Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 21. april 2026.
Stortinget opprettholder utslippstillatelse for gruveavfall i Repparfjorden
Stortinget har avvist et forslag om å trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden. Forslagsstillerne ønsket å stanse deponeringen av gruveavfall fra Nussir ASA med henvisning til miljøhensyn og utdatert kunnskapsgrunnlag, men et flertall i Stortinget valgte å opprettholde tillatelsen for å sikre forutsigbarhet for næringslivet.
Saken gjelder utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden, som ble gitt til selskapet Nussir ASA i 2016. Et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ba Stortinget om å instruere regjeringen til å trekke tilbake denne tillatelsen. Forslagsstillerne argumenterte med at det har gått over ti år siden tillatelsen ble gitt, og at ny kunnskap om miljøkonsekvenser, naturmangfold og samiske reindriftsinteresser tilsier at tillatelsen bør vurderes på nytt. De pekte også på at selskapet har startet aktivitet uten nødvendige tillatelser. Et flertall i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, anbefalte å avvise forslaget. Flertallet la vekt på at forutsigbarhet for næringslivet er avgjørende for investeringer i Norge, og at det ville ha negative konsekvenser for Norge som vertsnasjon dersom myndighetene trekker tilbake lovlig gitte tillatelser. De understreket også at prosjektet er viktig for tilgang på kritiske råvarer, som kobber, i en geopolitisk krevende tid. Stortinget vedtok å avvise forslaget.
Hva er dette?
Repparfjorden-saken dreier seg om en utslippstillatelse gitt til gruveselskapet Nussir ASA for deponering av gruveavfall i sjøen. Tillatelsen er regulert av forurensningsloven og forvaltes av miljømyndighetene. Saken har vært gjenstand for flere runder med klager og revisjoner, og er et politisk stridstema som balanserer miljøhensyn mot næringsutvikling og nasjonal forsyningssikkerhet for kritiske mineraler.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mener at dagens kunnskapsgrunnlag om naturmangfold og miljøkonsekvenser er mangelfullt eller utdatert, og at det er nødvendig å verne om viktige gytefelt for kysttorsk og samiske reindriftsområder.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å stanse miljøskadelig gruveavfall i en nasjonal laksefjord, og behovet for forutsigbare rammevilkår for næringslivet samt nasjonal tilgang på kritiske råvarer.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har behandlet forslaget og vedtatt å avvise det, noe som bekrefter at den eksisterende utslippstillatelsen forblir gjeldende.
- 15. januar 2016 · Opprinnelig tillatelse Miljødirektoratet ga Nussir ASA tillatelse til gruvedrift og sjødeponi.
- 27. januar 2026 · Forslag fremmet Representantforslag om tilbaketrekning av utslippstillatelsen ble fremmet i Stortinget.
- 24. mars 2026 · Komitéinnstilling Energi- og miljøkomiteen avga innstilling med tilråding om at forslaget ikke vedtas.
- 21. april 2026 · Votering Stortinget stemte for komiteens innstilling, og forslaget ble dermed ikke vedtatt.
Å trekke tilbake tillatelsen ville styrket miljøvernet i fjorden, men ville ifølge flertallet svekket tilliten til norsk forvaltning og skapt usikkerhet for fremtidige investeringer i mineralnæringen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist et forslag om å trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden.
- Forslagsstillerne mente at miljøkunnskapen var utdatert og at tillatelsen burde trekkes tilbake.
- Flertallet i Stortinget la vekt på forutsigbarhet for næringslivet og nasjonal tilgang på kritiske råvarer.
- Utslippstillatelsen fra 2016 forblir dermed gjeldende.
Mulige konsekvenser
- Gruveprosjektet kan fortsette sin planlagte virksomhet.
- Miljøorganisasjoner og berørte parter må forholde seg til at den politiske behandlingen er avsluttet.
- Debatten om forutsigbarhet versus miljøhensyn i mineralnæringen vil sannsynligvis fortsette i andre saker.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
80 stemte for innstillingen og 21 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- ApSpHFrP
- Mot innstillingen
- RSVMDGKrFV
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet stemte mot forslaget. Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre stemte for.
- RødtStøtter forslaget om å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Partiet mener dagens beslutningsgrunnlag er basert på utdatert eller mangelfull kunnskap om naturmangfold. De viser til at tillatelsen ble gitt for mange år siden under andre forutsetninger, og at selskapets opptreden i 2025 viser manglende respekt for norsk lov.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Partiet mener det er tungtveiende grunner til å benytte adgangen til å trekke tilbake tillatelsen, da miljøkunnskap og teknologi har utviklet seg siden 2016. De viser til kritiske innspill fra reindrift og fiskerinæring, samt at selskapet har operert uten nødvendige tillatelser.
- ArbeiderpartietMotstander av å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Partiet mener at forutsigbarhet for næringslivet er avgjørende og at man må ha tillit til at fagmyndighetene har gjort grundige vurderinger. De viser til at tillatelsen er revidert og opprettholdt av departementet, og at prosjektet er viktig for mineralnæringen, arbeidsplasser og strategisk forsyningssikkerhet.
- SenterpartietMotstander av å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Partiet understreker behovet for forutsigbarhet for investeringer i Norge. De mener man må ha tillit til fagmyndighetenes vurderinger og peker på at prosjektet vil gi positive ringvirkninger lokalt og regionalt, samt bidra til å styrke Norges posisjon i strategiske allianser.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget om å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Partiet argumenterer for at det er behov for å inkludere oppdatert kunnskap, som ny rødliste, i vurderingene. De mener at dagens dokumentasjon underrapporterer forekomster av truede arter og at de negative miljøkonsekvensene for laksefjorden og reindriften er for store.
- VenstreStøtter forslaget om å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Partiet viser til at det har gått over ti år siden tillatelsen ble gitt, og at det er tungtveiende grunner til å benytte forurensningslovens adgang til å trekke den tilbake. De vektlegger hensynet til nasjonal laksefjord, kysttorsk og samisk reindrift.
- HøyreMotstander av å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Partiet viser til at tillatelsen ble gitt etter grundige undersøkelser og at terskelen for å trekke tilbake slike vedtak må være høy for å ivareta forutsigbarhet. De anerkjenner miljøbekymringer, men mener disse må veies opp mot behovet for arbeidsplasser, verdiskaping og Europas behov for kritiske råvarer.
- FremskrittspartietMotstander av å trekke tilbake utslippstillatelsen.
Partiet vektlegger rettsstatlige prinsipper om forutsigbarhet og mener at gyldige tillatelser ikke bør trekkes tilbake på politisk grunnlag uten nye, tungtveiende faglige vurderinger. De fremhever også behovet for kritiske råvarer for nasjonal beredskap og sikkerhet.
Hva betyr det?
Nussir ASA kan fortsette planlegging og drift i tråd med tillatelsen. De politiske mulighetene for å stanse sjødeponiet gjennom Stortinget er uttømt i denne omgang.
Hva skjer videre
Eventuelle fremtidige rettslige prosesser eller nye politiske initiativer knyttet til mineralutvinning og miljøkrav.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Instruere regjeringen til å trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden.
Begrunnelse: Miljøhensyn, utdatert kunnskapsgrunnlag og manglende respekt for norsk lov fra selskapets side.
Forskjell fra hovedforslaget: Det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Dokument 8:92 S (2025-2026)
- Alternativ mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. jan. 2026 Fremmet
- 29. jan. 2026 Komité
- 24. mars 2026 Innstilling
- 9. apr. 2026 Debatt
- 21. apr. 2026 Votering
- 21. apr. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 200008
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 200008
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 200008