Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 21. april 2026.
Stortinget ber om strengere sikkerhetsregler for forskning
Stortinget har vedtatt å styrke arbeidet med forskningssikkerhet for å møte et skjerpet trusselbilde. Vedtaket innebærer at regjeringen skal vurdere endringer i sikkerhetsloven, strengere krav til personellsikkerhet og begrensninger for søkere fra risikoland til sensitive teknologier. Forslag om mer omfattende, generelle forbud ble avvist.
Saken gjelder forskningssikkerhet, som handler om å beskytte norsk forskning, teknologi og kunnskapsmiljøer mot uønsket påvirkning, spionasje eller teknologioverføring fra fremmede stater. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket nasjonale regler som blant annet ville innebære forbud mot forskningssamarbeid med land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, samt utelukke søkere fra risikoland til sensitive teknologier. Stortinget har nå vedtatt et forslag fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som ber regjeringen styrke arbeidet med forskningssikkerhet. Dette innebærer at regjeringen skal vurdere om sikkerhetsloven bør endres, om kravene til personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens virkeområde bør strammes inn, og om det er behov for ytterligere begrensninger for søkere fra risikoland til stillinger innen sensitive teknologier. Regjeringen er bedt om å komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte. De mest inngripende forslagene fra Fremskrittspartiet om generelle forbud ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
Forskningssikkerhet er et begrep for tiltak som skal hindre at sensitiv kunnskap, teknologi eller forskningsdata kommer på avveie eller blir misbrukt av fremmede stater. Dette inkluderer vurderinger av hvem som får tilgang til laboratorier, datasystemer og forskningsprosjekter, samt hvem som ansettes i stillinger som involverer sensitiv teknologi.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens regelverk og praksis ikke er tilstrekkelig for å håndtere det skjerpede trusselbildet fra fremmede stater, som i økende grad retter seg mot norske forsknings- og teknologimiljøer.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket strenge, nasjonale forbud mot samarbeid og ansettelser basert på nasjonalitet, og de som mente at slike tiltak ville skade norsk forsknings åpenhet og internasjonale konkurransekraft.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste de mest omfattende forslagene om generelle forbud, men vedtok et kompromiss som pålegger regjeringen å vurdere strengere sikkerhetskrav og regelverksendringer.
- 12. februar 2026 · Forslag fremmet
- 24. mars 2026 · Komitébehandling
- 21. april 2026 · Votering
Det er en avveining mellom behovet for nasjonal sikkerhet og ønsket om å opprettholde et åpent, internasjonalt forskningssamarbeid som er nødvendig for norsk kunnskapsutvikling.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å styrke arbeidet med forskningssikkerhet.
- Regjeringen skal vurdere endringer i sikkerhetsloven og strengere krav til personellsikkerhet.
- Forslag om generelle forbud mot forskningssamarbeid og opptak basert på nasjonalitet ble avvist.
- Vedtaket legger vekt på en helhetlig tilnærming som balanserer nasjonal sikkerhet med akademisk frihet.
Mulige konsekvenser
- Økt fokus på sikkerhetsvurderinger ved norske forskningsinstitusjoner.
- Mulige endringer i sikkerhetsloven og forskrifter knyttet til personellsikkerhet.
- Strammere kontroll med ansettelser innenfor sensitive teknologifelt.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
62 stemte for innstillingen og 39 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApMDGH
- Mot innstillingen
- SpKrFV
- Delt
- FrP 1 for og 28 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 1 for · 28 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp, KrF og V. 46 for, 53 mot i salen
Stortinget ber regjeringen sørge for at de norske sikkerhetstjenestene ressurssetter og prioriterer arbeidet med forskningssikkerhet, og at tjenestenes samarbeid og informasjonsutveksling med universitets- og høgskolesektoren styrkes.
Stemmer i salen: 46 for, 53 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 74 for · 95 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket strenge, nasjonale forbud mot samarbeid og ansettelser basert på nasjonalitet.
- Rødt og Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg forslagene om generelle forbud og kategoriske begrensninger basert på nasjonalitet.
Partiet støtter regjeringens utgangspunkt om at forskningssystemet må være så åpent som mulig. De viser til at det er viktig å opprettholde prinsippet om at ingen mister sikkerhetsklarering utelukkende på bakgrunn av nasjonalitet, og at eksisterende rutiner og sikkerhetsklarering er tilstrekkelig.
- ArbeiderpartietMotsetter seg forslagene om generelle forbud og kategoriske begrensninger basert på nasjonalitet.
Partiet mener forskningssystemet må være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig. De viser til at det allerede finnes gode rutiner i akademia, at sikkerhetsklarering håndterer stillinger med sikkerhetsbehov, og at det vil være svært alvorlig å stenge Norge ute fra globalt kunnskapssamarbeid.
- Senterpartiet og Kristelig FolkepartiØnsker en helhetlig tilnærming til forskningssikkerhet, men avviser generelle forbud basert på nasjonalitet.
Partiet mener dagens regelverk er for dårlig tilpasset trusselbildet. De støtter forslag om å styrke forskningssikkerheten, vurdere endringer i sikkerhetsloven og stramme inn personellsikkerheten, men mener kategoriske forbud basert på nasjonalitet vil ha negative konsekvenser for norsk forskning.
- VenstreØnsker en helhetlig tilnærming til forskningssikkerhet, men avviser generelle forbud basert på nasjonalitet.
Partiet tar etterretningstrusselen på alvor og støtter forslag om å styrke sikkerhetstjenestenes ressursbruk og informasjonsutveksling. De mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig med generelle forbud eller kategoriske begrensninger basert på nasjonalitet.
- HøyreØnsker en helhetlig tilnærming til forskningssikkerhet, men avviser generelle forbud basert på nasjonalitet.
Partiet mener dagens virkemidler er utilstrekkelige, men understreker at Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid. De foreslår derfor å styrke arbeidet med forskningssikkerhet, vurdere endringer i sikkerhetsloven og stramme inn personellsikkerheten, fremfor kategoriske nasjonalitetsbaserte forbud.
- FremskrittspartietStøtter forslagene om å avslutte forskningssamarbeid med visse land og innføre utelukkelse av søkere og studenter fra risikoland.
Partiet mener dagens situasjon preges av naivitet og handlingslammelse. De argumenterer for at nasjonale, forpliktende regler må etableres for å beskytte nasjonal sikkerhet mot etterretningstrusler fra land som Kina, Iran, Nord-Korea og Russland.
Hva betyr det?
Regjeringen skal vurdere endringer i sikkerhetsloven, strengere krav til personellsikkerhet og begrensninger for søkere fra risikoland til sensitive teknologier.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging av vedtaket, spesielt vurderingene knyttet til endringer i sikkerhetsloven og nye krav til personellsikkerhet.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at de norske sikkerhetstjenestene ressurssetter og prioriterer arbeidet med forskningssikkerhet, og at tjenestenes samarbeid og informasjonsutveksling med universitets- og høgskolesektoren styrkes.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 12 mot), Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre (splittet: 1 for, 12 mot), Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa avslutte forskingssamarbeid med land som Noreg ikkje har tryggleikspolitisk samarbeid med, og som norske tryggleikstenester meiner kan utgjere ein særleg etterretningstrussel mot Noreg.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 - 4 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa utforme klare reglar som utelukkar søkjarar frå risikoland til alle stillingar innan sensitive teknologiar og til stillingar som krev tryggleiksklarering.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 - 4 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa utforme klare reglar som utelukkar studentar frå risikoland frå studiar innan sensitive teknologiar.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 - 4 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen styrke arbeidet med forskningssikkerhet, vurdere endringer i sikkerhetsloven, stramme inn krav til personellsikkerhet og begrense søkere fra risikoland til sensitive teknologier.
Begrunnelse: Dagens virkemidler er i for liten grad tilpasset det skjerpede trusselbildet.
Forskjell fra hovedforslaget: Et kompromissforslag som ber om utredning og tiltak fremfor umiddelbare forbud.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27321
- Forslag nr. 5 på vegne av H, Sp og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 12. feb. 2026 Fremmet
- 24. feb. 2026 Komité
- 24. mars 2026 Innstilling
- 14. apr. 2026 Debatt
- 21. apr. 2026 Votering
- 21. apr. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200045
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200045
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200045