Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 9. april 2026.

Stortinget krever plan for å sikre satellittnavigasjon

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon

Foreslått av H Bård Ludvig Thorheim, Erlend Larsen

Kort fortalt

Stortinget har vedtatt å be regjeringen gjennomføre en risikovurdering av samfunnets avhengighet av satellittbasert navigasjon (GNSS) og legge frem en plan for å redusere sårbarhet. Forslaget om å vurdere alternative navigasjonssystemer ble nedstemt.

Satellittnavigasjon (GNSS) er teknologien som gir oss posisjonering og presis tid, noe som er helt nødvendig for at moderne infrastruktur som strømnett, banktjenester, mobilnett og forsvar skal fungere. Representantforslaget fra Høyre tok utgangspunkt i at denne teknologien er sårbar for forstyrrelser, såkalt jamming, og at Norge må sikre seg bedre mot bortfall av disse signalene. Stortinget har nå vedtatt at regjeringen skal gjennomføre en risikovurdering sammen med brukere av GNSS og komme tilbake med en plan for hvordan samfunnets sårbarhet kan reduseres. Et forslag om å også vurdere installasjon av alternative navigasjonssystemer som er vanskelige å jamme, ble ikke vedtatt. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mente at regjeringen allerede har igangsatt relevante utredninger og at eksisterende regelverk ivaretar behovene, og så derfor ikke behov for de foreslåtte anmodningsvedtakene.

Hva er dette?

GNSS (Global Navigation Satellite System) er fellesbetegnelsen for satellittbaserte systemer som GPS, som gir nøyaktig posisjonering og tidssynkronisering. Dette er en usynlig, men kritisk infrastruktur som nesten all moderne teknologi, fra strømnett til bankbetalinger, er avhengig av for å fungere korrekt.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at Norges avhengighet av satellittsignaler utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko, spesielt i en tid med økt geopolitisk spenning og dokumentert jamming av signaler i norske nærområder.

Hovedkonflikt

Striden sto om hvorvidt det var behov for nye, konkrete anmodningsvedtak fra Stortinget. Flertallet mente at regjeringens pågående arbeid og utredninger allerede dekket behovet, mens forslagsstillerne ønsket en mer aktiv politisk styring og raskere avklaringer om alternative systemer.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok å be regjeringen om en risikovurdering og en plan for å redusere sårbarhet, men avviste forslaget om å vurdere alternative navigasjonssystemer.

  1. 19. desember 2025 · Forslag fremmet
  2. 26. mars 2026 · Komitéinnstilling
  3. 9. april 2026 · Votering

Debatten handlet om balansen mellom å stole på regjeringens pågående utredningsarbeid versus å pålegge regjeringen nye, konkrete utredningskrav gjennom Stortinget.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har vedtatt å be regjeringen gjennomføre en risikovurdering av samfunnets avhengighet av satellittnavigasjon.
  • Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en plan for å redusere risiko og sårbarhet.
  • Forslaget om å vurdere alternative navigasjonssystemer som er vanskelige å jamme, ble nedstemt.
  • Flertallet mente at regjeringen allerede har igangsatt relevante utredninger som dekker behovet.

Mulige konsekvenser

  • Økt kunnskap om samfunnets sårbarhet ved bortfall av satellittsignaler.
  • Bedre grunnlag for fremtidige beredskapstiltak i sektorer som strøm, bank og forsvar.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

76 stemte for innstillingen og 21 mot. 72 var ikke til stede.

Voteringen

Tilrådingen Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

76 for innstillingen
21 mot innstillingen

72 ikke til stede

For innstillingen
RSVApSpMDG
Mot innstillingen
KrFVH
Delt
FrP 26 for og 1 mot

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 26 for · 1 mot · 20 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 2 på vegne av H og Sp.  25 for, 76 mot i salen

Stortinget ber regjeringen vurdere om Norge bør installere alternative navigasjonssystemer som er vanskelige å jamme, eller som ikke lar seg jamme.

Stemmer i salen: 25 for, 76 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 43 for · 126 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Tilrådingen. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Striden sto om hvorvidt det var behov for nye, konkrete anmodningsvedtak fra Stortinget.

  • Rødt
    Stemte mot forslagene.

    Partiet slutter seg til flertallets konklusjon om at regjeringens pågående arbeid og utredninger er tilstrekkelige for å ivareta behovene som forslaget adresserer.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Stemte mot forslagene.

    Partiet støtter flertallets vurdering om at regjeringen allerede har igangsatt nødvendige utredninger og tiltak, og at det derfor ikke er behov for de foreslåtte anmodningsvedtakene.

  • Arbeiderpartiet
    Stemte mot forslagene.

    Partiet mener at regjeringen allerede gjennomfører flere av tiltakene som foreslås, inkludert utredninger om økonomiske konsekvenser ved bortfall av GNSS og samfunnets avhengighet av satellittbasert PNT. De mener derfor at eksisterende lovverk og budsjettrammer ivaretar hensynene, og at det ikke er behov for nye anmodningsvedtak.

  • Senterpartiet
    Støttet forslagene om risikovurdering og vurdering av alternative navigasjonssystemer.

    Partiet mener at samfunnskritiske systemer er avhengige av presis tidssynkronisering, og at bortfall av GNSS kan sette Norge i en krise. De støtter derfor krav om risikovurdering og vurdering av alternative, robuste navigasjonssystemer.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Stemte mot forslagene.

    Partiet er enig med flertallet i at regjeringens eksisterende tiltak og utredninger dekker behovene, og at det derfor ikke er behov for å vedta representantforslagene.

  • Høyre
    Støttet forslagene om risikovurdering og vurdering av alternative navigasjonssystemer.

    Partiet mener GNSS-bortfall har store konsekvenser for beredskapen. De viser til at det er behov for kunnskap om konsekvenser og at Norge må vurdere alternative navigasjonssystemer som er vanskelige å jamme. De valgte likevel å ikke fremme forslag nr. 1, da regjeringen allerede har igangsatt relevante utredninger.

  • Fremskrittspartiet
    Støttet forslagene om risikovurdering og vurdering av alternative navigasjonssystemer.

    Partiet understreker at samfunnets avhengighet av PNT er kritisk og at sårbarheten er økt. De mener det er behov for en helhetlig nasjonal tilnærming fremfor en sektorvis, og at Norge må sikre redundans for å unngå ensidig avhengighet av satellittsystemer som kan jammes.

Hva betyr det?

Regjeringen er pålagt å systematisere kunnskap om samfunnets sårbarhet ved bortfall av satellittsignaler, noe som gir et bedre grunnlag for fremtidige beredskapstiltak.

Hva skjer videre

Oppfølgingen av risikovurderingen og planen regjeringen skal legge frem, samt den kommende stortingsmeldingen om romvirksomhet.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gjennomføre en risikovurdering sammen med brukere av GNSS, og komme tilbake med en plan for å redusere risiko og sårbarhet.

    Begrunnelse: Behov for en samlet plan for å redusere sårbarhet i samfunnet.

    Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslaget som ble vedtatt.

    Forslaget ble vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27202

    • Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og Sp. Votering 27202 · 9. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 54 for, 47 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Høyre, Senterpartiet

    Foreslått av: Høyre, Senterpartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen vurdere om Norge bør installere alternative navigasjonssystemer som er vanskelige å jamme.

    Begrunnelse: Ønske om å sikre redundans i navigasjonssystemer.

    Forskjell fra hovedforslaget: Et mer omfattende forslag enn det vedtatte.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27201

    • Forslag nr. 2 på vegne av H og Sp. Votering 27201 · 9. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 25 for, 76 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 19. des. 2025 Fremmet
  2. 22. des. 2025 Komité
  3. 26. mars 2026 Innstilling
  4. 9. apr. 2026 Debatt
  5. 9. apr. 2026 Votering
  6. 9. apr. 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 106055
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder