Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 9. april 2026.

Fylkeskommunen består som forvaltningsnivå

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om avvikling av fylkeskommunen

Foreslått av FrP Bjørn Larsen, Dagfinn Henrik Olsen, Erlend Wiborg og 4 til

Kort fortalt

Stortinget har avvist et forslag fra Fremskrittspartiet om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Forslagsstillerne ønsket å fjerne fylkeskommunen for å redusere byråkrati og administrative kostnader, men flertallet i Stortinget stemte for å beholde dagens struktur med tre forvaltningsnivåer.

Fylkeskommunen er et regionalt forvaltningsnivå i Norge som har ansvar for oppgaver som videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtransport og regional planlegging. Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Forslagsstillerne mente at fylkeskommunen bidrar til økt byråkrati, uklare ansvarslinjer og unødvendige administrative kostnader, og at oppgavene enten kan løses bedre av kommunene eller mer effektivt av staten. De foreslo derfor at regjeringen skulle legge frem en forpliktende tidsplan for avvikling. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, understreket viktigheten av nærhetsprinsippet i kommuneloven, som sier at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til forvaltningsnivået nærmest innbyggerne. De mente at fylkeskommunen har ansvar for krevende oppgaver som krever regional samordning og spesialisert fagkompetanse, og at det ikke er naturlig å behandle spørsmål om endringer i forvaltningsnivåer uten grundige utredninger. Stortinget vedtok å ikke gå videre med forslaget.

Hva er dette?

Fylkeskommunen er et folkevalgt forvaltningsnivå mellom staten og kommunene. Det har ansvar for regionale oppgaver som videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtransport, tannhelsetjenester og regional utvikling.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å fjerne et forvaltningsnivå de mener er overflødig, for å redusere byråkrati og administrative kostnader, samt for å flytte oppgaver til nivåer de mener er mer effektive eller nærmere innbyggerne.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom de som ønsker å fjerne fylkeskommunen for å forenkle forvaltningen og redusere byråkrati, og de som mener fylkeskommunen er nødvendig for regional samordning og nærhet til innbyggerne.

Slik har saken utviklet seg

Saken ble behandlet i Stortinget etter forslag fra Fremskrittspartiet. Stortinget vedtok å avvise forslaget, slik at fylkeskommunen består.

  1. 24. februar 2026 · Forslag fremmet
  2. 26. mars 2026 · Komitéinnstilling
  3. 9. april 2026 · Votering

En avvikling ville ifølge flertallet ført til et stort press på kommuner for sammenslåing og sentralisering av tjenester, mens forslagsstillerne mente det ville redusert byråkrati.

Det viktigste i saken

  • Fremskrittspartiet foreslo å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.
  • Forslaget ble begrunnet med ønske om mindre byråkrati og mer effektiv forvaltning.
  • Flertallet i Stortinget stemte mot forslaget og ønsker å beholde fylkeskommunen.
  • Flertallet vektla nærhetsprinsippet og behovet for regional samordning.

Mulige konsekvenser

  • Fylkeskommunen fortsetter som før med sine nåværende oppgaver.
  • Debatten om forvaltningsnivåer vil sannsynligvis fortsette i norsk politikk.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

57 stemte for innstillingen og 43 mot. 69 var ikke til stede.

Voteringen

Tilrådingen Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

57 for innstillingen
43 mot innstillingen

69 ikke til stede

For innstillingen
RSVApSpMDGKrFV
Mot innstillingen
HFrP

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.  43 for, 57 mot i salen

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 legge frem en forpliktende tidsplan for avvikling av fylkeskommunen.

Stemmer i salen: 43 for, 57 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 71 for · 98 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Tilrådingen. Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Konflikten står mellom de som ønsker å fjerne fylkeskommunen for å forenkle forvaltningen og redusere byråkrati.

  • Rødt
    Ønsker ikke å avvikle fylkeskommunen.

    Mener fylkeskommunen er viktig for lokaldemokratiet og at en avvikling vil føre til sentralisering og byråkratisering. Påpeker også at det er uforsvarlig å initiere en ny reform før den forrige kommunereformen er evaluert.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Ønsker ikke å avvikle fylkeskommunen.

    Mener tre forvaltningsnivåer sikrer kort avstand mellom folkevalgte og innbyggere. Frykter at en nedleggelse vil flytte makt fra folkevalgte til byråkratiet og tvinge frem uønskede kommunesammenslåinger.

  • Arbeiderpartiet
    Ønsker ikke å avvikle fylkeskommunen.

    Viser til nærhetsprinsippet og behovet for regional samordning og spesialisert fagkompetanse for oppgaver som går på tvers av kommunegrenser. Mener endringer i forvaltningsnivåer krever grundige utredninger og involvering av berørte parter.

  • Senterpartiet
    Ønsker ikke å avvikle fylkeskommunen.

    Mener fylkeskommunen er nødvendig for å opprettholde nærhet mellom folkevalgte og innbyggere. Argumenterer for at en avvikling vil føre til sentralisering, stort press på kommunesammenslåinger og overkjøring av lokaldemokratiet.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Ønsker ikke å avvikle fylkeskommunen.

    Ønsker å videreføre fylkeskommunen og styrke dens rolle, spesielt knyttet til regional planlegging av næringsarealer.

  • Høyre
    Støtter forslaget om avvikling, men etterlyser en mer konkret plan.

    Er positive til å gå fra tre til to forvaltningsnivåer, men mener en avvikling forutsetter en grundig oppgavegjennomgang og styrking av kommunene. De mener Fremskrittspartiets forslag er for lite konkret sammenlignet med deres egne forslag.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.

    Mener fylkeskommunen er et unødvendig forvaltningsnivå som bidrar til byråkrati, uklare ansvarslinjer og unødvendige kostnader. De mener oppgavene bør overføres til kommuner eller staten, og at en avvikling vil styrke lokaldemokratiet og tjenestetilbudet.

Hva betyr det?

Fylkeskommunen fortsetter som før. Det blir ingen endringer i ansvarsfordelingen for tjenester som videregående skole eller fylkesveier.

Hva skjer videre

Debatten om forvaltningsnivåer og oppgavefordeling mellom stat, fylke og kommune vil sannsynligvis fortsette i fremtidige politiske prosesser.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen fremme forslag om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.

    Begrunnelse: Ønske om å redusere byråkrati og administrative kostnader.

    Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslag.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Dokument 8:126 S (2025-2026)

    • Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. Votering 27204 · 9. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 43 for, 57 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen legge frem en forpliktende tidsplan for avvikling av fylkeskommunen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

    Begrunnelse: Sikre en forsvarlig overgang ved avvikling.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag til hovedforslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Dokument 8:126 S (2025-2026)

    • Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. Votering 27204 · 9. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 43 for, 57 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 24. feb. 2026 Fremmet
  2. 26. feb. 2026 Komité
  3. 26. mars 2026 Innstilling
  4. 9. apr. 2026 Debatt
  5. 9. apr. 2026 Votering
  6. 9. apr. 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200048
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder