Hopp til innhold

Vedtatt - 70 for, 29 mot i Stortinget 1. juli 2026.

Nye kjønnsnøytrale titler i politiet og rettsvesenet

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)

Foreslått av regjeringen

Kort fortalt

Stortinget har vedtatt å endre en rekke lover for å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler og betegnelser i politiet og rettsvesenet. Endringene innebærer blant annet at uttrykk som politimann og namsmann erstattes med kjønnsnøytrale alternativer som polititjenesteperson og namsfogd. Fremskrittspartiet stemte mot forslaget med henvisning til politiets bemanningssituasjon.

Stortinget har vedtatt endringer i politiloven, tvangsfullbyrdelsesloven og flere andre lover for å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler og betegnelser. Dette er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra 2019 om å sikre kjønnsnøytrale titler i statlig virksomhet. I praksis betyr dette at uttrykk som politimann og polititjenestemann erstattes med polititjenesteperson, og at namsmann erstattes med namsfogd. Endringene er i hovedsak språklige og tekniske, og departementet har vurdert at de ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Fremskrittspartiet stemte mot forslaget. De mente at regjeringen prioriterte feil ved å bruke tid på språklige endringer i en tid der politiet står i en bemanningskrise, og at ressursene burde vært brukt på å styrke politiets operative evne og oppklaringsprosent i stedet.

Hva er dette?

Dette er en lovendring som oppdaterer språkbruken i norsk lovverk for å gjøre yrkestitler og betegnelser i politiet og rettsvesenet kjønnsnøytrale. Lovverket regulerer blant annet politiets organisering, tvangsfullbyrdelse av krav og domstolenes saksbehandling.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å oppfylle et anmodningsvedtak fra Stortinget om å sikre kjønnsnøytrale titler i alle statlige virksomheter, og for å forenkle begrepsbruken i lovverket.

Hovedkonflikt

Striden sto om prioritering av ressurser. Mens flertallet mente endringene var en nødvendig og teknisk oppfølging av Stortingets vedtak, mente Fremskrittspartiet at regjeringen burde prioritert politiets bemanning og operative evne fremfor språklige endringer.

Slik har saken utviklet seg

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 1. juni 2026, noe som innebærer at de foreslåtte språklige endringene i en rekke lover nå er vedtatt.

  1. 30. april 2019 · Anmodningsvedtak Stortinget vedtok å be regjeringen sørge for kjønnsnøytrale titler i statens virksomheter.
  2. 13. februar 2026 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 35 L (2025-2026) med forslag om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
  3. 12. mai 2026 · Komitébehandling Justiskomiteen avga sin innstilling (Innst. 294 L), der et flertall støttet forslaget.
  4. 1. juni 2026 · Vedtak Stortinget vedtok lovendringene.

Debatten handlet om hvorvidt det er forsvarlig å bruke administrative ressurser på språklige oppdateringer når politiet opplever bemanningsutfordringer.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har vedtatt å innføre kjønnsnøytrale titler i politiet og rettsvesenet.
  • Endringene er i hovedsak språklige og tekniske, og innebærer ingen realitetsendringer.
  • Fremskrittspartiet stemte mot forslaget med henvisning til politiets bemanningssituasjon.
  • Lovendringene følger opp et anmodningsvedtak fra 2019.

Mulige konsekvenser

  • Lovverket blir mer kjønnsnøytralt i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
  • Ingen praktiske endringer for politiets operative arbeid eller organisering.

Hva skjedde

Vedtatt - 70 for, 29 mot.

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.

70 stemte for og 29 mot. 70 var ikke til stede.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
70 for
29 mot

70 ikke til stede

For
RSVApSpMDGKrFVH
Mot
FrP

Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.

Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.
Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende

Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Striden sto om prioritering av ressurser. Mens flertallet mente endringene var en nødvendig og teknisk oppfølging av Stortingets vedtak.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter forslaget

    Partiet mener endringene er av språklig og teknisk karakter for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om kjønnsnøytrale titler. De avviser at forslaget går på bekostning av politiets operative ressurser eller bemanning.

  • Senterpartiet
    Støtter forslaget

    Partiet mener endringene er terminologiske og kostnadseffektive. De understreker at det ikke foreligger noe motsetningsforhold mellom å innføre kjønnsnøytralt lovspråk og arbeidet med å styrke politiets kapasitet.

  • Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
    Støtter forslaget

    Partiet støtter regjeringens forslag, som de viser til er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak og i hovedsak av språklig og teknisk karakter.

  • Høyre
    Støtter forslaget

    Partiet støtter regjeringens forslag, da de vurderer endringene som språklige og tekniske oppdateringer uten realitetsendringer av betydning.

  • Fremskrittspartiet
    Stemmer mot forslaget

    Partiet mener prioriteringen er feilslått i en tid med bemanningskrise i politiet. De mener ressurser bør brukes på operative oppgaver og bemanning fremfor kjønnsnøytrale titler, og kritiserer regjeringen for manglende oppfølging av langtidsplaner for politiet.

Hva betyr det?

Titler i lovverket endres til kjønnsnøytrale former. Dette er en formell språklig oppdatering uten praktisk betydning for politiets operative oppgaver eller innbyggernes rettigheter.

Hva skjer videre

Ingen videre oppfølging er nødvendig da loven er vedtatt.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Komiteens tilråding

    Foreslått av: Justiskomiteen

    Hva forslaget ville gjøre: Endre en rekke lover for å innføre kjønnsnøytrale betegnelser.

    Begrunnelse: Oppfølging av anmodningsvedtak om kjønnsnøytrale titler.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve lovforslaget som ble vedtatt.

    Komiteens tilråding ble vedtatt.

    Støtte: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Fremskrittspartiet

    Innst. 294 L (2025-2026)

    • Innstillingens tilråding Votering 27829 · 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 72 for, 29 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 13. feb. 2026 Fremmet
  2. 24. feb. 2026 Komité
  3. 12. mai 2026 Innstilling
  4. 1. juni 2026 1. behandling
  5. 8. juni 2026 2. behandling
  6. 1. juli 2026 Lov
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200047
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Første behandling Første behandling
  5. Votering etter første behandling Stortinget sak 200047
  6. Andre behandling Andre behandling
  7. Lovvedtak Lovvedtak

Kilder