Vedtatt - 52 for, 50 mot i Stortinget 12. mars 2026.
Stortinget vedtar lovendring om skolegudstjenester
Stortinget har vedtatt å be regjeringen lovfeste at skolegudstjenester er tillatt, og at alle elever skal få tilbud om å delta så lenge lokale kirker ønsker å invitere. Forslaget ble fremmet for å sikre forutsigbarhet og motvirke at skoler slutter med tradisjonen, mens mindretallet advarte mot å flytte myndighet over skolens innhold til kirken.
Opplæringsloven regulerer innholdet i norsk skole, inkludert forbud mot forkynnelse. Det har lenge vært debatt om hvorvidt skolegudstjenester er i strid med dette forbudet. Stortinget har nå vedtatt å be regjeringen endre loven for å presisere at forbudet mot forkynnelse ikke hindrer skoler i å gjennomføre skolegudstjenester. Videre er det vedtatt at alle elever skal få tilbud om å delta på slike gudstjenester så lenge lokale kirker ønsker å invitere. Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti ønsket å sikre at denne tradisjonen videreføres og skape trygghet for både elever og lærere, da de ser med bekymring på at enkelte skoler har valgt å slutte med gudstjenester. Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt og Sosialistisk Venstreparti, mente at dagens regelverk og veiledere allerede gir tilstrekkelig rom for skolegudstjenester, og at en lovfesting er unødvendig. De uttrykte også bekymring for at forslaget om å pålegge skoler å tilby gudstjenester dersom kirken ønsker det, flytter myndighet over skolens innhold fra skolen selv til kirken.
Hva er dette?
Opplæringsloven er loven som setter rammene for grunnskole og videregående opplæring i Norge. Den inneholder blant annet regler om skolens innhold, elevens rettigheter og forbud mot forkynnelse i undervisningen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å fjerne usikkerhet knyttet til om skolegudstjenester er i strid med forbudet mot forkynnelse, og sikre at elever får muligheten til å delta i denne tradisjonen.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som mener lovfesting er nødvendig for å sikre tradisjonen og fjerne usikkerhet, og de som mener dagens regelverk er tilstrekkelig og at skolen selv må ha frihet til å vurdere innholdet uten pålegg fra kirken.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt to anmodningsvedtak som pålegger regjeringen å endre opplæringsloven og sikre tilbud om skolegudstjenester.
- 5. desember 2025 · Forslag fremmet Representantforslag om skolegudstjenester ble fremmet av Kristelig Folkeparti.
- 26. februar 2026 · Innstilling Utdannings- og forskningskomiteen avga sin innstilling med flertall for forslaget.
- 12. mars 2026 · Vedtak Stortinget vedtok forslaget med 52 mot 50 stemmer.
Balansen mellom å bevare kristen kulturarv og tradisjoner mot hensynet til skolens uavhengighet og mangfoldet i elevmassen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen lovfeste at skolegudstjenester er tillatt.
- Alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjeneste dersom lokale kirker ønsker å invitere.
- Forslaget ble fremmet av Kristelig Folkeparti for å sikre tradisjonen og fjerne usikkerhet.
- Mindretallet mente dagens regelverk er tilstrekkelig og advarte mot å flytte myndighet fra skolen til kirken.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må fremme forslag til endringer i opplæringsloven.
- Skoler får en tydeligere forventning om å tilby skolegudstjenester.
- Debatten om forholdet mellom skole og kirke kan fortsette lokalt.
Hva skjedde
Vedtatt - 52 for, 50 mot.
Vedtatt av Stortinget.
52 stemte for og 50 mot. 67 var ikke til stede.
Voteringen
67 ikke til stede
- For
- SpKrFHFrP
- Mot
- RSVApMDGV
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 0 for · 33 mot · 20 fraværende
- Sp 6 for · 0 mot · 3 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva mente partiene?
Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte for, mens Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt og Sosialistisk Venstreparti stemte mot.
- RødtMotsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet viser til at det er viktig å ta hensyn til at stadig flere elever tilhører andre tros- og livssynssamfunn. De mener forbudet mot forkynnelse må respekteres og at det ikke er grunn til å endre lovverket for å pålegge skoler å tilby gudstjenester.
- Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet mener dagens regelverk fungerer godt og at en lovfesting er unødvendig. De er kritiske til forslaget om at alle elever skal få tilbudet så lenge kirken ønsker å invitere, da de mener dette flytter myndighet over skolens innhold fra skolen til kirken.
- ArbeiderpartietStøtter at skoler kan tilby julegudstjenester, men motsetter seg lovfesting av en plikt.
Partiet mener det er viktig at skoler trygt kan tilby elever å delta på julegudstjenester hvis de ønsker det, for å lære om viktige norske tradisjoner. De mener imidlertid at dagens regelverk fungerer godt og at ytterligere lovforankring er unødvendig.
- SenterpartietStøtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet ser på skolegudstjenester som en viktig del av norsk kulturarv og en naturlig del av skolen. De mener en lovfesting vil gi nødvendig trygghet for både elever og lærere, og sikre at tradisjonen videreføres som et frivillig tilbud.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener skolegudstjenester er en verdifull måte å formidle kristen kulturarv på, som har formet norske verdier som likeverd og nestekjærlighet. De ser med bekymring på at skoler slutter med dette og mener det bør være et frivillig tilbud på alle skoler.
- VenstreMotsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet mener nåværende regelverk er tilstrekkelig og at en lovfesting kan begrense skolens handlingsrom og lokale tilpasninger. De er kritiske til at skolen skal pålegges å tilby gudstjenester basert på kirkens ønske om å invitere.
- HøyreStøtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener det er hensiktsmessig å presisere i opplæringsloven at forbudet mot forkynnelse ikke rammer skolegudstjenester, da det hersker usikkerhet om dette. De ser på skolegudstjenester som en viktig arena for formidling av norsk kultur og tradisjon.
- FremskrittspartietStøtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener skolegudstjenester er en viktig del av norsk kulturarv og identitet. De ønsker å forankre dette i opplæringsloven for å gi forutsigbarhet, unngå polariserende debatter og sikre at alle elever får tilbudet så lenge lokale kirker ønsker å invitere.
Hva betyr det?
Skoler får et tydeligere lovverk som eksplisitt tillater skolegudstjenester, med en forventning om å tilby dette dersom lokale kirker ønsker å invitere.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene gjennom lovendringsforslag.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding romertall I.
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Lovfeste at skolegudstjenester er tillatt og sikre tilbud om deltakelse.
Begrunnelse: Sikre forutsigbarhet og videreføre tradisjonen.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll 12.03.2026
- Romertallene I og II. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 5. des. 2025 Fremmet
- 5. des. 2025 Komité
- 26. feb. 2026 Innstilling
- 5. mars 2026 Debatt
- 12. mars 2026 Votering
- 12. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105843
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105843
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105843