Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 26. februar 2026.

Stortinget beholder dagens importvern for mat

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat

Foreslått av H Bård Ludvig Thorheim, Erlend Larsen

Kort fortalt

Stortinget har avvist et representantforslag fra Høyre og Fremskrittspartiet om å gjennomgå importvernet for landbruksvarer for å senke matprisene. Flertallet i næringskomiteen mener importvernet er en nødvendig grunnpilar for norsk matproduksjon og beredskap, og at prisutfordringer i dagligvaremarkedet bør løses med andre tiltak enn svekket importvern.

Representantforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet tok sikte på å endre hvordan Norge beskytter egen landbruksproduksjon mot konkurranse fra utlandet. Importvernet innebærer toll på matvarer som importeres, noe som gjør at norske landbruksvarer kan konkurrere prismessig med billigere utenlandske varer. Forslagsstillerne mente at dagens importvern begrenser vareutvalget og bidrar til høyere priser for forbrukerne, og de ønsket derfor en utredning av justeringer i importvernet. De foreslo også en samlet marginstudie av hele verdikjeden for mat for å få mer åpenhet om prisdannelsen. Et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, avviste forslaget. Flertallet argumenterte for at importvernet er en grunnpilar i norsk landbrukspolitikk som sikrer matproduksjon i hele landet, selvforsyning og beredskap. De mente at utfordringene med høye matpriser skyldes markedskonsentrasjon i dagligvarebransjen, ikke importvernet, og at en svekkelse av tollvernet derfor ikke ville være et treffsikkert tiltak for å senke prisene.

Hva er dette?

Importvernet er et handelspolitisk virkemiddel som består av tollsatser på importerte landbruksvarer. Formålet er å beskytte norsk landbruksproduksjon mot konkurranse fra land med lavere produksjonskostnader, slik at norske bønder kan opprettholde drift og inntekt.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å senke matprisene for forbrukerne og mente at dagens importvern bidrar til å begrense vareutvalget og holde prisene oppe. De ønsket også mer åpenhet om hvordan prisene settes gjennom hele verdikjeden fra bonde til butikk.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom de som mener importvernet er en nødvendig forutsetning for norsk landbruk og beredskap, og de som mener importvernet bør justeres for å øke konkurransen og senke matprisene.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å avvise representantforslaget, noe som betyr at det ikke blir noen endring i importvernet eller pålegg om en ny marginstudie av hele verdikjeden gjennom dette vedtaket.

  1. 27. november 2025 · Forslag fremmet
  2. 12. februar 2026 · Komitéinnstilling
  3. 26. februar 2026 · Votering

Debatten veier hensynet til matpriser og forbrukernes kjøpekraft mot hensynet til norsk landbruksproduksjon, distriktspolitikk og nasjonal beredskap.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har avvist et representantforslag om å gjennomgå importvernet for landbruksvarer.
  • Forslagsstillerne (Høyre og Fremskrittspartiet) ønsket å utrede justeringer av importvernet for å senke matprisene.
  • Flertallet på Stortinget mener importvernet er avgjørende for norsk landbruk, selvforsyning og beredskap.
  • Flertallet mener utfordringer med matpriser bør løses ved å se på markedskonsentrasjon i dagligvarebransjen, ikke ved å svekke importvernet.

Mulige konsekvenser

  • Importvernet for landbruksvarer forblir uendret.
  • Det blir ingen ny statlig marginstudie av hele verdikjeden for mat gjennom dette vedtaket.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

56 stemte for innstillingen og 45 mot. 68 var ikke til stede.

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene nr.1-2 fra FrP og H Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

56 for innstillingen
45 mot innstillingen

68 ikke til stede

For innstillingen
RSVApSpMDGKrF
Mot innstillingen
VHFrP

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene nr.1-2 fra FrP og H. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Konflikten står mellom de som mener importvernet er en nødvendig forutsetning for norsk landbruk og beredskap.

  • Rødt
    Motsetter seg endringer i importvernet.

    Mener importvernet er en forutsetning for matproduksjon i hele landet. De argumenterer for at konkurranseutfordringer må løses i de leddene hvor markedsmakten er størst, og støtter økt åpenhet om marginer i verdikjeden.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Motsetter seg endringer i importvernet.

    Støtter primærnæringsunntaket og mener konkurransepolitikken bør rettes mot maktkonsentrasjon i foredlings- og dagligvareleddet fremfor primærprodusentene. De støtter imidlertid tiltak for økt åpenhet om prisdannelse.

  • Arbeiderpartiet
    Motsetter seg endringer i importvernet.

    Mener importvernet er en grunnpilar i landbrukspolitikken og avgjørende for selvforsyning og distriktslandbruk. De mener utfordringene med matpriser skyldes markedskonsentrasjon, ikke importvernet, og at en gjennomgang derfor ikke er nødvendig.

  • Senterpartiet
    Motsetter seg endringer i importvernet.

    Vektlegger at importvernet er nødvendig for å utjevne konkurranseulemper som følge av norske produksjonsforhold og kostnadsnivå. De mener importvernet er avgjørende for konkurransekraften i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Motsetter seg endringer i importvernet.

    Ser på importvernet som en forutsetning for beredskap og levende distrikter. De mener tiltak for bedre konkurranse bør rettes mot maktkonsentrasjon i verdikjeden, men støtter økt åpenhet om prisdannelse.

  • Kristelig Folkeparti
    Motsetter seg endringer i importvernet.

    Støtter flertallets vurdering om at importvernet er en grunnpilar for norsk landbruk og at en gjennomgang ikke er nødvendig, da svekkelse av vernet ikke anses som et treffsikkert virkemiddel for lavere matpriser.

  • Høyre
    Ønsker en gjennomgang og justering av importvernet, samt en marginstudie av hele verdikjeden.

    Mener dagens importvern begrenser vareutvalget og gir høyere priser for forbrukerne. De peker på at kompliserte grenseverdier skaper unødvendige handelshindringer og at en marginstudie er nødvendig for å sikre åpenhet i hele verdikjeden.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker en gjennomgang og justering av importvernet, samt en marginstudie av hele verdikjeden.

    Argumenterer for at importvernet demper konkurransen og at justeringer er mulig innenfor landbrukspolitiske mål. De mener det er behov for mer kunnskap om hele verdikjeden for å avdekke hvor konkurranseproblemer oppstår.

Hva betyr det?

For forbrukere betyr vedtaket at importvernet for landbruksvarer fortsetter som før, uten endringer i tollsatser eller nye statlige marginstudier av hele verdikjeden.

Hva skjer videre

Det er fortsatt politisk debatt om konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, og spørsmål om marginer og åpenhet i verdikjeden vil sannsynligvis dukke opp i andre saker.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene nr.1-2 fra FrP og H Votering 26906 · 26. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 45 for, 56 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene nr.1-2 fra FrP og H Votering 26906 · 26. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 45 for, 56 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.

    Begrunnelse: Ønske om mer kunnskap og åpenhet om prisdannelsen i hele verdikjeden.

    Forskjell fra hovedforslaget: Del av det opprinnelige representantforslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 26904

    • Forslag nr. 3 på vegne av FrP og H. Votering 26904 · 26. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 43 for, 58 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 27. nov. 2025 Fremmet
  2. 2. des. 2025 Komité
  3. 12. feb. 2026 Innstilling
  4. 26. feb. 2026 Debatt
  5. 26. feb. 2026 Votering
  6. 26. feb. 2026 Avgjort
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 105695
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder