Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 5. mai 2026.
Stortinget ber regjeringen evaluere strandsone-regler
Stortinget har behandlet et representantforslag om å endre strandsonepolitikken. Forslagsstillerne ønsket et tydeligere skille mellom nedbygd og ubebygd areal for å forenkle forvaltningen. Stortinget vedtok å be regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven, med særlig vekt på Høyesteretts praksis og lokaldemokratiet.
Strandsonen er området langs sjøen, vanligvis definert som 100-metersbeltet, hvor det som hovedregel er byggeforbud for å sikre allmennhetens tilgang og bevare naturverdier. Representantforslaget fra Høyre tok til orde for å endre regelverket slik at det ble et tydeligere skille mellom allerede nedbygde eller privatiserte områder og ubebygde områder. Forslagsstillerne mente at dagens strenge praksis, forsterket av en lovendring i 2021 og nyere rettspraksis, begrenser kommunenes mulighet til å gjøre lokale vurderinger i dispensasjonssaker. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ønsket å videreføre det generelle byggeforbudet og mente at dagens statlige planretningslinjer gir et godt grunnlag for differensiert forvaltning. Stortinget endte med å vedta et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet om at regjeringen skal evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven, med særlig vekt på Høyesteretts praksis og hvordan dette har påvirket lokaldemokratiet.
Hva er dette?
Strandsonen er et område langs sjøen, ofte 100-metersbeltet, hvor det er strenge restriksjoner på bygging for å ivareta natur, friluftsliv og allmennhetens tilgang. Plan- og bygningsloven regulerer dispensasjoner fra dette byggeforbudet, og statlige planretningslinjer gir føringer for hvordan kommunene skal forvalte disse områdene.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens forvaltning av strandsonen, særlig etter lovendringen i 2021, har blitt for rigid og juridisk fokusert, noe som overstyrer lokale politiske vurderinger og hindrer utvikling i kommunene.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å gi kommunene større lokalt handlingsrom i dispensasjonssaker og ønsket om å opprettholde et strengt, nasjonalt vern av strandsonen for å hindre nedbygging.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven § 19-2, noe som er et steg mot å vurdere om dagens strenge praksis bør justeres.
- 12. februar 2026 · Forslag fremmet
- 28. april 2026 · Innstilling
- 5. mai 2026 · Votering
Å gi kommunene mer makt i dispensasjonssaker kan føre til mer lokal tilpasning, men risikerer også økt nedbygging av strandsonen, som er en nasjonal fellesressurs.
Det viktigste i saken
- Stortinget har behandlet et representantforslag om en klarere strandsonepolitikk.
- Forslagsstillerne ønsket et tydeligere skille mellom nedbygd og ubebygd areal for å gi kommunene mer handlingsrom.
- Stortinget vedtok å be regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven.
- Flertallet ønsket å videreføre det generelle byggeforbudet i strandsonen.
Mulige konsekvenser
- Evalueringen kan føre til at regjeringen foreslår endringer i plan- og bygningsloven eller statlige planretningslinjer.
- Kommunene kan få et bedre kunnskapsgrunnlag for sin forvaltning av strandsonen.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
58 stemte for innstillingen og 42 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
69 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDGKrFV
- Mot innstillingen
- FrP
- Delt
- H 1 for og 13 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 1 for · 13 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 2 på vegne av FrP og H. 47 for, 54 mot i salen
Stortinget ber regjeringen sørge for endringer i relevant regelverk, slik at det blir et tydeligere skille mellom nedbygget og privatisert areal og ubebygget areal i strandsoneforvaltningen, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag ved behov.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom ønsket om å gi kommunene større lokalt handlingsrom i dispensasjonssaker og ønsket om å opprettholde et strengt, nasjonalt vern av strandsonen for å hindre nedbygging.
- RødtMotsetter seg liberalisering av strandsonevernet og støtter gjeldende rett.
Understreker at strandsonen er en sårbar fellesressurs og mener at forslaget om et nytt rettslig skille vil kunne uthule byggeforbudet og føre til økt privatisering.
- Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg liberalisering av strandsonevernet og støtter gjeldende rett.
Legger vekt på å stanse nedbygging av natur og motvirke privatisering. Mener dagens utfordringer bør løses gjennom bedre planarbeid og veiledning, ikke regelverksendringer som åpner for lettere dispensasjoner.
- ArbeiderpartietØnsker å videreføre det generelle byggeforbudet og avviser forslaget om et nytt skille i regelverket.
Mener dagens regelverk gir et godt grunnlag for differensiert forvaltning og at forslaget om et nytt skille kan skape nye utfordringer for strandsonens verdi for allmennheten.
- SenterpartietØnsker en mer funksjonell strandsoneforvaltning og evaluering av dispensasjonsreglene.
Partiet er internt delt i saken: De støtter i hovedsak videreføring av byggeforbudet, men mener samtidig at dagens regelverk er for strengt og overkjører lokalt selvstyre, og foreslår derfor en mer funksjonell tilnærming.
- Miljøpartiet De GrønneMotsetter seg liberalisering av strandsonevernet og støtter gjeldende rett.
Vektlegger arealnøytralitet og allmennhetens tilgang. Mener at dagens regelverk og høyesterettspraksis gir nødvendige rammer for å beskytte strandsonen mot nedbygging.
- HøyreØnsker et tydeligere skille mellom nedbygd/privatisert areal og ubebygd areal i strandsoneforvaltningen.
Mener dagens regelverk er for rigid og at terskelen for dispensasjoner i allerede nedbygde områder er for høy, noe som hindrer kurante tiltak og svekker lokaldemokratiet.
- FremskrittspartietØnsker endringer i regelverket for å gi kommunene større handlingsrom og evaluering av dispensasjonspraksis.
Mener Høyesteretts praksis og lovendringer fra 2021 har gjort dispensasjoner for vanskelige, noe som overfører makt fra folkevalgte til statlige jurister og svekker lokaldemokratiet.
Hva betyr det?
Regjeringen må nå evaluere hvordan 2021-endringen i plan- og bygningsloven har fungert, noe som gir et kunnskapsgrunnlag for fremtidige diskusjoner om kommunenes handlingsrom i strandsonen.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging av evalueringen og om dette vil føre til forslag om lovendringer i plan- og bygningsloven.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven § 19-2.
Begrunnelse: For å se hvordan lovendringen og Høyesteretts praksis har påvirket lokaldemokratiet.
Forskjell fra hovedforslaget: Et alternativt forslag som fokuserer på evaluering fremfor umiddelbar regelverksendring.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27436
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for endringer i relevant regelverk, slik at det blir et tydeligere skille mellom nedbygget og privatisert areal og ubebygget areal i strandsoneforvaltningen, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag ved behov.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa fremje forslag om at plan- og bygningslova § 19-2 blir endra slik at vurderinga av nasjonale og regionale interesser ikkje er eit absolutt sperrevilkår, men eit moment i ei samla politisk vurdering.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa foreslå lovendringar som gjer at kommunane sine politiske vurderingar blir overordna statsforvaltaren sine rettslege tolkingar i dispensasjonssaker.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Senterpartiet
Foreslått av: Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner har mulighet til å fastsette en funksjonell strandsonelinje i sin forvaltning i et 100-metersbelte i strandsone mot sjø og vassdrag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 på vegne av Sp. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 10. feb. 2026 Fremmet
- 12. feb. 2026 Komité
- 28. apr. 2026 Innstilling
- 5. mai 2026 Debatt
- 5. mai 2026 Votering
- 5. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200032
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200032
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200032