Enstemmig vedtatt i Stortinget 27. januar 2026.
Stortinget vedtar nye forsvarsinvesteringer for milliarder
Stortinget har vedtatt å starte investeringsprosjektet for landbasert, langtrekkende presisjonsild til Forsvaret og øke antallet nye ubåter fra fem til seks. Et mindretallsforslag om å vurdere et norsk-europeisk alternativ for presisjonsilden ble nedstemt.
Stortinget har behandlet en sak om store investeringer i forsvarsmateriell. Vedtaket gir Forsvarsdepartementet fullmakt til å starte prosjektet for landbasert, langtrekkende presisjonsild, som skal gi Hæren evne til å treffe mål på lang avstand. Videre vedtok Stortinget å øke rammen for ubåtprosjektet, slik at Norge totalt skal anskaffe seks nye ubåter av 212CD-klassen. Dette er en oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmet et forslag om at regjeringen i anskaffelsen av presisjonsild skulle sørge for at et norsk-europeisk alternativ ble vurdert fullt ut, med vekt på nasjonal kontroll og industrikapasitet. Dette forslaget ble nedstemt av flertallet.
Hva er dette?
Dette er en stortingssak om investeringsfullmakter for Forsvaret. Stortinget må gi regjeringen samtykke til å starte store materiellprosjekter og sette kostnadsrammer for disse, slik at Forsvarsdepartementet kan inngå kontrakter med leverandører.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet for å følge opp prioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren. Behovet for langtrekkende presisjonsild begrunnes med ønsket om avskrekking og økt slagkraft, mens økningen i antall ubåter skal sikre bedre operativ tilgjengelighet og suverenitetshevdelse.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om hvorvidt regjeringen burde pålegges å vurdere et norsk-europeisk alternativ for anskaffelsen av presisjonsild. Et mindretall ønsket dette for å sikre nasjonal kontroll og industrikapasitet, mens flertallet vedtok regjeringens rammer uten dette pålegget.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok investeringsfullmaktene som foreslått, men avviste mindretallets forslag om å pålegge regjeringen en spesifikk vurdering av norsk-europeiske alternativer.
- 5. desember 2025 · Forslag
- 14. januar 2026 · Komitébehandling
- 27. januar 2026 · Votering
Valget står mellom rask fremdrift i anskaffelser for å møte sikkerhetspolitiske behov, og ønsket om å sikre nasjonal industrikapasitet og kontroll gjennom mer omfattende vurderinger av leverandører.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt investeringsfullmakter for langtrekkende presisjonsild (19,1 mrd. kr) og seks nye ubåter (98,5 mrd. kr).
- Et mindretall (Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti) ønsket et pålegg om å vurdere norsk-europeiske alternativer for presisjonsilden.
- Flertallet vedtok regjeringens forslag uten dette pålegget.
- Investeringene skal styrke norsk forsvarsevne og avskrekking.
Mulige konsekvenser
- Forsvaret kan nå inngå kontrakter for de vedtatte investeringsprosjektene.
- Norge vil øke sin kapasitet for langtrekkende presisjonsild og utvide ubåtflåten til seks fartøy.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Regjeringens forslag om investeringsfullmakter ble vedtatt. Mindretallsforslaget om å vurdere norsk-europeiske alternativer ble ikke vedtatt.
Romertall II: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: Romertall I, punkt 2 0 for, 0 mot i salen
Investeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan: 1. Starte opp følgende nye investeringsprosjekter: Prosjekt Kostnadsramme Prosjekt 1095 Landbasert, langtrekkende presisjonsild til Forsvaret 19 098 mill. kroner 2. Endre følgende investeringsprosjekter: Prosjekt Kostnadsramme P6346 Nye Ubåter 98 464 mill. kroner
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto om hvorvidt regjeringen burde pålegges å vurdere et norsk-europeisk alternativ for anskaffelsen av presisjonsild.
- RødtStøtter anskaffelsene og vektlegger nasjonal kontroll.
Partiet støtter kostnadsrammene og vedtaket, og mener det ved valg av leverandør bør legges stor vekt på nasjonal kontroll på teknologien og at produksjon bør skje i Norge.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter anskaffelsene, men krever fokus på nasjonal kontroll og norsk produksjon.
Partiet støtter kostnadsrammene, men understreker at investeringen må bidra til nasjonal kontroll på teknologi og at produksjon bør skje i Norge. De fremmer forslag om å vurdere norsk-europeiske alternativer fullt ut.
- ArbeiderpartietStøtter anskaffelsene og investeringsfullmaktene.
Partiet står bak komiteens tilråding om å starte opp prosjekt for langtrekkende presisjonsild og utvide prosjektet for nye ubåter, men er ikke med på forslaget om å vurdere norsk-europeiske alternativer fullt ut.
- SenterpartietStøtter anskaffelsene, men krever full vurdering av norsk-europeiske alternativer.
Partiet mener kjøpene er sikkerhetspolitisk viktige, men ønsker at regjeringen i større grad vektlegger norsk-europeiske alternativer for å sikre nasjonal kontroll og industrikapasitet.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter anskaffelsene, men kritiserer fregattkostnader og etterlyser raskere prosesser.
Partiet støtter kostnadsrammene for ubåter og presisjonsild, men mener fregattavtalen må gjennomgås kritisk. De mener også at viktige forsvarsinvesteringer går for sakte.
- Kristelig FolkepartiStøtter anskaffelsene, men krever full vurdering av norsk-europeiske alternativer.
Partiet mener kjøpene er sikkerhetspolitisk viktige, men mener de sikkerhetspolitiske fordelene ved et norsk-europeisk alternativ burde vært vektlagt mer, og fremmer forslag om dette.
- VenstreStøtter anskaffelsene og etterlyser raskere prosesser.
Partiet støtter innkjøpene, men mener prosessene går for sakte. De legger særlig vekt på at regjeringen må sikre forsyningssikkerhet ved valg av leverandør.
- HøyreStøtter anskaffelsene og etterlyser raskere prosesser.
Partiet støtter innstillingen om innkjøp av langtrekkende presisjonsild og ubåter, men mener forsvarssektoren går for sakte og anmoder regjeringen om raskere prosesser ved innkjøp av strategisk materiell.
- FremskrittspartietStøtter anskaffelsene, men kritiserer manglende satsing på norske/europeiske leverandører.
Partiet støtter innkjøpene av sikkerhetsmessige årsaker, men undres over at Forsvarsdepartementet ikke har gjort større tilstrebelser for å inkludere norske eller europeiske leverandører i anbudsprosessen.
Hva betyr det?
Vedtaket gir Forsvaret fullmakt til å starte anskaffelsen av presisjonsild og utvide ubåtflåten, noe som innebærer store økonomiske forpliktelser for staten i årene fremover.
Hva skjer videre
Oppfølging av kontraktsinngåelser og hvordan regjeringen balanserer behovet for raske anskaffelser med nasjonale industriinteresser.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Pålegge regjeringen å vurdere norsk-europeiske alternativer for presisjonsild fullt ut.
Begrunnelse: Ønske om nasjonal kontroll og industrikapasitet.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag som ble nedstemt.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Votering 26707
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, Sp og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 5. des. 2025 Fremmet
- 5. des. 2025 Komité
- 14. jan. 2026 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 27. jan. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 105845
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105845
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105845