremskrittspartiet, som ønsket en restriktiv politikk med strengere krav, og de øvrige partiene som i hovedsak mente dagens regelverk balanserer kontroll og integrering på en god måte.
Slik har saken utviklet seg
Ingenting endret seg. Stortinget avviste alle forslag om innstramminger og endringer i statsborgerloven.
- 24. februar 2026 · Forslag fremmet
- 30. april 2026 · Komitéinnstilling
- 12. mai 2026 · Votering
Debatten handlet om avveiningen mellom å stille strenge krav for å sikre integrering og tilhørighet, mot å unngå unødige hindringer for personer som allerede er godt integrerte.
Det viktigste i saken
- Fremskrittspartiet foreslo omfattende innstramminger i statsborgerloven.
- Forslagene inkluderte krav om 10 års botid, B2-språknivå, troskapsed og selvforsørgelse.
- Stortinget avviste alle forslagene om innstramminger.
- Gjeldende regelverk for statsborgerskap videreføres.
Mulige konsekvenser
- Ingen endringer i kravene for å få norsk statsborgerskap.
- Søkere må fortsatt forholde seg til gjeldende krav om botid og språkkunnskaper.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
59 stemte for innstillingen og 41 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
69 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDGKrFV
- Mot innstillingen
- FrP
- Delt
- H 2 for og 12 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 2 for · 12 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP. 29 for, 72 mot i salen
Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning til og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å ha rett på norsk statsborgerskap.
Stemmer i salen: 29 for, 72 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 47 for · 122 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Tilrådingen. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Fremskrittspartiet ønsket en restriktiv politikk, mens øvrige partier mente dagens regelverk balanserer kontroll og integrering.
- RødtAvviser forslagene om innstramminger.
Partiet mener dagens kriterier allerede er strenge og at statsborgerskap henger høyt. De advarer mot å innføre uforholdsmessige hindre for mennesker som har valgt Norge som sitt nye hjemland, og tar avstand fra å bruke Danmark som modell, da de mener dette skaper demokratiske problemer og rettighetsproblemer.
- Sosialistisk VenstrepartiAvviser forslagene om innstramminger.
Partiet mener hensynet til barnets beste må være avgjørende. De motsetter seg forslag som gjør barns statsborgerskap avhengig av dokumentert tilknytning eller samvær, da de mener barn ikke kan holdes ansvarlige for foreldres valg. De anser ytterligere innstramminger som uforholdsmessige.
- ArbeiderpartietAvviser forslagene om innstramminger.
Partiet mener dagens regelverk balanserer kontroll og integrering på en god måte. De argumenterer for at dagens språkkrav (B1) er tilstrekkelig, og at en skjerping til B2 vil ekskludere personer med lav utdanning eller helseutfordringer. De støtter heller ikke endringer i reglene for barn født i utlandet, da de mener barn ikke skal lide under foreldrenes valg.
- SenterpartietØnsker en gjennomgang av vilkårene, men støtter ikke forslagene slik de foreligger.
Partiet mener dagens regelverk må innebære strenge krav, inkludert norskkunnskaper for deltakelse i samfunnet. De mener imidlertid at representantforslaget ikke er godt nok utredet og etterlyser en større, helhetlig gjennomgang av vilkårene for statsborgerskap fra regjeringens side.
- Miljøpartiet De GrønneAvviser forslagene om innstramminger.
Partiet deler ikke premisset om at det er lett å få statsborgerskap i Norge. De mener dagens lovverk er tilstrekkelig strengt og advarer mot å innføre hindre som rammer integrerte mennesker. De er også kritiske til innstramminger for barn født i utlandet, da de mener hensynet til barnets beste må veie tyngst.
- HøyreDeler forslagsstillernes grunnleggende syn, men fremmer egne forslag om borgerkontrakt.
Partiet mener statsborgerskap bør være en æresbevisning som krever reell tilknytning og vilje til å slutte seg til norske verdier. De støtter ikke forslaget om krav til 'samvær' for barn født i utlandet, da de frykter dette kan komme i konflikt med barnekonvensjonen. De viser til sitt eget forslag om en borgerkontrakt som alternativ tilgang.
- FremskrittspartietStøtter forslagene om innstramminger.
Partiet mener dagens regelverk er for mykt og at statsborgerskap må forbeholdes personer med tydelig tilknytning, god integrering og evne til selvforsørgelse. De ønsker strengere krav til botid, språk, vandel, selvforsørgelse og innføring av troskapsed, samt krav om dokumenterbar tilknytning for barn født i utlandet.
Hva betyr det?
Gjeldende krav til botid, språkkunnskaper og selvforsørgelse forblir uendret. Det innføres ingen nye krav om troskapsed eller endringer i reglene for barn født i utlandet.
Hva skjer videre
Det er ingen videre oppfølging av dette forslaget, da det ble avvist.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning til og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å ha rett på norsk statsborgerskap.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for alle: minimum ti års botid bestå språkprøve på minimum B2-nivå bestå prøve om grunnleggende norske verdier avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark En søker kan aldri få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager. Ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende regelverk med karenstid.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen å ha en lønnsinntekt på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Utrede og fremme forslag til en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap.
Begrunnelse: Ønske om rettssikkerhet for borgere.
Forskjell fra hovedforslaget: Et alternativt forslag knyttet til statsborgerloven.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Votering 27523
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Høyre
Foreslått av: Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Evaluere språkkrav (B1 til B2), redusere fritaksgrunner for prøver, stille krav om manglende gjeld til det offentlige og vurdere konsekvenser av brudd på integreringskontrakt.
Begrunnelse: Ønske om å stille tydeligere krav til tilknytning og forpliktelser.
Forskjell fra hovedforslaget: Et alternativt forslag med delvis overlappende målsetninger.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27522
- Forslag nr. 5 på vegne av H. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 24. feb. 2026 Fremmet
- 26. feb. 2026 Komité
- 30. apr. 2026 Innstilling
- 7. mai 2026 Debatt
- 12. mai 2026 Votering
- 12. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200050
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200050
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200050