Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 26. mars 2026.
Stortinget beholder Bufdirs råd om kjønnsmangfold
Stortinget har avvist et forslag om å skrinlegge Bufdirs utkast til faglige råd om kjønnsmangfold for offentlig ansatte. Forslagsstillerne ønsket å stanse arbeidet med veilederen, mens flertallet mener rådene er et nyttig faglig verktøy som ikke innfører nye juridiske plikter.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har utarbeidet et utkast til faglige råd for hvordan ansatte i offentlig sektor, som lærere, helsepersonell og Nav-ansatte, kan møte personer med ulik kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti ønsket at Stortinget skulle be regjeringen skrinlegge disse rådene. De argumenterte med at rådene omdefinerer forståelsen av kjønn, kan skape konflikt mellom foreldre og skole, og at prosessen har vært preget av økonomiske bindinger før høringsfristen var ute. Flertallet i familie- og kulturkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mente derimot at rådene er et viktig faglig støtteverktøy. De understreket at rådene ikke er juridisk bindende og ikke innfører nye plikter, men er ment som praktisk veiledning for å forebygge diskriminering og sikre likeverdige tjenester. Stortinget vedtok å ikke skrinlegge rådene.
Hva er dette?
Bufdir er et statlig direktorat underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. De faglige rådene det er snakk om er en veileder ment for ansatte i offentlig sektor for å sikre kompetanse om kjønnsmangfold i møte med innbyggere.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at Bufdirs råd om kjønnsmangfold var faglig og etisk problematiske, og at de ville føre til en uheldig omdefinering av kjønn i offentlig forvaltning.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente rådene er et nødvendig verktøy for å sikre likeverdige tjenester for transpersoner, og de som mente rådene utfordrer biologisk kjønnsforståelse og foreldrerett.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke skrinlegge rådene, noe som betyr at regjeringen kan fortsette arbeidet med å ferdigstille dem basert på innspill fra høringsrunden.
- 19. desember 2025 · Forslag fremmet Representantforslag om å skrinlegge Bufdirs råd ble fremmet.
- 28. januar 2026 · Høring Komiteen gjennomførte skriftlig høring med 44 innspill.
- 26. mars 2026 · Votering Stortinget vedtok å ikke skrinlegge rådene.
Valget sto mellom å fjerne et verktøy for å møte minoritetsgrupper eller å imøtekomme bekymringer om kjønnsforståelse og foreldrerett.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist å skrinlegge Bufdirs råd om kjønnsmangfold.
- Rådene er ment som veiledning for offentlig ansatte i møte med kjønnsminoriteter.
- Flertallet understreker at rådene ikke er juridisk bindende.
- Mindretallet mener rådene utfordrer biologisk kjønnsforståelse og foreldreretten.
Mulige konsekvenser
- Bufdir kan fortsette arbeidet med å ferdigstille de faglige rådene.
- Regjeringen forventes å ta hensyn til høringsinnspill, spesielt om rådenes ikke-bindende natur.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
65 stemte for innstillingen og 35 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
69 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApMDGVH
- Mot innstillingen
- KrFFrP
- Delt
- Sp 2 for og 2 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 2 for · 2 mot · 5 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente rådene er et nødvendig verktøy for å sikre likeverdige tjenester for transpersoner.
- Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De GrønneMotsetter seg forslaget om å skrinlegge rådene.
Partiet mener rådene er et nyttig verktøy for å forebygge diskriminering og sikre likeverdige tjenester i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven. De viser til at rådene ikke innebærer nye plikter, men er ment som en hjelp for ansatte i møte med transpersoner.
- ArbeiderpartietMotsetter seg forslaget om å skrinlegge rådene.
Partiet mener rådene er et nyttig faglig støtteverktøy som ikke innebærer nye plikter, men hjelper ansatte i møte med transpersoner. De understreker at rådene ikke er endelige, og forventer at regjeringen lytter til høringsinnspill om tydeligere avgrensninger, spesielt knyttet til at rådene ikke er bindende og ikke innebærer generelle føringer for språk.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslaget om å skrinlegge rådene.
Partiet mener rådene bryter med barns rett til faglig forsvarlig utdanning, snevrer inn kjønnsrollene og strider mot en biologisk forståelse av kjønn. De frykter at rådene kan føre barn inn i irreversibel kjønnsbehandling, svekke kvinners rettigheter og skape utrygghet i offentlige rom som toaletter og garderober.
- HøyreMotsetter seg forslaget om å skrinlegge rådene.
Partiet mener rådene er et faglig støtteverktøy som ikke er juridisk bindende. De understreker viktigheten av at regjeringen tar høringsinnspill på alvor før rådene ferdigstilles, spesielt med tanke på tydeligere avgrensninger og at rådene ikke skal innebære generelle føringer for språk.
- FremskrittspartietStøtter forslaget om å skrinlegge rådene.
Partiet mener rådene omdefinerer kjønnsforståelsen på en måte som bryter med biologisk og medisinsk virkelighet. De er kritiske til prosessen, som de mener fremstår som en skinnprosess, og uttrykker bekymring for at rådene kan skape konflikt mellom hjem og skole, svekke kvinners rettigheter og trygghet, samt bidra til sosial smitteeffekt blant barn.
Hva betyr det?
Offentlig ansatte vil få tilgang til faglige råd om kjønnsmangfold. Rådene er ikke lovpålagte, men skal fungere som veiledning i møte med innbyggere.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen velger å justere rådene etter høringsinnspillene, spesielt med tanke på tydeliggjøring av at de ikke er juridisk bindende.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Pålegge regjeringen å skrinlegge Bufdirs råd.
Begrunnelse: Se hovedforslag.
Forskjell fra hovedforslaget: Det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet (splittet: 2 for, 2 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet (splittet: 2 for, 2 mot), Sosialistisk Venstreparti
Votering 27181
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 19. des. 2025 Fremmet
- 22. des. 2025 Komité
- 17. mars 2026 Innstilling
- 24. mars 2026 Debatt
- 26. mars 2026 Votering
- 26. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 106052
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 106052
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 106052