Vedtatt - 56 for, 44 mot i Stortinget 12. juni 2026.
Nye regler gjør det lettere for politiet å ta kriminelt utbytte
Stortinget har vedtatt å innføre en ny ordning for «selvstendig inndragning» i straffeloven. Dette gjør det mulig for politiet å inndra verdier som stammer fra kriminalitet uten at det kreves en konkret straffedom. Målet er å effektivisere inndragning av kriminelt utbytte og hindre at kriminalitet lønner seg.
Stortinget har vedtatt endringer i straffeloven som innfører en ordning med såkalt selvstendig inndragning. Dette betyr at politiet og påtalemyndigheten kan inndra formuesgoder som mest sannsynlig stammer fra straffbare handlinger, uten at det er nødvendig å bevise et konkret lovbrudd eller få en domfellelse. Formålet er å gjøre det vanskeligere å tjene penger på kriminalitet og å redusere motivasjonen for å rekruttere ungdom til kriminelle miljøer. Ordningen har sivilrettslige trekk og skal fungere som et supplement til dagens regler. Det er lagt inn en begrensning om at inndragning ikke skal skje dersom det vil være uforholdsmessig for eieren. I tillegg til lovendringen har Stortinget vedtatt å be regjeringen om å styrke politiets kapasitet, blant annet ved å etablere inndragningsteam i alle politidistrikter og lage en plan for opptrapping av antall påtalejurister.
Hva er dette?
Selvstendig inndragning er et juridisk virkemiddel som gir myndighetene adgang til å inndra verdier som antas å stamme fra kriminalitet, uavhengig av om eieren blir dømt for et spesifikt straffbart forhold. Dette skiller seg fra tradisjonell inndragning som ofte krever en straffedom.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å tette hull i dagens regelverk, hvor det ofte er vanskelig å bevise koblingen mellom et formuesgode og et spesifikt lovbrudd. Målet er å sikre at kriminelle ikke får beholde økonomisk vinning fra ulovlig virksomhet.
Hovedkonflikt
Det var bred enighet om behovet for selvstendig inndragning, men uenighet om hvordan politiet best skal rustes for å håndtere oppgavene. Fremskrittspartiet ønsket i tillegg en fast fordelingsnøkkel for inndratte midler til et eget fond, noe som ikke fikk flertall.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt, og Stortinget vedtok i tillegg flere anmodningsvedtak om å styrke politiets kapasitet gjennom inndragningsteam og flere påtalejurister.
- 5. desember 2025 · Lovforslag
- 5. mai 2026 · Komitébehandling
- 26. mai 2026 · Votering
Lovgiver har balansert behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse mot rettssikkerhetsprinsipper ved å inkludere en forholdsmessighetsvurdering.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt innføring av selvstendig inndragning i straffeloven.
- Ordningen tillater inndragning av verdier uten krav om domfellelse for et spesifikt lovbrudd.
- Det er innført en forholdsmessighetsvurdering for å ivareta rettssikkerheten.
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen om å styrke politiets kapasitet gjennom inndragningsteam og flere påtalejurister.
Mulige konsekvenser
- Politiet får økt mulighet til å inndra kriminelt utbytte, noe som kan redusere profitten ved kriminalitet.
- Økt behov for ressurser og kompetanse hos politi og påtalemyndighet for å håndtere de nye inndragningssakene.
Hva skjedde
Vedtatt - 56 for, 44 mot.
Lovforslaget om selvstendig inndragning ble vedtatt. Stortinget vedtok også forslag om å etablere inndragningsteam og en plan for opptrapping av påtalejurister.
56 stemte for og 44 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
69 ikke til stede
- For
- SpKrFHFrP
- Mot
- SVApMDG
- Delt
- R 3 for og 2 mot. V 1 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 3 for · 2 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 0 for · 31 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 1 for · 1 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Stor bokstav B romertall II 69 for, 31 mot i salen
Stortinget ber regjeringen igangsette en følgeevaluering av innføringen av de nye reglene for sivilrettslig inndragning. Evalueringen skal belyse hvilken effekt lovendringen har for omfanget av inndratte formuesgoder som stammer fra kriminalitet, og i hvilken grad de nye inndragningsreglene viser seg egnet til å ramme kriminelle nettverk og bakmenn.
Stemmer i salen: 69 for, 31 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 116 for · 53 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Det var bred enighet om lovforslaget, men uenighet om politiets ressurser. Fremskrittspartiet foreslo en fast fordelingsnøkkel for inndratte midler, noe som ikke fikk flertall.
- ArbeiderpartietStøtter forslaget om selvstendig inndragning.
Partiet mener forslaget er et viktig og nødvendig tiltak i kampen mot kriminalitet. De støtter beviskravet om alminnelig sannsynlighetsovervekt og ser på ordningen som et supplement til eksisterende regler, ikke en erstatning. De understreker også viktigheten av forholdsmessighetsvurderingen som et rettsstatsprinsipp.
- SenterpartietStøtter forslaget om selvstendig inndragning.
Partiet understreker betydningen av et robust lovverk for å hindre at kriminalitet lønner seg. De mener det er viktig at politiet får flere virkemidler til å følge det kriminelle pengesporet, inkludert hjemmel for sivilrettslig inndragning.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget og etterlyser mer ressurser.
Partiet mener det er nødvendig med selvstendig inndragning for å stoppe rekruttering til kriminelle nettverk. De støtter også forslaget om en opptrappingsplan for påtalejurister for å sikre at regelverket faktisk blir brukt effektivt.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslaget og etterlyser mer ressurser.
Partiet støtter forslaget for å redusere gevinsten ved kriminelle handlinger. De slutter seg til Høyres merknader om at nye hjemler må følges opp med tiltak som inndragningsteam i alle politidistrikt og en opptrappingsplan for påtalejurister for å sikre at potensialet for inndragning utnyttes.
- HøyreStøtter forslaget, men etterlyser mer ressurser og tiltak.
Partiet mener det er nødvendig med selvstendig inndragning, men understreker at nye hjemler alene ikke er nok. De mener dagens handlingsrom ikke utnyttes fullt ut og etterlyser tiltak som økt kjennskap til regelverket og styrking av påtalemyndigheten. De fremmer forslag om inndragningsteam i alle politidistrikt og en opptrappingsplan for påtalejurister.
- FremskrittspartietStøtter forslaget og ønsker i tillegg et inndragningsfond.
Partiet er positive til utvidet adgang til inndragning, noe de lenge har etterspurt. De mener det er viktig for både individual- og allmennprevensjon. De fremmer også forslag om å utrede en fastsatt fordelingsnøkkel for inndratt utbytte til et inndragningsfond for å finansiere frivillige lag og foreninger, samt styrke politidistriktene.
Hva betyr det?
Politiet får et nytt verktøy for å ramme økonomien til kriminelle nettverk, og utvidede fullmakter til å inndra verdier som mistenkes å være kriminelt utbytte.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av anmodningsvedtakene om inndragningsteam og opptrapping av påtalejurister i statsbudsjettet for 2027.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Utrede en fastsatt fordelingsnøkkel for inndratt kriminelt utbytte.
Begrunnelse: Sikre at midler går til kriminalitetsforebyggende tiltak og gi politiet incentiv til inndragning.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsvotering
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Etablere inndragningsteam i alle politidistrikt.
Begrunnelse: Styrke politiets kapasitet til å gjennomføre inndragninger.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsvotering
- Forslag nr. 2 på vegne av H og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 5. des. 2025 Fremmet
- 5. des. 2025 Komité
- 5. mai 2026 Innstilling
- 21. mai 2026 1. behandling
- 2. juni 2026 2. behandling
- 12. juni 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 105846
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105846
- Høringsfrist
- Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 105846
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak