Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 28. april 2026.

Stortinget beholder dagens regler for tvang i psykisk helsevern

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet

Foreslått av FrP Anne Grethe Hauan, Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen og 1 til

Kort fortalt

Stortinget har avvist et representantforslag om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Forslagsstillerne ønsket å reversere lovendringen fra 2017 for å sikre raskere behandling og styrke samfunnsvernet, men flertallet valgte å videreføre dagens modell.

Psykisk helsevernloven regulerer når helsevesenet kan bruke tvang overfor pasienter med alvorlige psykiske lidelser. I 2017 ble det innført et krav om at pasienten som hovedregel må mangle samtykkekompetanse for at tvang skal kunne benyttes. Formålet var å øke pasientenes selvbestemmelse og rettssikkerhet. Representantforslaget fra Fremskrittspartiet ønsket å fjerne dette kravet og gå tilbake til reglene fra før 2017, med begrunnelse i at dagens modell kan føre til forsinket behandling, økt bruk av tvang over tid og utfordringer for politiet. Forslaget innebar også å åpne for at private aktører med nødvendig kompetanse kunne godkjennes som distriktspsykiatriske sentre (DPS) med adgang til å bruke tvang. Stortingets flertall valgte å avvise forslaget og videreføre dagens kompetansebaserte modell, med henvisning til at regjeringen følger opp evalueringer og at rettssikkerheten må ivaretas.

Hva er dette?

Psykisk helsevernloven er loven som setter rammene for når helsevesenet kan bruke tvang overfor pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) er en lokal helseinstitusjon som tilbyr spesialisthelsetjenester innen psykisk helse.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å reversere lovendringen fra 2017 fordi de mente at kravet om manglende samtykkekompetanse har ført til at pasienter kommer for sent i gang med behandling, noe som kan forverre helsetilstanden og øke behovet for tvang senere i sykdomsforløpet.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom de som mener dagens krav om samtykkekompetanse svekker pasientbehandlingen og samfunnsvernet, og de som mener kravet er nødvendig for å ivareta pasientenes rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å avvise forslaget om å endre tvangsreglene, noe som betyr at dagens lovverk forblir uendret.

  1. 14. januar 2026 · Forslag fremmet
  2. 24. mars 2026 · Komitéinnstilling
  3. 28. april 2026 · Votering

Valget står mellom å prioritere pasientens selvbestemmelse og rettssikkerhet (dagens modell) eller å prioritere muligheten for raskere tvungen intervensjon for å hindre forverring av helsetilstand (forslagsstillernes ønske).

Det viktigste i saken

  • Stortinget har avvist forslag om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.
  • Forslaget om å åpne for private DPS med tvangsmyndighet ble også avvist.
  • Flertallet mener dagens kompetansebaserte modell bør videreføres og evalueres fortløpende.
  • Fremskrittspartiet og Senterpartiet argumenterte for at dagens regler fører til forsinket behandling og økt tvangsbruk.

Mulige konsekvenser

  • Dagens praksis for tvangsbruk i psykisk helsevern fortsetter uten endringer i lovverket.
  • Debatten om balansen mellom pasientrettigheter og samfunnsvern vil sannsynligvis fortsette i forbindelse med fremtidige evalueringer.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

63 stemte for innstillingen og 37 mot. 69 var ikke til stede.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

63 for innstillingen
37 mot innstillingen

69 ikke til stede

For innstillingen
RApMDGKrFVH
Mot innstillingen
SpFrP
Delt
SV 3 for og 2 mot

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 3 for · 2 mot · 4 fraværende
  • Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
  • Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 30 mot · 17 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp.  35 for, 64 mot i salen

Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 legge fram et lovforslag der kravet til manglende samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse fjernes fra loven, og der vilkårene for bruk av tvang i psykisk helsevern tilbakeføres til slik de var før lovendringen i 2017.

Stemmer i salen: 35 for, 64 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 56 for · 113 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Konflikten står mellom de som mener dagens krav om samtykkekompetanse svekker pasientbehandlingen og samfunnsvernet.

  • Rødt og Høyre
    Avviser forslaget.

    Partiet mener at bruk av tvang er svært inngripende og at pasientens rettssikkerhet må ivaretas. De viser til at det var et samlet Storting som innførte kravet om samtykkekompetanse, og mener at løsningen på utfordringene er å øke kapasiteten i psykisk helsevern fremfor å endre lovverket tilbake.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Avviser forslaget.

    Partiet viser til at arbeidet med en helsereform er i gang for å skape mer sammenhengende tjenester, og at CRPD-konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven, noe som er relevant for utforming av tvangslovgivning. De støtter videreføring av dagens modell.

  • Arbeiderpartiet
    Avviser forslaget.

    Partiet mener den kompetansebaserte modellen med vilkår om manglende samtykkekompetanse bør videreføres. De viser til at regjeringen følger opp ekspertutvalgets anbefalinger og at nye lovendringer trer i kraft 1. juni 2026, samt at de vurderer tiltak for å styrke samfunnsvernet gjennom taushetsplikt-endringer.

  • Senterpartiet
    Støtter forslaget om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse.

    Partiet mener at kravet om manglende samtykkekompetanse ikke er avgjørende for å oppfylle konvensjonsforpliktelser (CRPD), og viser til at det er en snever adgang til tvang selv med det gamle regelverket. De har over tid vært kritiske til 2017-endringen og etterlyst evalueringer.

  • Kristelig Folkeparti
    Avviser forslaget.

    Partiet støtter flertallets konklusjon om å videreføre den kompetansebaserte modellen med vilkår om manglende samtykkekompetanse, og understreker behovet for opplæring, rutiner og jevnlig evaluering av regelverket.

  • Fremskrittspartiet
    Støtter forslaget om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse og åpne for private DPS med tvangshjemmel.

    Partiet mener lovendringen fra 2017 har ført til negative konsekvenser som forsinket behandling, økt tvangsbruk, svingdørseffekt og økt belastning på politiet. De ønsker å tilbakeføre vilkårene for tvang til slik de var før 2017 og utnytte privat kapasitet bedre.

Hva betyr det?

Gjeldende regler for tvangsbruk i psykisk helsevern ligger fast. Det åpnes heller ikke for at private aktører kan utøve tvang i DPS-sammenheng.

Hva skjer videre

Regjeringens videre oppfølging av evalueringer og eventuelle justeringer i rutiner for praktisering av dagens regelverk.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse og tilbakeføre tvangsvilkårene til før 2017.

    Begrunnelse: Sikre raskere behandling og bedre samfunnsvern.

    Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslaget om lovendring.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27398

    • Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. Votering 27398 · 28. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 64 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde

  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Åpne for at private aktører kan godkjennes som DPS med adgang til bruk av tvang.

    Begrunnelse: Øke kapasitet og tilgjengelighet i tjenestene.

    Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag til hovedforslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27397

    • Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Votering 27397 · 28. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 71 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 14. jan. 2026 Fremmet
  2. 27. jan. 2026 Komité
  3. 24. mars 2026 Innstilling
  4. 23. apr. 2026 Debatt
  5. 28. apr. 2026 Votering
  6. 28. apr. 2026 Avgjort
  2. Referert Referert
  3. Sendt komité Stortinget sak 106366
  4. Høringsfrist Høringsfrist
  5. Høring Høring
  6. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder