Vedtatt - 85 for, 16 mot i Stortinget 10. juni 2026.
Nye regler for deling av offentlige data vedtatt
Stortinget har vedtatt å innlemme EUs åpne datadirektiv og dataforvaltningsforordning i EØS-avtalen. Vedtaket legger til rette for økt deling av offentlige data for å fremme innovasjon og konkurranse, men har møtt motstand fra partier som frykter for personvern, nasjonal beredskap og uønsket maktkonsentrasjon hos store teknologiselskaper.
Stortinget har gitt sitt samtykke til at Norge innlemmer EUs åpne datadirektiv og dataforvaltningsforordning i EØS-avtalen. Dette regelverket er en del av EUs satsing på digitalisering og har som mål å gjøre data fra offentlig sektor mer tilgjengelige for viderebruk. Tanken er at når offentlige data blir lettere tilgjengelige, ofte gratis, vil det stimulere til innovasjon, forskning og bedre konkurranseforhold, særlig for små og mellomstore bedrifter. Regelverket introduserer også begrepet datasett med høy verdi, som skal være gratis og lett tilgjengelige. Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte mot forslaget. De uttrykte bekymring for at økt datadeling kan svekke personvernet, utfordre nasjonal beredskap og føre til at fellesskapets ressurser i praksis overføres til store, internasjonale teknologiselskaper uten tilstrekkelig samfunnsnytte. Arbeiderpartiet og Høyre argumenterte på sin side for at gratis tilgang til data vil redusere barrierer for mindre aktører og styrke konkurransen i den digitale økonomien.
Hva er dette?
Dette er en sak om EØS-rettslig samtykke. Når EU vedtar nye rettsakter som påvirker norsk lovgivning, må Stortinget gi sitt samtykke før disse kan innlemmes i EØS-avtalen og bli gjeldende rett i Norge. Saken gjelder her EUs regelverk for deling av offentlige data.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å innlemme regelverket for å sikre at Norge er en del av EUs indre marked for data, med mål om å øke samfunnsøkonomisk nytte gjennom bedre tilgang til offentlige datasett.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente at økt datadeling er nødvendig for innovasjon og konkurranse, og de som fryktet at regelverket svekker personvernet, nasjonal beredskap og gir store teknologiselskaper uforholdsmessige fordeler.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å godkjenne innlemmelsen av de aktuelle EU-rettsaktene, noe som forplikter Norge til å følge de nye reglene for datadeling.
- 9. april 2026 · Forslag fremmet Regjeringen fremmet forslag om samtykke til innlemmelse av direktivene.
- 26. mai 2026 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling (Innst. 386 S).
- 10. juni 2026 · Vedtak Stortinget vedtok samtykket med 85 mot 16 stemmer.
Avveiningen sto mellom ønsket om åpenhet og innovasjon gjennom gratis datadeling, og risikoen for at dette kan svekke personvern og nasjonal kontroll over sensitive data.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å innlemme EUs åpne datadirektiv og dataforvaltningsforordning i EØS-avtalen.
- Formålet er å fremme innovasjon og konkurranse ved å gjøre offentlige data mer tilgjengelige.
- Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte mot, med bekymring for personvern, beredskap og maktkonsentrasjon.
- Arbeiderpartiet og Høyre argumenterte for at gratis tilgang til data vil hjelpe mindre aktører.
Mulige konsekvenser
- Økt tilgang til offentlige datasett for næringsliv og forskning.
- Potensielle utfordringer knyttet til personvern ved avansert dataanalyse.
- Behov for oppfølging av kommuner for å sikre at de kan håndtere kravene til metadatapublisering.
Hva skjedde
Vedtatt - 85 for, 16 mot.
Komiteens tilråding om å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger ble vedtatt.
85 stemte for innstillingen og 16 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
68 ikke til stede
- For innstillingen
- ApMDGKrFVFrP
- Mot innstillingen
- RSVSp
- Delt
- H 13 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 1 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente at økt datadeling er nødvendig for innovasjon og konkurranse, og de som fryktet at regelverket svekker personvernet.
- RødtMotsetter seg forslaget.
Partiet advarer mot sosialisering av kostnader og privatisering av inntekter. De er kritiske til at regelverket kan forsterke maktkonsentrasjon hos teknologigiganter, og mener Norge burde utformet slikt regelverk nasjonalt uavhengig av EU-direktiver.
- Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg forslaget.
Partiet er bekymret for at offentlige data som fellesgode kan overføres til kommersiell verdiskaping hos store internasjonale aktører. De understreker behovet for nasjonal demokratisk styring og er kritiske til konsekvensene av å innlemme omfattende digitalt regelverk i EØS-avtalen.
- ArbeiderpartietStøtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet mener lovforslaget ikke svekker personvernet, da gjeldende rett og Datatilsynets veiledere fortsatt vil gjelde. De argumenterer for at gratis tilgang til offentlige data reduserer barrierer for små og mellomstore bedrifter, noe som fremmer konkurranse.
- SenterpartietMotsetter seg forslaget.
Partiet er skeptisk til deling av offentlige data og mener det ikke er gitt gode svar på kostnadene for det offentlige. De frykter at delingen forsterker monopolsituasjoner for store teknologiselskaper og svekker nasjonal beredskap og personvern.
- Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre og FremskrittspartietStøtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
- HøyreStøtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet viser til at gratis tilgang til offentlige data øker mangfoldet av brukere og styrker mindre aktørers konkurranseevne. De støtter også unntaksregler for metadatakrav for å sikre at kommuner ikke påføres uforholdsmessig arbeidsmengde.
Hva betyr det?
Offentlige virksomheter må forholde seg til nye krav om tilgjengeliggjøring av data. Dette gir enklere tilgang til offentlig informasjon, men krever ivaretakelse av personvern og sikkerhet.
Hva skjer videre
Hvordan de nye reglene for datasett med høy verdi vil bli implementert i praksis, og om det oppstår utfordringer knyttet til personvern eller beredskap.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Kommunal- og forvaltningskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Samtykke til innlemmelse av direktiv 2019/1024, forordning 2022/868 og deltakelse i beslutning om gjennomføringsforordning (EU) 2023/138.
Begrunnelse: Å sikre norsk deltakelse i EUs dataøkonomi.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 28187
- Innstillingens tilråding. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 27. mars 2026 Fremmet
- 9. apr. 2026 Komité
- 26. mai 2026 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 10. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 107975
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 107975
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 107975