Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 5. mai 2026.
Stortinget avviser forslag om «borgerkontrakt» for nyankomne
Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre en «borgerkontrakt» for nyankomne innvandrere. Forslaget fra Høyre tok til orde for gjensidige forpliktelser mellom den enkelte og samfunnet, med koblinger til oppholdstillatelse og statsborgerskap. Flertallet mente at regjeringens eksisterende forslag om en integreringserklæring og gjeldende lovverk er tilstrekkelig.
Saken gjelder et representantforslag fra Høyre om å innføre en såkalt «borgerkontrakt» for nyankomne innvandrere i Norge. Forslagsstillerne ønsket en modell basert på gjensidige forpliktelser, der den nyankomne forplikter seg til å ta ansvar for egen integrering, mens samfunnet tydeliggjør sine forpliktelser. Et sentralt punkt i forslaget var å koble gjennomføringen av denne kontrakten til rettigheter som permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap, samt å innføre økonomiske sanksjoner ved manglende oppfyllelse. Forslagsstillerne ønsket også å utvide målgruppen for integreringserklæringen til å inkludere familiegjenforente, etter modell fra Danmark. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mente at regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring, kombinert med eksisterende sanksjonsmuligheter i lovverket, allerede ivaretar intensjonene i forslaget. De uttrykte bekymring for at forslaget kunne føre til dobbelregulering og unødig byråkrati. Stortinget vedtok derfor å ikke vedta representantforslaget.
Hva er dette?
En borgerkontrakt er et politisk forslag om en formell avtale mellom nyankomne innvandrere og det norske samfunnet. Hensikten er å tydeliggjøre gjensidige forventninger og plikter, ofte med koblinger til rettigheter som oppholdstillatelse eller statsborgerskap, og sanksjoner dersom forpliktelsene ikke overholdes.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at dagens integreringspolitikk ikke har gitt gode nok resultater, og at det er behov for strengere krav, tydeligere konsekvenser ved manglende oppfyllelse, og en klarere definisjon av gjensidige forpliktelser for å sikre bedre integrering.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en mer forpliktende kontrakt med sanksjonsmuligheter (Høyre og Fremskrittspartiet), og de som mente at eksisterende regelverk er tilstrekkelig og at forslaget kunne true rettssikkerheten og skape unødig byråkrati (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne).
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om borgerkontrakt. Integreringspolitikken fortsetter dermed innenfor rammene av gjeldende lovverk og regjeringens pågående arbeid med en ny integreringserklæring.
- 27. januar 2026 · Forslag fremmet
- 28. april 2026 · Komitéinnstilling
- 5. mai 2026 · Votering
Debatten handlet om balansen mellom å stille tydelige krav til nyankomne for å sikre integrering, mot hensynet til forutsigbarhet, rettssikkerhet og unngåelse av unødig byråkrati.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist et forslag om å innføre en borgerkontrakt for nyankomne innvandrere.
- Forslaget innebar gjensidige forpliktelser, kobling til oppholdstillatelse/statsborgerskap og økonomiske sanksjoner.
- Flertallet mente at regjeringens forslag til integreringserklæring og eksisterende lovverk er tilstrekkelig.
- Høyre og Fremskrittspartiet ønsket en mer forpliktende modell med strengere krav.
Mulige konsekvenser
- Integreringspolitikken fortsetter uten de foreslåtte innstrammingene.
- Regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring fortsetter som planlagt.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
54 stemte for innstillingen og 47 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDGV
- Mot innstillingen
- KrFHFrP
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 47 for, 54 mot i salen
Stortinget ber regjeringen inkludere en bredere målgruppe enn den som er foreslått i regjeringens integreringserklæring, tilsvarende den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæring, som også inkluderer familiegjenforente til flyktninger.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en mer forpliktende kontrakt med sanksjonsmuligheter (Høyre og Fremskrittspartiet).
- RødtMotsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Advarer mot å bruke sanksjoner og økonomisk utrygghet som integreringsverktøy. De mener forslaget legger risikoen for systemsvikt på den enkelte og at trygge rammer er en forutsetning for vellykket integrering, ikke belønninger som kan holdes tilbake.
- Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Mener forslaget bryter med prinsipper om rettssikkerhet og likebehandling ved å knytte lovfestede rettigheter som statsborgerskap til politiske virkemidler. De mener utfordringene i integreringen skyldes systemsvikt og mangler i offentlige tilbud, ikke manglende vilje hos den enkelte.
- ArbeiderpartietMotsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Viser til at regjeringen allerede har fremmet forslag om en integreringserklæring som skal erstatte dagens kontrakt. De mener forslaget om borgerkontrakt vil føre til unødig byråkrati og dobbelregulering, og at eksisterende lovverk og sanksjonsmuligheter er tilstrekkelige.
- SenterpartietMotsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Deler målet om styrket integrering, men mener regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring ivaretar intensjonene i forslaget. De er bekymret for at en borgerkontrakt vil skape uklarhet og unødig byråkrati.
- Miljøpartiet De GrønneMotsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Viser til at sentrale aktører med erfaring fra integreringsfeltet er bekymret for forslaget. De mener det er uheldig å legge risikoen for systemsvikt på den enkelte og at forslaget vil svekke integreringen gjennom økt usikkerhet og fattigdom.
- HøyreØnsker innføring av en borgerkontrakt med gjensidige forpliktelser og sanksjonsmuligheter.
Mener dagens integreringspolitikk ikke fungerer godt nok og at en borgerkontrakt vil tydeliggjøre forventninger til både den enkelte innvandrer og det offentlige. De ønsker at fullføring av kontrakten skal knyttes til rettigheter som permanent opphold og statsborgerskap, samt at det innføres sanksjoner ved brudd.
- FremskrittspartietStøtter forslaget om borgerkontrakt, men mener det ikke går langt nok.
Mener dagens integreringspolitikk har feilet og at det må stilles strengere krav. De støtter Høyres forslag om borgerkontrakt, men understreker at en slik kontrakt må ha tydelige konsekvenser ved brudd for å sikre at innvandrere lærer språk, respekterer norske verdier og kommer i arbeid.
Hva betyr det?
Det innføres ingen ny borgerkontrakt med sanksjonsmuligheter knyttet til opphold eller statsborgerskap. Integreringsarbeidet fortsetter etter gjeldende regler.
Hva skjer videre
Regjeringens videre oppfølging av integreringserklæringen og eventuelle fremtidige forslag om utvidelse av målgruppen.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen inkludere en bredere målgruppe i integreringserklæringen, tilsvarende den danske modellen, inkludert familiegjenforente.
Begrunnelse: Ønske om å utvide målgruppen for integreringstiltak.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27430
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Høyre
Foreslått av: Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen innføre en borgerkontrakt for nyankomne borgere basert på gjensidig forpliktelse, med kobling til rettigheter som permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.
Begrunnelse: Ønske om en mer forpliktende modell for integrering.
Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27429
- Forslag nr. 2 på vegne av H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Høyre
Foreslått av: Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen sørge for tydeligere konsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelser, inkludert vurdering av økonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse.
Begrunnelse: Ønske om å stille strengere krav og sikre konsekvenser ved brudd.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 28 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 28 mot), Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27428
- Forslag nr. 3 på vegne av H. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. jan. 2026 Fremmet
- 29. jan. 2026 Komité
- 28. apr. 2026 Innstilling
- 5. mai 2026 Debatt
- 5. mai 2026 Votering
- 5. mai 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200010
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200010
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200010