Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 21. april 2026.
Ingen nye nasjonale krav om mer frilek i skolen
Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre mer frilek og fysisk aktivitet i grunnskolen. Forslagsstillerne ønsket blant annet timeplanfestet frilek på 1. trinn og prøveprosjekter uten tradisjonell klasseromsundervisning, men flertallet mente at dagens læreplaner allerede gir tilstrekkelig handlingsrom for variert undervisning og lek.
Representantforslaget handlet om å endre skolehverdagen for de yngste elevene i grunnskolen for å gi mer rom for lek og fysisk aktivitet. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket blant annet å innføre timeplanfestet frilek på 1. trinn, starte prøveprosjekter uten tradisjonell klasseromsundervisning, og avvikle kartleggingsprøver for 1. klasse. Målet var å motvirke en utvikling der skolehverdagen for de minste barna har blitt for stillesittende og teoretisk. Stortinget valgte å ikke vedta forslaget. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen pekte på at læreplanene allerede gir skoler og kommuner stort handlingsrom til å organisere undervisningen variert, og at Stortinget nylig har økt muligheten for å omdisponere timer mellom fag. Flere partier uttrykte bekymring for at nasjonale krav om for eksempel timeplanfestet frilek ville føre til økt detaljstyring og svekke lærernes pedagogiske handlingsrom.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som Stortinget skal ta stilling til. I dette tilfellet ble forslaget behandlet i utdannings- og forskningskomiteen før det ble lagt frem for votering i Stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at skolehverdagen for de yngste barna har blitt for preget av stillesitting og teoretisk undervisning, og at dette går utover barnas trivsel, helse og læring.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket nasjonale krav for å sikre mer lek og aktivitet, og de som mente at slike krav ville føre til uønsket detaljstyring av lærernes pedagogiske arbeid.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste forslaget, slik at ingen nye nasjonale krav om frilek eller endringer i klasseromsundervisning ble innført.
- 3. februar 2026 · Forslag fremmet
- 24. mars 2026 · Komitéinnstilling
- 21. april 2026 · Votering
Valget sto mellom å sikre mer lek gjennom nasjonale pålegg eller å bevare lærernes frihet til å tilpasse undervisningen lokalt.
Det viktigste i saken
- Representantforslaget om mer frilek og aktivitet i skolen ble avvist av Stortinget.
- Forslagsstillerne ønsket blant annet timeplanfestet frilek på 1. trinn og færre obligatoriske fag.
- Flertallet mente at dagens læreplaner gir tilstrekkelig handlingsrom for variert undervisning.
- Motstanderne av forslaget fryktet at nasjonale krav ville føre til økt detaljstyring av lærernes arbeid.
Mulige konsekvenser
- Skolene fortsetter å organisere skolehverdagen innenfor gjeldende rammer uten nye nasjonale krav om frilek.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
75 stemte for innstillingen og 26 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- ApHFrP
- Mot innstillingen
- RSVSpMDGKrFV
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 24 for, 77 mot i salen
Stortinget ber regjeringa avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn. Stortinget ber regjeringa gå gjennom timetalet på 1.–4. trinn med mål om færre obligatoriske fag, kortare skuledagar og meir vekt på praktisk og aktiv læring, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Stemmer i salen: 24 for, 77 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 42 for · 127 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket nasjonale krav for å sikre mer lek og aktivitet, og de som mente at slike krav ville føre til uønsket detaljstyring av lærernes pedagogiske arbeid.
- RødtStøtter forslaget om mer lek og aktivitet, men etterlyser ressurser.
Partiet mener skolen er preget av for mye stillesitting og standardisering. De støtter forslagene, men påpeker at økt aktivitet krever flere voksne og bedre rammer, ikke bare omdisponering av eksisterende ressurser.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om mer lek og aktivitet, men etterlyser ressurser.
Partiet mener skolen har blitt for teoritung og stillesittende. De støtter intensjonen, men understreker at tiltakene krever økte ressurser og bemanning for å ikke svekke kvaliteten eller øke presset på ansatte.
- ArbeiderpartietStøtter intensjonen om mer lek og aktivitet, men er skeptiske til detaljstyring.
Partiet støtter målet om en mer praktisk skolehverdag, men frykter at forslagene i representantforslaget vil bidra til økt detaljstyring av lærerne og svekke deres pedagogiske handlingsrom.
- SenterpartietStøtter forslaget om mer frilek og aktivitet i skolen.
Partiet mener dagens skole for de yngste er for teoretisk og stillesittende, og at det er behov for mer førskolepedagogikk, frilek og fysisk aktivitet for å ivareta barnas utvikling og folkehelse.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslaget om mer lek og aktivitet.
Partiet viser til at lek har en egenverdi og er nødvendig for barns utvikling. De støtter tiltak for en mer praktisk skolehverdag, forutsatt at de er gjennomførbare og ikke svekker kvaliteten eller arbeidsvilkårene.
- VenstreStøtter behovet for mer lek og aktivitet, men er skeptiske til nasjonal detaljstyring.
Partiet mener de minste barna trenger mer bevegelse, men mener forslagene innebærer for sterk nasjonal detaljstyring som kan svekke lærernes handlingsrom. De etterlyser også mer ressurser og bemanning.
- HøyreØnsker mer lek og aktivitet, men motsetter seg nasjonal detaljstyring.
Partiet mener skolen allerede har handlingsrom for variert undervisning. De frykter at nye nasjonale krav vil føre til detaljstyring og svekke lærernes pedagogiske handlingsrom, og vil heller satse på lærernes kompetanse.
- FremskrittspartietØnsker mer lek og aktivitet, men motsetter seg nasjonal detaljstyring.
Partiet støtter intensjonen om mer lek, men frykter at forslagene fører til økt detaljstyring av lærerne. De mener arbeidet bør skje gjennom tillit til lærernes profesjonelle skjønn og lokalt handlingsrom.
Hva betyr det?
Det innføres ingen nye nasjonale regler om timeplanfestet frilek eller forbud mot tradisjonell klasseromsundervisning. Skolene fortsetter å bruke eksisterende handlingsrom.
Hva skjer videre
Debatten om praktisk skole og lærernes handlingsrom vil trolig fortsette i andre sammenhenger, som oppfølging av stortingsmeldinger om praktisk skole.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa gå gjennom timetalet på 1.-4. trinn med mål om færre obligatoriske fag, kortare skuledagar og meir vekt på praktisk og aktiv læring, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan natur og nærmiljø i større grad kan tas i bruk som læringsarena i grunnskolen, for å bidra til mer variert opplæring og økt fysisk aktivitet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 på vegne av SV, Sp, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede hvordan grunnskolen kan organiseres mer helhetlig for å gi rom for lek, uten å øke presset på ansatte eller redusere kvaliteten i undervisningen.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa sikre at alle grunnskuleelevar får fysisk aktivitet minst éin skuletime kvar dag innanfor dagens timetal.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at det lages en veileder til skoleeiere for hvordan klasserom kan utformes for å tilpasse seg seksåringenes behov for andre klasserom enn eldre barn.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 på vegne av SV, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag som sikrar seksåringane eit tilbod basert på førskulepedagogikk og eit skuleår med aktivitet og leik på born sine premissar.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa setje i gang eit prøveprosjekt der tradisjonell klasseromsundervising skal unngåast i 1. klasse.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer fysisk aktivitet for alle i grunnskolen.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 på vegne av Sp, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringa innføre timeplanfesta frileik på 1. trinn.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 10 på vegne av Sp og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 29. jan. 2026 Fremmet
- 3. feb. 2026 Komité
- 24. mars 2026 Innstilling
- 14. apr. 2026 Debatt
- 21. apr. 2026 Votering
- 21. apr. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200017
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200017
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200017