Hopp til innhold

Vedtatt - 52 for, 48 mot i Stortinget 19. mars 2026.

Ny erstatningsordning for løkprodusenter vedtatt

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om kompensasjonsordning for grønnsaksprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium

Foreslått av Sp Bengt Fasteraune, Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum

Kort fortalt

Stortinget har vedtatt å innføre en erstatningsordning for løkprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium. Ordningen skal gi 95 prosent kompensasjon for kasserte partier i 2026, uten maksimaltak, og er uavhengig av produksjonssviktordningen. Dette overstyrte et forslag om en lavere kompensasjonsgrad på 70 prosent.

Stortinget har behandlet en sak om økonomisk kompensasjon til løkprodusenter som blir rammet av nye, strengere grenseverdier for tungmetallet kadmium. Kadmium finnes naturlig i jordsmonn med alunskifer, og de nye kravene gjør at deler av avlingen i enkelte områder kan bli forbudt å selge. Saken oppsto etter at Stortinget tidligere hadde utsatt innføringen av disse kravene, for så å reversere utsettelsen, noe som skapte usikkerhet for bøndene som allerede hadde planlagt sesongen. Stortinget har nå vedtatt å innføre en erstatningsordning for vekstsesongen 2026. Denne ordningen skal dekke 95 prosent av verdien for løkpartier som overstiger grenseverdiene. Erstatningen skal beregnes ut fra Landbruksdirektoratets produsentpris, og det skal ikke være noe maksimaltak for utbetaling per produsent. Ordningen er også uavhengig av den eksisterende produksjonssviktordningen. Et alternativt forslag fra Arbeiderpartiet og Høyre om en lavere kompensasjonsgrad på 70 prosent ble nedstemt.

Hva er dette?

Dette er en sak om økonomisk risikoavlastning for landbruket. Når staten innfører nye krav til matvarer, som grenseverdier for tungmetaller, kan det føre til at bønder ikke får solgt avlingene sine. Saken handler om hvordan staten skal kompensere bønder for dette inntektstapet.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å gi forutsigbarhet og økonomisk trygghet til løkprodusenter som rammes av nye grenseverdier for kadmium, spesielt etter at Stortinget snudde i spørsmålet om utsettelse av regelverket.

Hovedkonflikt

Stortinget var delt i spørsmålet om hvor høy kompensasjonsgraden skulle være. Flertallet ønsket en høy kompensasjon på 95 prosent for å gjøre bøndene mest mulig skadesløse, mens Arbeiderpartiet og Høyre mente 70 prosent var tilstrekkelig for å balansere økonomisk trygghet med prinsippet om at næringsdrivende må bære noe risiko selv.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok en mer omfattende erstatningsordning (95 prosent) enn det regjeringen opprinnelig varslet (70 prosent).

  1. 4. desember 2025 · Vedtak om utsettelse Stortinget vedtok å utsette innføringen av nye grenseverdier for kadmium med ett år.
  2. 28. januar 2026 · Representantforslag Representantforslag om kompensasjonsordning fremmes.
  3. 19. mars 2026 · Votering Stortinget vedtok komiteens tilråding om 95 prosent kompensasjon.

Valget sto mellom å gi full erstatning for å fjerne all risiko for bonden, eller å gi en lavere kompensasjon for å opprettholde insentiver til at bonden selv gjør tiltak for å redusere kadmiumopptaket.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har vedtatt en erstatningsordning for løkprodusenter med 95 prosent kompensasjonsgrad for 2026.
  • Ordningen gjelder for løkpartier som overstiger grenseverdier for kadmium.
  • Det skal ikke være noe maksimaltak for utbetaling per produsent.
  • Ordningen er uavhengig av den ordinære produksjonssviktordningen.

Mulige konsekvenser

  • Løkprodusenter får redusert sin økonomiske risiko ved dyrking i 2026.
  • Staten påtar seg en større økonomisk forpliktelse enn regjeringen opprinnelig foreslo.

Hva skjedde

Vedtatt - 52 for, 48 mot.

Vedtatt.

52 stemte for innstillingen og 48 mot. 69 var ikke til stede.

Voteringen

Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1 fra A og H Vedtatt
52 for innstillingen
48 mot innstillingen

69 ikke til stede

For innstillingen
SVSpMDGKrFFrP
Mot innstillingen
ApV
Delt
R 4 for og 1 mot. H 1 for og 13 mot

Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.
Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 4 for · 1 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 0 for · 32 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 1 for · 13 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende

Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Flertallet ønsket 95 prosent kompensasjon for å gjøre bøndene skadesløse, mens Arbeiderpartiet og Venstre ønsket 70 prosent for å balansere risiko. Høyre var delt i saken.

  • Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
    Ønsker en erstatningsordning med minst 95 prosent kompensasjonsgrad.

    Partiet mener staten må ta ansvar for den ekstraordinære belastningen og risikoen som er påført næringen gjennom politiske vedtak, og støtter derfor en ordning med 95 prosent kompensasjonsgrad.

  • Arbeiderpartiet og Høyre
    Støtter en midlertidig kompensasjonsordning med 70 prosent dekning.

    Partiet mener en kompensasjonsgrad på 70 prosent balanserer behovet for økonomisk trygghet for bonden mot prinsippet om at næringsdrivende må bære en del av risikoen selv. De mener dette også kan insentivere til tiltak som kalking for å redusere kadmiumopptak.

  • Senterpartiet
    Ønsker en erstatningsordning med minst 95 prosent kompensasjonsgrad.

    Partiet mener flertallet har satt løkprodusentene i en svært vanskelig situasjon ved å reversere tidligere vedtak om utsettelse. De mener staten må ta ansvar for det økonomiske tapet som er påført næringen, og at kompensasjonsgraden må være minst 95 prosent.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Ønsker en erstatningsordning med minst 95 prosent kompensasjonsgrad.

    Selv om partiet i utgangspunktet var enig i behovet for en midlertidig ordning, har de sluttet seg til flertallet som krever en erstatningsordning med 95 prosent kompensasjonsgrad for å gjøre produsentene mest mulig skadesløse.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker en erstatningsordning med minst 95 prosent kompensasjonsgrad.

    Partiet mener situasjonen er ekstraordinær fordi staten har påført næringen risiko gjennom politiske vedtak. De mener derfor staten må ta ansvar og dekke tapene, og at kompensasjonsgraden må være høyere enn 70 prosent, uten maksimaltak.

Hva betyr det?

Løkprodusenter får dekket nesten hele tapet ved avviste avlinger i 2026, noe som reduserer den økonomiske risikoen ved dyrking i områder med alunskifer betydelig.

Hva skjer videre

Hvordan Landbruksdirektoratet utformer ordningen i praksis og om den faktisk gir den forutsigbarheten produsentene etterlyser.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag fra Arbeiderpartiet, Høyre

    Foreslått av: Arbeiderpartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøre: Innføre en midlertidig ordning med 70 prosent kompensasjonsgrad.

    Begrunnelse: Balansere behovet for økonomisk trygghet med prinsippet om at næringsdrivende må bære noe risiko selv.

    Forskjell fra hovedforslaget: Lavere kompensasjonsgrad enn hovedforslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt (splittet: 1 for, 4 mot)

    Motstand: Fremskrittspartiet, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Voteringsresultat 27093

    • Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1 fra A og H Votering 27093 · 19. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 52 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 28. jan. 2026 Fremmet
  2. 29. jan. 2026 Komité
  3. 12. mars 2026 Innstilling
  4. 19. mars 2026 Debatt
  5. 19. mars 2026 Votering
  6. 19. mars 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 200014
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder