Enstemmig vedtatt i Stortinget 26. mars 2026.
Stortinget krever styrket kapasitet i psykisk helsevern
Stortinget har vedtatt flere tiltak for å styrke psykisk helsevern, inkludert krav om fortløpende evaluering av pakkeforløp, styrket behandlingskapasitet med vekt på døgnplasser, og innsats mot unødig medikamentbruk. Forslagene kom som svar på et representantforslag om å forbedre tilbudet, der opposisjonen og enkelte regjeringspartier presset på for mer forpliktende tiltak enn regjeringens eksisterende plan.
Psykisk helsevern er den delen av helsetjenesten som behandler psykiske lidelser, både gjennom poliklinikker og døgnplasser på sykehus. Stortinget har behandlet et representantforslag om å forbedre dette tilbudet, da mange opplever lange ventetider og manglende kapasitet. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti ønsket en omfattende gjennomgang og en forsterket opptrappingsplan for å sikre bedre ressursbruk og kortere ventetid. Stortinget vedtok flere av forslagene som ble fremmet i komitébehandlingen, blant annet krav om fortløpende evaluering av pakkeforløp, en kraftig styrking av behandlingskapasiteten med vekt på døgn- og langtidsplasser, og tiltak for å redusere unødig medikamentbruk. Flere forslag om mer spesifikke organisatoriske endringer eller forskningsmidler ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
Psykisk helsevern er spesialisthelsetjenestens tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser. Opptrappingsplanen for psykisk helse er en tiårig plan (2023-2033) som skal sikre bedre forebygging, behandling og oppfølging av befolkningens psykiske helse.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente dagens opptrappingsplan ikke var tilstrekkelig for å møte befolkningens behov, og at det var nødvendig med sterkere politisk styring og økte ressurser for å hindre forvitring av tjenestetilbudet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en omfattende politisk midtveisevaluering og forsterket opptrappingsplan, og de som mente at eksisterende evalueringsmekanismer og den vedtatte opptrappingsplanen var tilstrekkelige verktøy.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok flere forslag som pålegger regjeringen å styrke kapasiteten og evaluere pakkeforløp, noe som går utover regjeringens opprinnelige planverk.
- 19. desember 2025 · Forslag fremmet
- 17. mars 2026 · Innstilling
- 26. mars 2026 · Vedtak
Det er en avveining mellom å bruke ressurser på nye, omfattende evalueringer og politiske planer kontra å forholde seg til eksisterende opptrappingsplan og løpende faglige evalueringer.
Det viktigste i saken
- Stortinget vedtok å evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.
- Det ble vedtatt å styrke behandlingskapasiteten med vekt på døgn- og langtidsplasser.
- Stortinget vedtok tiltak for å redusere unødig medikamentbruk.
- Forslag om en ny, forsterket opptrappingsplan ble ikke vedtatt.
Mulige konsekvenser
- Økt fokus på døgnplasser kan føre til endringer i sykehusenes kapasitetsplanlegging.
- Fortløpende evaluering av pakkeforløp kan gi bedre datagrunnlag for fremtidige justeringer i tjenestetilbudet.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Delvis vedtatt. Stortinget vedtok tiltak om evaluering av pakkeforløp og innsats mot unødig medikamentbruk.
Romertall VII: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Romertall VI. 54 for, 47 mot i salen
Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplan for psykisk helse legger stor vekt på sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og styrker samordningen mellom sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp, og informere Stortinget på egnet vis.
Stemmer i salen: 54 for, 47 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 91 for · 78 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti støttet forslag om økt kapasitet og evaluering, mens Arbeiderpartiet og Høyre i hovedsak stemte mot disse forslagene.
- RødtKrever økt kapasitet og motsetter seg bruk av kommersielle aktører i helsetjenesten.
Støtter forslag om styrket døgnkapasitet og evaluering av pakkeforløp. Mener kommersielle aktører trekker penger ut av velferden til privat berikelse, og at det er uheldig å bruke retoriske grep som sidestiller kommersielle med ideelle aktører i forslag.
- Sosialistisk VenstrepartiKrever kraftig styrking av behandlingskapasiteten og en midtveisevaluering for å sikre politisk kursendring.
Mener det er et gap mellom festtaler og virkelighet. Støtter forslag om styrket døgnkapasitet og evaluering av pakkeforløp. Er kritisk til kommersielle aktører i velferden og mener hver helsekrone må gå til helse, ikke privat profitt.
- ArbeiderpartietStøtter opptrappingsplanen fra 2023 og vektlegger løpende evaluering fremfor nye, omfattende endringer.
Mener den vedtatte opptrappingsplanen er et nødvendig verktøy. Advarer mot forslag om gjenåpning av tilbud da dette kan undergrave faglig baserte analyser og hindre helhetlige endringer. Foretrekker at kapasitet og kompetanse utnyttes uten å flytte personell fra offentlig til privat sektor.
- SenterpartietØnsker styrket kapasitet og kritisk til kommersielle aktørers rolle i psykisk helsevern.
Støtter forslag om styrket døgnkapasitet og evaluering av pakkeforløp. Påpeker at kommersielle aktører har økonomisk gevinst som hovedmotiv, noe som skiller dem fra ideelle aktører, og støtter derfor ikke forslag om å inkludere kommersielle aktører på lik linje med ideelle.
- Kristelig FolkepartiVil prioritere ambulante tjenester og økt forskning på bruk av tvang.
Fremmer forslag om å prioritere ambulante behandlingstilbud. Ønsker også økte nasjonale forskningsmidler for å redusere bruk av tvang og opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter for dette formålet.
- HøyreVil styrke forebygging og kapasitet gjennom målrettede tiltak som Rask psykisk helsehjelp (RPH).
Mener kapasiteten er for lav og at pasienter får hjelp for sent. Vil styrke innsatsen utover regjeringens forslag, blant annet ved å innføre RPH i flere kommuner, øke døgnkapasiteten og innføre forebyggingsprogrammet YAM i skolen.
- FremskrittspartietØnsker økt bruk av privat og ideell kapasitet, gjenåpning av nedlagte tilbud og styrket samhandling.
Fremmer forslag om å ta i bruk all tilgjengelig kapasitet (offentlig, privat og ideell) og vurdere gjenåpning av nedlagte døgnbaserte tilbud. Ønsker også styrket samhandling mellom kommunale tjenester, rusbehandling og psykisk helsevern.
Hva betyr det?
Regjeringen må prioritere økt døgnkapasitet og tettere evaluering av pakkeforløp, noe som kan endre organisering og prioritering av psykisk helsehjelp i helseforetakene.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av vedtakene om økt døgnkapasitet og evaluering av pakkeforløp i kommende budsjettprosesser.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Foreslått av: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen, som et forsøksprosjekt, utrede og etablere en modell der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av A og SV. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen ta i bruk all tilgjengelig kapasitet og kompetanse innen psykisk helse og rus - offentlig, privat og ideell - og legge til rette for bedre samhandling mellom tjenestene. Dette inkluderer å vurdere gjenåpning eller videreføring av døgnbaserte tilbud og fagmiljøer som er lagt ned til tross for dokumentert erfaring og behandlingskompetanse.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke samhandlingen mellom kommunale tjenester, rusbehandling og psykisk helsevern, øke kompetansen i tjenestene og styrke kommunale lavterskeltilbud.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen forsterke innsatsen mot unødig medikamentbruk med vekt på hverdagsrehabilitering.
Begrunnelse: Fokus på mestring fremfor medisinering.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre
Voteringsprotokoll
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer samhandling og samarbeid fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten til pasienter med behov for psykisk helsehjelp.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 på vegne av Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen prioritere det ambulante behandlingstilbudet i psykisk helsevern.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen i kommende budsjettprosesser sette av ekstra nasjonale forskningsmidler til forskning på bruk av tvungen psykisk helsevern/bruk av tvangsmidler, og at man oppretter et nasjonalt kompetansesenter for forskning og ideutvikling for riktig bruk av tvang i psykiatrien.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 på vegne av KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 19. des. 2025 Fremmet
- 22. des. 2025 Komité
- 17. mars 2026 Innstilling
- 26. mars 2026 Debatt
- 26. mars 2026 Votering
- 26. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 106053
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 106053
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 106053