Enstemmig vedtatt i Stortinget 28. april 2026.
Nye krav til sammenligning av EU-regler
Stortinget har vedtatt at regjeringen som hovedregel skal sammenligne hvordan andre land, særlig de nordiske, praktiserer EØS-relevant regelverk når nye saker fremmes for Stortinget. Forslagsstillerne fra Rødt ønsket strengere krav om systematisk gjennomgang og et eget uavhengig handlingsromsråd, men fikk ikke flertall for dette.
EØS-avtalen innebærer at Norge jevnlig innlemmer EU-regelverk i norsk lov. Når dette skjer, er det ofte debatt om Norge går lenger enn nødvendig i å gjennomføre reglene, eller om vi «overoppfyller» kravene. Rødt fremmet et representantforslag for å sikre at Stortinget får bedre informasjon om hvordan andre land, særlig våre naboer, praktiserer det samme regelverket. Forslagsstillerne ønsket å innføre en plikt til å legge frem en slik gjennomgang i alle saker om EØS-innlemmelse, samt å opprette et uavhengig «handlingsromsråd» som skulle overvåke at Norge ikke går lenger enn nødvendig. Stortingets utenriks- og forsvarskomité var enig i at sammenligninger med andre land er viktig for beslutningsgrunnlaget, men mente at en lovfestet plikt i alle saker kunne bli for byråkratisk. Stortinget vedtok derfor en moderert løsning der regjeringen skal gjøre det til en hovedregel å gjennomføre slike sammenligninger i proposisjoner som fremmes for Stortinget. Forslagene fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om strengere plikter og et eget råd ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
EØS-avtalen er hovedavtalen som regulerer Norges forhold til EU og det indre marked. Når EU vedtar nye regler, må Norge vurdere om disse er EØS-relevante og skal innlemmes i norsk rett. Utredningsinstruksen er et sett med regler som pålegger statlige organer å utrede konsekvenser av tiltak før de fremmes for politisk behandling.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å motvirke det de oppfatter som en tendens til at Norge ukritisk eller unødvendig strengt gjennomfører EU-regelverk, og mente at en systematisk sammenligning med naboland ville gi bedre demokratisk kontroll og utnyttelse av handlingsrommet i avtalen.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket en streng, lovfestet plikt til nabosjekk og et uavhengig kontrollorgan, og flertallet som ønsket en mer fleksibel hovedregel for å unngå unødvendig byråkrati.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt en ny hovedregel om at regjeringen skal sammenligne norsk praksis med andre land i EØS-saker, noe som styrker informasjonsplikten uten å innføre de omfattende byråkratiske kravene forslagsstillerne ba om.
- 14. januar 2026 · Forslag fremmet
- 24. mars 2026 · Komitébehandling
- 28. april 2026 · Votering
Flertallet valgte å prioritere smidighet i forvaltningen fremfor å pålegge byråkratiet en absolutt plikt til omfattende utredninger i hver eneste sak, selv om de anerkjente behovet for bedre sammenligningsgrunnlag.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt at regjeringen som hovedregel skal sammenligne norsk praksis med andre land i EØS-saker.
- Forslaget fra Rødt om å lovfeste en plikt til slik gjennomgang og opprette et uavhengig handlingsromsråd ble nedstemt.
- Flertallet mente at en absolutt plikt i alle saker ville være for byråkratiserende.
- Vedtaket skal sikre at Stortinget får bedre beslutningsgrunnlag når nye EU-regler innlemmes i norsk rett.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må i større grad dokumentere hvordan andre land praktiserer EØS-regelverk i sine proposisjoner.
- Stortinget får et bedre grunnlag for å vurdere om Norge bør velge en annen tilnærming enn andre land.
- Det blir ikke opprettet et eget uavhengig handlingsromsråd, slik forslagsstillerne ønsket.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Komiteens tilråding om å gjøre sammenligninger til en hovedregel ble enstemmig vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 - 3 på vegne av SV, Sp og R. 15 for, 86 mot i salen
Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av andre lands praktisering og/eller varslede tilpasninger i enhver proposisjon om samtykke til innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen.
Stemmer i salen: 15 for, 86 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 27 for · 142 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket en streng, lovfestet plikt til nabosjekk og et uavhengig kontrollorgan.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti og SenterpartietStøtter forslaget om nabosjekk og ønsker en mer omfattende ordning enn flertallet.
Mener det er nødvendig med systematiske nabosjekker for å utnytte nasjonalt handlingsrom. Ønsker en plikt i utredningsinstruksen, en gjennomgang i alle proposisjoner om EØS-samtykke, og opprettelse av et uavhengig handlingsromsråd.
- Arbeiderpartiet og HøyreStøtter en moderat form for nabosjekk som hovedregel, men avviser mer omfattende krav.
Er enig i at sammenligninger er et viktig beslutningsgrunnlag, men mener en plikt i alle saker er for byråkratiserende. Ønsker at dette gjøres til en hovedregel i proposisjoner, men avventer øvrige forslag i påvente av en arbeidsgruppe.
- Miljøpartiet De Grønne og VenstreMotsetter seg forslaget om systematisk nabosjekk.
Mener at en systematisk nabosjekk vil innebære en ytterligere belastning på et allerede tungt belastet byråkrati. Argumenterer for at fullverdig EU-medlemskap er den beste løsningen for Norge.
- Kristelig Folkeparti og FremskrittspartietStøtter behovet for nabosjekk, men er ikke en del av mindretallet som fremmer de mest omfattende forslagene.
Mener det er nødvendig å sammenligne norsk praksis med naboland for å unngå unødvendige byråkratiske og inngripende tiltak som går lenger enn nødvendig.
Hva betyr det?
Forvaltningen forventes nå å inkludere informasjon om andre lands praksis i EØS-proposisjoner, noe som skal gi Stortinget bedre grunnlag for å vurdere nasjonale tilpasninger.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen i praksis følger opp den nye hovedregelen i kommende EØS-proposisjoner.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av andre lands praktisering og/eller varslede tilpasninger i enhver proposisjon om samtykke til innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen innføre en plikt i utredningsinstruksen til å sammenligne med andre lands praktisering av EØS-relevant regelverk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen oppnevne et faglig uavhengig handlingsromsråd med oppgave å etterse at Norge ikke overoppfyller rettsakter fra EU på bekostning av nasjonalt handlingsrom. Rådet skal ta imot innspill fra befolkningen, ha kapasitet til å gjennomføre nabolandssjekker på eget initiativ og gi offentlige anbefalinger til regjeringen. Regjeringen må grunngi hvert tilfelle hvor den ikke tar anbefalingen til følge. Fagbevegelsen, industrien og primærnæringene skal være representert i rådet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 14. jan. 2026 Fremmet
- 27. jan. 2026 Komité
- 24. mars 2026 Innstilling
- 28. apr. 2026 Debatt
- 28. apr. 2026 Votering
- 28. apr. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 106364
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 106364
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 106364