Vedtatt - 58 for, 43 mot i Stortinget 12. mars 2026.
Kommuner kan få tilby internasjonal skolegang i grunnskolen
Stortinget har vedtatt å be regjeringen endre opplæringsloven slik at kommuner kan tilby International Baccalaureate (IB) i offentlig grunnskole. Forslaget ble fremmet av representanter fra Høyre for å øke valgfriheten og tiltrekke internasjonal kompetanse, men møtte motstand fra partier som frykter svekkelse av fellesskolens felles innhold.
International Baccalaureate (IB) er et internasjonalt anerkjent utdanningsprogram som i dag tilbys i enkelte private grunnskoler og offentlige videregående skoler, men som ikke er tillatt i offentlig grunnskole. Forslagsstillerne fra Høyre ønsket å åpne for at kommuner selv kan velge å tilby IB i grunnskolen. Argumentet var at dette vil gi økt valgfrihet for elever, styrke kommunenes evne til å tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft, og gi et mer mangfoldig skoletilbud. Et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støttet forslaget. De understreket at dette gir kommunene handlingsrom til å møte lokale behov uten at det er en plikt. Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte mot. De frykter at et slikt tilbud kan utfordre fellesskolens felles innhold, føre til merkostnader for kommunene, og skape større forskjeller mellom ressurssterke og ressurssvake kommuner. Stortinget har nå bedt regjeringen om å fremme forslag til nødvendige endringer i opplæringsloven.
Hva er dette?
International Baccalaureate (IB) er et globalt utdanningsprogram som følger en internasjonal læreplan, i motsetning til den norske offentlige grunnskolen som følger nasjonale læreplaner fastsatt av norske myndigheter.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å gi kommuner verktøy for å tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft og gi foreldre og elever flere valgmuligheter, basert på erfaringer fra forsøksordninger som har vist stor interesse.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker økt kommunalt handlingsrom og valgfrihet gjennom IB-tilbud, og de som mener at offentlig grunnskole bør ha et felles innhold basert på nasjonale læreplaner for å sikre likhet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen endre lovverket for å tillate IB i offentlig grunnskole, noe som markerer et skifte fra dagens praksis hvor dette ikke er tillatt.
- 28. januar 2026 · Forslag fremmet
- 26. februar 2026 · Komitéinnstilling
- 12. mars 2026 · Vedtak
Valget står mellom å gi kommuner frihet til å tilpasse skoletilbudet for å tiltrekke kompetanse, mot risikoen for økte kostnader og svekket felles innhold i den norske fellesskolen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen endre opplæringsloven for å tillate IB i offentlig grunnskole.
- Forslaget ble fremmet av Høyre for å øke valgfriheten og tiltrekke internasjonal kompetanse.
- Et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støttet forslaget.
- Motstanderne frykter svekkelse av fellesskolen og økte kostnader for kommunene.
Mulige konsekvenser
- Kommuner kan få mulighet til å tilby IB-linjer, noe som kan endre det lokale skoletilbudet.
- Det kan bli nødvendig med endringer i opplæringsloven.
- Debatten om fellesskolens innhold og nasjonale læreplaner kan fortsette.
Hva skjedde
Vedtatt - 58 for, 43 mot.
Vedtatt. Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forslag til nødvendige endringer i opplæringsloven.
58 stemte for og 43 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
68 ikke til stede
- For
- SpMDGKrFVH
- Mot
- RSVAp
- Delt
- FrP 27 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 0 for · 32 mot · 21 fraværende
- Sp 6 for · 0 mot · 3 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 27 for · 1 mot · 19 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av SV. 11 for, 90 mot i salen
Stortinget ber regjeringen godkjenne Oslo kommunes søknad om to års videre drift av IB-linjen på Manglerud før den må avvikles, slik at elever som allerede har begynt på linjen kan fullføre skoleløpet, søke andre tilbud eller få nødvendig tid til å forberede seg på å gå i ordinær grunnskole.
Stemmer i salen: 11 for, 90 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 21 for · 148 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker økt kommunalt handlingsrom og valgfrihet gjennom IB-tilbud.
- RødtMotstander
Argumenterer for at IB-tilbud utfordrer fellesskolens innhold og norske læreplaner. Frykter at forslaget vil føre til ressursbruk som går utover den ordinære opplæringen og bidra til økte forskjeller mellom kommuner.
- Sosialistisk VenstrepartiMotstander
Mener at den offentlige grunnskolens styrke ligger i felles referanser og kunnskap, som risikerer å gå tapt med IB. Viser til at norske myndigheter ikke kan påvirke innholdet i IB-opplæringen, og frykter negative konsekvenser for kommuneøkonomi og lærerressurser.
- ArbeiderpartietMotstander
Mener IB-tilbud i offentlig grunnskole er prinsipielt problematisk fordi det ikke følger norske læreplaner og fag- og timefordeling. Frykter at det kan medføre merkostnader, legge press på kommuneøkonomien og skape større skiller mellom kommuner.
- SenterpartietTilhenger
Støtter forslaget med vekt på kommunalt selvstyre og lokalt handlingsrom. Mener kommunene er best egnet til å vurdere om de ønsker å tilby IB basert på lokale behov og økonomi, og støtter videreføring av eksisterende forsøksordninger.
- Kristelig FolkepartiTilhenger
Mener IB er et globalt anerkjent program som gir elevene verdifull kompetanse. Støtter at kommuner som ønsker det, skal få adgang til å opprette IB-tilbud for å sikre valgfrihet og et mer rettferdig utdanningssystem.
- VenstreTilhenger
Mener IB bidrar til internasjonalisering, kritisk tenkning og akademisk fordypning. Vektlegger at kommuner bør ha handlingsrom til å tilby IB for å møte lokale behov, og at dette styrker valgfriheten og inkluderingen.
- HøyreTilhenger
Mener IB er viktig for å tiltrekke internasjonal ekspertkompetanse til Norge og styrke konkurransekraften. Vektlegger kommunalt selvstyre, valgfrihet for foreldre og at tilbudet gir økt mangfold og kvalitet i skolen.
- FremskrittspartietTilhenger
Argumenterer for at IB-tilbud er nødvendig for å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft og sikre forutsigbarhet for internasjonale familier. Mener kommunene selv er best egnet til å vurdere lokale behov og prioriteringer.
Hva betyr det?
Kommuner får mulighet til å opprette IB-linjer. Dette gir foreldre et nytt skoletilbud, men kan kreve at kommuner prioriterer ressurser til dette fremfor andre tiltak.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging med lovforslag og hvordan kommuner eventuelt vil benytte seg av denne muligheten.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti:
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen godkjenne Oslo kommunes søknad om to års videre drift av IB-linjen på Manglerud.
Begrunnelse: Sikre at elever som allerede har begynt kan fullføre skoleløpet.
Forskjell fra hovedforslaget: Et mer begrenset forslag knyttet til en spesifikk skole.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Voteringsresultat 27050
- Forslag nr. 1 på vegne av SV. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 28. jan. 2026 Fremmet
- 29. jan. 2026 Komité
- 26. feb. 2026 Innstilling
- 5. mars 2026 Debatt
- 12. mars 2026 Votering
- 12. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200011
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200011
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200011