Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 7. mai 2026.

Stortinget sier nei til nytt utvalg for å evaluere kommunereformen

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om å evaluere kommunereformen

Foreslått av R Bjørnar Moxnes, Hanne Beate Stenvaag

Kort fortalt

Stortinget har avvist et forslag om å nedsette et offentlig utvalg for å evaluere kommunereformen. Forslagsstillerne ønsket en helhetlig gjennomgang av reformens konsekvenser, inkludert sentralisering av tjenester. Flertallet i Stortinget mener behovet for kunnskap allerede ivaretas gjennom regjeringens planlagte forsknings- og utredningsoppdrag.

Kommunereformen var en omfattende endring av kommunestrukturen i Norge som ble avsluttet 1. januar 2020, der antall kommuner ble redusert fra 428 til 354. Representantforslaget fra Rødt tok til orde for å oppnevne et offentlig utvalg for å evaluere alle sider ved denne reformen, med et særlig blikk på hvordan tjenestetilbudet har blitt påvirket i de nye, sammenslåtte kommunene. Forslagsstillerne mente at det manglet et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om de samfunnsmessige konsekvensene av reformen. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, mente imidlertid at et nytt utvalg ville føre til overlappende arbeid og unødvendig ressursbruk. De viste til at regjeringen allerede har varslet utlysning av et forsknings- og utredningsoppdrag for å evaluere reformen, og at dette vil gi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Stortinget vedtok derfor å ikke gå videre med forslaget om et eget utvalg.

Hva er dette?

Kommunereformen var en nasjonal politisk prosess for å slå sammen kommuner til større enheter, med mål om å skape mer robuste kommuner med bedre tjenesteyting. Saken gjelder et representantforslag, som er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringen, for å få Stortinget til å ta stilling til en spesifikk politisk sak.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å tette kunnskapshullet om hvordan kommunereformen har påvirket samfunnet, da de mente reformen ikke var tilstrekkelig evaluert til tross for store endringer i kommunestrukturen.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket en grundig, offentlig utvalgsutredning for å sikre en uavhengig evaluering, og de som mente at regjeringens planlagte forskningsoppdrag var tilstrekkelig og at et utvalg ville være unødvendig dobbeltarbeid.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har formelt avvist forslaget om et offentlig utvalg. Regjeringens planlagte prosess med utlysning av forskningsoppdrag forblir den gjeldende strategien for evaluering.

  1. 12. februar 2026 · Forslag fremmet
  2. 28. april 2026 · Komitéinnstilling
  3. 7. mai 2026 · Votering

Valget sto mellom å etablere et nytt, dedikert utvalg for å sikre en bred evaluering, eller å stole på regjeringens planlagte forskningsutlysning for å unngå overlappende mandater og ressursbruk.

Det viktigste i saken

  • Representantforslag om å evaluere kommunereformen ble fremmet av Rødt.
  • Forslaget innebar å nedsette et offentlig utvalg for å evaluere alle sider ved reformen.
  • Flertallet i Stortinget avviste forslaget med henvisning til at regjeringen allerede har planlagt en evaluering gjennom forskningsoppdrag.
  • Stortinget vedtok komiteens tilråding om å ikke vedta representantforslaget.

Mulige konsekvenser

  • Evalueringen av kommunereformen vil skje gjennom regjeringens planlagte forsknings- og utredningsoppdrag i stedet for gjennom et eget offentlig utvalg.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

83 stemte for innstillingen og 16 mot. 70 var ikke til stede.

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra SV, Sp og R Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

83 for innstillingen
16 mot innstillingen

70 ikke til stede

For innstillingen
ApMDGKrFVFrP
Mot innstillingen
RSVSp
Delt
H 13 for og 1 mot

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 13 for · 1 mot · 10 fraværende
  • FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra SV, Sp og R. Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket en grundig, offentlig utvalgsutredning for å sikre en uavhengig evaluering.

  • Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
    Støtter forslaget om et offentlig utvalg.

    Partiet mener det mangler et helhetlig kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av kommunereformen. De mener en NOU-utredning er nødvendig for å belyse sentralisering av tjenester og andre svakheter ved reformen som ikke dekkes av regjeringens planlagte evaluering.

  • Arbeiderpartiet
    Ønsker ikke å vedta forslaget.

    Partiet støtter intensjonen om en evaluering, men mener at regjeringens planlagte prosess med offentlig utlysning av et forsknings- og utredningsoppdrag er en bedre måte å gjennomføre evalueringen på enn det som foreslås.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Ønsker ikke å vedta forslaget.

    Partiet deler forslagsstillernes intensjon om evaluering, men mener at regjeringens planlagte prosess med offentlig utlysning av et forsknings- og utredningsoppdrag er en bedre måte å gjennomføre evalueringen på enn det som foreslås.

  • Høyre og Fremskrittspartiet
    Ønsker ikke å vedta forslaget.

    Partiet mener kunnskapsbehovet allerede ivaretas gjennom en nedsatt kommunekommisjon og departementets planlagte forsknings- og utredningsoppdrag. De anser et nytt utvalg som unødvendig ressursbruk med overlappende mandater.

Hva betyr det?

Det blir ikke opprettet et eget offentlig utvalg for å granske kommunereformen. Evalueringen vil i stedet skje gjennom ordinære forsknings- og utredningsoppdrag initiert av departementet.

Hva skjer videre

Hvordan regjeringens utlyste forsknings- og utredningsoppdrag vil bli utformet og hvilke konklusjoner det vil gi om kommunereformens effekter.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å evaluere alle sider ved kommunereformen.

    Begrunnelse: Det mangler et kunnskapsgrunnlag om de samfunnsmessige konsekvensene av reformen.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er det opprinnelige forslaget fra representantene.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne

    Votering 27474

    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra SV, Sp og R Votering 27474 · 7. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 83 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde

  • Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen sørge for at en evaluering ser på sentralisering av tilbud og tjenester innad i sammenslåtte kommuner.

    Begrunnelse: Det er behov for å belyse konsekvensene for tjenestetilbudet i de nye kommunene.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag til det opprinnelige forslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne

    Votering 27474

    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra SV, Sp og R Votering 27474 · 7. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 83 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 12. feb. 2026 Fremmet
  2. 24. feb. 2026 Komité
  3. 28. apr. 2026 Innstilling
  4. 5. mai 2026 Debatt
  5. 7. mai 2026 Votering
  6. 7. mai 2026 Avgjort
  2. Referert Referert
  3. Sendt komité Stortinget sak 200044
  4. Høringsfrist Høringsfrist
  5. Høring Høring
  6. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder