Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Avgjort i Stortinget 19. juni 2026.
Ny lov om deling av offentlige data vedtatt
Stortinget har vedtatt dataforvaltningsloven, som skal fremme viderebruk av offentlige data for innovasjon og åpenhet. Loven gjennomfører EU-direktiver om åpne data og dataforvaltning. Senterpartiet stemte mot loven i sin helhet, mens øvrige partier stemte for. Flere partier fremmet forslag om økonomisk kompensasjon til kommuner og strengere kontroll med datadeling.
Status: Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Dataforvaltningsloven er en ny lov som regulerer hvordan offentlige virksomheter, inkludert staten og kommunene, skal dele data med samfunnet. Formålet er å gjøre det enklere for næringsliv, forskere og andre å bruke offentlige data til å utvikle nye produkter, tjenester og løsninger, samt å øke åpenheten i forvaltningen. Loven gjennomfører EUs regler om åpne data og dataforvaltning i norsk rett. Et sentralt punkt i loven er kravet om at offentlige virksomheter skal publisere metadata - altså informasjon om hvilke data de besitter - i en nasjonal datakatalog. Dette skal gjøre det lettere for brukere å finne ut hvilke data som er tilgjengelige. Loven viderefører hovedregelen om at data fra offentlig sektor skal være gratis, men åpner for at det i visse tilfeller kan kreves betaling for kostnader knyttet til å gjøre dataene tilgjengelige. Under behandlingen i Stortinget var det uenighet om de økonomiske konsekvensene for kommunene, da flere fryktet at nye krav til datadeling kunne føre til økte utgifter for allerede pressede kommunebudsjetter. Senterpartiet stemte mot loven i sin helhet, mens de øvrige partiene stemte for.
Hva er dette?
Dataforvaltningsloven er en ny lov som regulerer hvordan offentlige data skal forvaltes og deles. Den implementerer EUs åpne data-direktiv og dataforvaltningsforordning i norsk rett, og skal sikre at data som samles inn av det offentlige, blir en ressurs for samfunnet.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen foreslo loven for å følge opp NOU 2024:14 Med lov skal data deles, og for å oppfylle EØS-forpliktelser. Målet er å legge til rette for økt bruk av offentlige data til innovasjon og demokratisk innsyn.
Hovedkonflikt
Konflikten dreide seg primært om de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren. Senterpartiet og Fremskrittspartiet uttrykte bekymring for at nye krav til datadeling kunne svekke kommunenes økonomi og finansieringsgrunnlag for viktige datatjenester.
Slik har saken utviklet seg
Loven ble vedtatt med et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti. Senterpartiet stemte mot loven.
- 27. mars 2026 · Lovforslag
- 26. mai 2026 · Komitébehandling
- 10. juni 2026 · Votering
Loven balanserer behovet for økt datadeling og innovasjon mot hensynet til personvern, informasjonssikkerhet og de økonomiske kostnadene for offentlige virksomheter.
Det viktigste i saken
- Dataforvaltningsloven er vedtatt for å fremme viderebruk av offentlige data.
- Loven gjennomfører EUs åpne data-direktiv og dataforvaltningsforordning.
- Senterpartiet stemte mot loven på grunn av bekymring for kommuneøkonomien.
- Loven pålegger offentlige virksomheter å publisere metadata i en nasjonal datakatalog.
Mulige konsekvenser
- Økt tilgang til offentlige data for næringsliv og forskning.
- Potensielle økonomiske utfordringer for kommuner ved implementering av nye krav.
- Behov for oppfølging av finansiering og tilsynsorganisering.
Hva skjedde
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Avgjort i Stortinget 19. juni 2026.
Lov om datadeling og dataforvaltning ble vedtatt av Stortinget.
88 stemte for og 5 mot. 76 var ikke til stede.
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Voteringen
76 ikke til stede
- For
- RSVApMDGKrFVHFrP
- Mot
- Sp
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 26 for · 0 mot · 21 fraværende
Hva mente partiene?
Senterpartiet stemte mot loven i sin helhet, mens øvrige partier stemte for. Det var uenighet om de økonomiske konsekvensene for kommunene.
- Rødt og Sosialistisk VenstrepartiStøtter lovforslaget, men krever tydelige rammer for personvern, sikkerhet og offentlig kontroll.
Partiet mener økt datadeling må tjene fellesskapet og styrke demokratiet. De er kritiske til at offentlige data blir gratis innsatsfaktorer for kommersielle aktører uten at verdiskapingen tilfaller samfunnet. De krever tilstrekkelig finansiering for kommunene og sterkt fokus på personvern og informasjonssikkerhet.
- Arbeiderpartiet og HøyreStøtter lovforslaget, men understreker behovet for å overvåke økonomiske konsekvenser for kommunene.
Partiet mener Norge må utnytte handlingsrommet i EØS-saker strategisk. De støtter krav om publisering av metadata og mener at kostnader for kommunene må følges tett, med mulighet for statlig oppfølging dersom utgiftene blir for store. De understreker også viktigheten av konkurransenøytralitet ved valg av tilsynsorgan.
- SenterpartietStøtter økt datadeling, men krever sterke rammer for kontroll, finansiering og nasjonal suverenitet.
Partiet er bekymret for økonomiske konsekvenser for kommunene ved bortfall av gebyrinntekter og krever vurdering av kompensasjon. De understreker behovet for demokratisk kontroll, personvern og nasjonal suverenitet over digital infrastruktur, og vil hindre at kommersielle aktører får uforholdsmessig kontroll over fellesskapets data.
- FremskrittspartietStøtter hovedformålet, men er kritisk til at loven går lenger enn EØS-minimumskrav og bekymret for kommuneøkonomien.
Partiet er positiv til økt bruk av offentlige data, men advarer mot at loven går lenger enn nødvendig (særlig metadata-krav). De er bekymret for at innstramming i gebyrmuligheter svekker finansieringsgrunnlaget for datatjenester i kommunene, og krever at tilsynsorganer ikke har rolleblanding som drifter av løsninger i samme marked.
Hva betyr det?
Når loven trer i kraft: For innbyggere og næringsliv betyr loven økt tilgang til offentlige data.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren og eventuelle behov for kompensasjon.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 gjøre en vurdering av konsekvensene av dataforvaltningsloven for kommunesektorens mulighet til full dekning av faktiske kostnader ved produksjon av åpne datasett etter selvkostprinsippet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at tilsynet med dataformidlingstjenester ikke legges til et organ som samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme markedskategori.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at verdiskaping basert på offentlige data i størst mulig grad kommer fellesskapet til gode.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas i all deling og viderebruk av offentlige data.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at nye krav til datadeling følges opp med tilstrekkelig finansiering.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 10. juni 2026 1. behandling
- 15. juni 2026 2. behandling
- 19. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 107976
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 107976
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 107976
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak