Enstemmig vedtatt i Stortinget 19. mars 2026.
Stortinget ber om tryggere digitale skoleenheter
Stortinget har vedtatt å be regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunene i arbeidet med å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie digitale skoleenheter, samt sikre personvernvennlige løsninger og blokkering av skadelig innhold. Forslag om strengere nasjonale krav, som tidsinnstillinger og forbud mot personlige enheter på småskoletrinnet, ble ikke vedtatt.
Representantforslaget om en tryggere digital skolehverdag tok utgangspunkt i bekymring for at elever i grunnskolen eksponeres for skadelig innhold, reklame og manglende personvern gjennom digitale skoleenheter. Forslagsstillerne ønsket strengere nasjonale krav for å sikre at skoleenheter er trygge, reklamefrie og underlagt foreldrekontroll. Stortinget har nå vedtatt en tilråding fra utdannings- og forskningskomiteen som ber regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunesektoren i dette arbeidet. Dette innebærer at direktoratet skal bistå kommunene med å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter, samt personvernvennlige nettlesere og søkemotorer, og blokkering av risikoinnhold. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmet mer omfattende forslag, blant annet om lovfestede krav til innholdsfiltre og foreldremyndighet over enheter som sendes hjem, samt forslag fra Rødt om tidsinnstillinger og forbud mot utdeling av personlige enheter på småskoletrinnet. Disse forslagene ble nedstemt av flertallet, som advarte mot for detaljert nasjonal styring og understreket behovet for lokalt handlingsrom.
Hva er dette?
Representantforslag er en måte for stortingsrepresentanter å fremme saker for Stortinget på. I dette tilfellet har saken blitt behandlet i utdannings- og forskningskomiteen, som har vurdert forslagene og lagt frem en innstilling med tilrådinger til vedtak.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å adressere bekymringer knyttet til at elever i grunnskolen får tilgang til skadelig innhold, reklame og sporing gjennom digitale skoleenheter, og for å sikre at kommunene får bedre støtte til å ivareta elevenes digitale trygghet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket å gi kommunene støtte og veiledning uten for detaljert nasjonal styring, og et mindretall som ønsket strengere nasjonale lovkrav og konkrete tekniske påbud for å sikre elevenes digitale trygghet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å gi Utdanningsdirektoratet et konkret oppdrag om å støtte kommunene med digitale trygghetstiltak, i stedet for å innføre nasjonale lovkrav eller detaljerte tekniske påbud.
- 13. januar 2026 · Forslag fremmet
- 3. mars 2026 · Komitéinnstilling
- 19. mars 2026 · Vedtak
Flertallet valgte å prioritere kommunenes lokale handlingsrom fremfor nasjonale detaljkrav, med argumentet om at for detaljert styring kan svekke måloppnåelsen og hindre tilpasning til lokale behov.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunene i arbeidet med digitale trygghetstiltak.
- Tiltakene inkluderer reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter, personvernvennlige løsninger og blokkering av skadelig innhold.
- Et flertall advarte mot for detaljert nasjonal styring og understreket behovet for lokalt handlingsrom i skolen.
- Forslag om strengere nasjonale lovkrav, tidsinnstillinger og forbud mot personlige enheter på småskoletrinnet ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Kommunene vil motta bedre støtte og veiledning fra Utdanningsdirektoratet for å sikre tryggere digitale skoleenheter.
- Det vil ikke bli innført nasjonale lovkrav om tidsinnstillinger eller forbud mot utdeling av enheter, da dette forblir et lokalt ansvar.
- Skoleeiere må i større grad selv vurdere hvordan de skal implementere anbefalingene om reklamefrie og trygge digitale løsninger.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Vedtaket om å gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunene ble enstemmig vedtatt. Forslag om strengere nasjonale lovkrav ble ikke vedtatt.
romertallene I og II: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og V. 20 for, 80 mot i salen
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som vil forplikte skolene til å ha innholdsfiltre og blokkere nettsider med skadelig innhold samt fjerne reklame, og til at dersom digitale skoleenheter sendes med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene.
Stemmer i salen: 20 for, 80 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Et flertall ønsket veiledning fremfor detaljstyring. Et mindretall (SV, Rødt, Venstre) fremmet forslag om strengere nasjonale lovkrav, inkludert innholdsfiltre og foreldremyndighet.
- RødtØnsker omfattende nasjonale krav, lovendringer og begrensninger i skjermbruk.
Partiet mener skolen har vært arena for et digitalt eksperiment og ønsker en plan for innholdsfiltre, tidsinnstillinger, nasjonal strategi for kommunikasjon med foresatte, forbud mot personlige enheter på småskoletrinnet, samt lovforslag om forpliktende filtre og reklamefrie enheter.
- Sosialistisk VenstrepartiØnsker forpliktende nasjonale krav og lovendringer.
Partiet mener dagens retningslinjer er for svake og mangler faktiske krav. De mener det er nødvendig med sterkere grep, inkludert lovforslag som forplikter skolene til å ha innholdsfiltre, fjerne reklame og sikre foreldremyndighet over enheter som sendes hjem. De advarer samtidig mot unødvendig detaljstyring av tekniske løsninger.
- ArbeiderpartietStøtter intensjonen i forslaget, men advarer mot detaljstyring.
Partiet deler engasjementet for en trygg digital skolehverdag og viser til at regjeringen allerede har iverksatt tiltak. De understreker viktigheten av lokalt handlingsrom og advarer mot for detaljerte nasjonale pålegg om tekniske løsninger, da dette kan svekke kommunenes frihet til å finne lokale løsninger.
- SenterpartietØnsker økt kompetanse og støtte til kommunene, men advarer mot detaljstyring.
Partiet mener det er viktig å øke kompetansen hos skolemyndigheter for å ivareta personvern og tilgangskontroll. De støtter oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å bistå kommunene, men er samtidig en del av flertallet som advarer mot for detaljerte nasjonale pålegg om tekniske løsninger.
- Kristelig FolkepartiStøtter tiltak for økt trygghet i skolen.
Partiet understreker viktigheten av elevenes trygghet i skolen og mener et oppdatert og effektivt regelverk er en viktig faktor i dette arbeidet. De støtter derfor forslagene om å styrke det digitale vernet.
- VenstreØnsker forpliktende nasjonale krav og økt støtte til kommunene.
Partiet mener dagens veiledning er utilstrekkelig og ønsker at Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å støtte kommunene i å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie enheter. De støtter også forslag om lovendringer som forplikter skolene til å ha innholdsfiltre og sikre foreldremyndighet over enheter som sendes hjem.
- HøyreØnsker strengere nasjonale krav og økt kompetanse hos skoleeiere.
Partiet mener dagens veiledning fra Utdanningsdirektoratet er utilstrekkelig. De ønsker at direktoratet får i oppdrag å støtte kommunene i å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie enheter, samt blokkere skadelig innhold. De advarer samtidig mot unødvendig detaljstyring av tekniske løsninger som kan svekke det lokale handlingsrommet.
- FremskrittspartietStøtter tiltak for trygghet, men advarer mot detaljstyring.
Partiet støtter forslag om å styrke elevenes trygghet, men er samtidig en del av flertallet som advarer mot for detaljerte nasjonale pålegg om tekniske løsninger, da de mener kommunene må ha frihet til å velge løsninger ut fra lokale behov.
Hva betyr det?
Kommunene får styrket nasjonal støtte til å sikre tryggere digitale skoleenheter. Det innføres ingen nye nasjonale lovkrav om tidsinnstillinger eller forbud mot utdeling av enheter.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av Utdanningsdirektoratets oppdrag og hvordan kommunene implementerer de nye anbefalingene for digitale skoleenheter.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen fremme lovforslag som forplikter skoler til innholdsfiltre, blokkering av skadelig innhold, fjerning av reklame, og sikring av foreldremyndighet over enheter som sendes hjem.
Begrunnelse: Ønske om sterkere nasjonale krav og lovfesting av digitale trygghetstiltak.
Forskjell fra hovedforslaget: Mer omfattende enn hovedforslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Voteringsprotokoll
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Rødt
Foreslått av: Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen utarbeide en plan for innholdsfilter på digitale enheter i grunnskolen, inkludert Kripos' liste over skadelige nettsider.
Begrunnelse: Sikre nasjonal standard for innholdsfiltrering.
Forskjell fra hovedforslaget: Spesifikt forslag om innholdsfilter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll
- Forslag nr. 2 på vegne av R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Rødt
Foreslått av: Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan tidsinnstilling på digitale enheter i grunnskolen kan innføres, slik at barn ikke har mulighet til å bruke skolens digitale enhet mellom kl. 23 og kl. 06.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Rødt
Foreslått av: Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utarbeide en tydelig nasjonal strategi for kommunikasjon med foresatte om skolebarns digitale enheter og hvilke tilganger foresatte skal ha.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Rødt
Foreslått av: Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke skal få utdelt personlige digitale enheter på småskoletrinnet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Rødt
Foreslått av: Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som viser hvordan Kunnskapsdepartementet vil forplikte skoleeiere til å sørge for at elever ikke tar digitale enheter med skadelig innhold med seg hjem.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 13. jan. 2026 Fremmet
- 27. jan. 2026 Komité
- 3. mars 2026 Innstilling
- 19. mars 2026 Debatt
- 19. mars 2026 Votering
- 19. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 106352
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 106352
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 106352