Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 10. februar 2026.
Miljøfartsgrenser består etter Stortingets behandling
Stortinget har avvist et forslag fra Fremskrittspartiet om å avvikle ordningen med miljøfartsgrenser. Forslagsstillerne mente ordningen var et symboltiltak som svekket respekten for fartsgrenser, men flertallet valgte å beholde ordningen. Et forslag fra Høyre og Senterpartiet om å gjøre ordningen mer fleksibel med mer bruk av automatisk skilting ble også nedstemt.
Miljøfartsgrenser er en ordning der fartsgrensen på enkelte veistrekninger settes ned i perioder med mye svevestøv, for å forbedre luftkvaliteten. Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag om å avvikle hele ordningen. De argumenterte med at miljøfartsgrenser er kontroversielle, fungerer som et symboltiltak med liten dokumentert effekt, og at de kan svekke respekten for fartsgrensesystemet fordi de ikke reflekterer veistandarden. De foreslo i stedet å prioritere mer effektiv vinterdrift og vasking av veier for å redusere svevestøv. Høyre og Senterpartiet støttet ikke avvikling, men fremmet et alternativt forslag om å gjøre ordningen mer fleksibel ved å bruke automatisk skilting i større grad på dager med høyt nivå av svevestøv. Rødt mente at beslutninger om slike tiltak bør ligge hos kommunene selv, mens Miljøpartiet De Grønne understreket at lavere fartsgrenser er viktige for å redusere støy, mikroplast og svevestøv. Stortinget endte med å avvise forslaget om avvikling, og det ble heller ikke flertall for forslaget om økt fleksibilitet.
Hva er dette?
Miljøfartsgrenser er en regulering i vegtrafikkloven som gir myndighetene mulighet til å sette ned fartsgrensen på utvalgte veistrekninger i perioder med høy luftforurensning, primært for å redusere svevestøv fra bildekk og veibane.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at miljøfartsgrenser ikke lenger er en holdbar begrunnelse for å redusere svevestøv, da piggdekkandelen er lav, og at tiltaket skaper unødig reisetid og svekker respekten for fartsgrenser.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom Fremskrittspartiet, som ønsket å fjerne ordningen helt, og et flertall som ønsket å beholde den som et virkemiddel for luftkvalitet. Høyre og Senterpartiet ønsket en mellomløsning med mer fleksibel bruk av automatisk skilting.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke avvikle ordningen med miljøfartsgrenser. Forslag om å endre ordningen til å bli mer fleksibel ble også nedstemt.
- 26. november 2025 · Forslag fremmet
- 27. januar 2026 · Komitéinnstilling
- 10. februar 2026 · Votering
Debatten veide hensynet til lokal luftkvalitet og helse mot hensynet til transporteffektivitet og bilistenes opplevelse av fartsgrenser.
Det viktigste i saken
- Fremskrittspartiet foreslo å avvikle miljøfartsgrenser, men fikk ikke støtte.
- Høyre og Senterpartiet foreslo økt fleksibilitet og automatisk skilting, men forslaget ble nedstemt.
- Stortinget vedtok å beholde dagens ordning med miljøfartsgrenser.
- Miljøfartsgrenser brukes for å redusere svevestøv i byområder.
Mulige konsekvenser
- Miljøfartsgrenser vil fortsatt bli benyttet som et virkemiddel for å forbedre luftkvaliteten i norske kommuner.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
70 stemte for innstillingen og 29 mot. 70 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
70 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDGKrFVH
- Mot innstillingen
- FrP
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. 29 for, 72 mot i salen
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve det juridiske grunnlaget for miljøfartsgrenser i vegtrafikkloven. Stortinget ber regjeringen prioritere en mer effektiv vinterdrift av veiene med mer bruk av vasking for å redusere svevestøv.
Stemmer i salen: 29 for, 72 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 47 for · 122 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Fremskrittspartiet ønsket å fjerne ordningen. Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti støttet økt fleksibilitet, mens øvrige partier ønsket å beholde ordningen slik den er.
- RødtØnsker å beholde miljøfartsgrenser.
Partiet mener beslutninger om miljøfartsgrenser bør ligge hos kommunene selv som en del av deres verktøykasse for å redusere svevestøv, og at staten derfor ikke bør oppheve det juridiske grunnlaget for ordningen.
- ArbeiderpartietØnsker å beholde miljøfartsgrenser.
Partiet støtter komiteens tilråding om at forslaget om å avvikle ordningen med miljøfartsgrenser ikke vedtas.
- Senterpartiet og HøyreØnsker å beholde miljøfartsgrenser, men gjøre ordningen mer fleksibel.
Partiet mener miljøfartsgrenser bør være ett av flere virkemidler for å redusere svevestøv, men at ordningen må bli mer fleksibel. De foreslår økt bruk av automatisk skilting for å kunne redusere fartsgrensen raskt på dager med høyt nivå av svevestøv.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker å beholde miljøfartsgrenser.
Partiet mener miljøfartsgrenser er et viktig tiltak for å bedre luftkvalitet, redusere støy og mikroplast, samt øke trafikksikkerheten i byer. De peker på behovet for bedre håndheving av fartsgrensene, for eksempel gjennom automatisk trafikkontroll.
- FremskrittspartietØnsker å avvikle ordningen med miljøfartsgrenser.
Partiet mener miljøfartsgrenser er kontroversielle, reduserer effektiviteten i transportsystemet og undergraver respekten for fartsgrensesystemet. De anser tiltaket som symbolpolitikk og mener at mer effektiv vinterdrift og vasking av veier er bedre virkemidler for å redusere svevestøv.
Hva betyr det?
Miljøfartsgrenser vil fortsatt kunne benyttes som et virkemiddel av Statens vegvesen for å redusere svevestøv i norske byer.
Hva skjer videre
Det er ingen videre oppfølging av saken da forslaget ble avvist.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve det juridiske grunnlaget for miljøfartsgrenser i vegtrafikkloven.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen prioritere en mer effektiv vinterdrift av veiene med mer bruk av vasking for å redusere svevestøv.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Høyre, Senterpartiet
Foreslått av: Høyre, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Sikre at ordningen blir mer fleksibel og at automatisk skilting tas i bruk i større omfang.
Begrunnelse: Ordningen bør være et virkemiddel, men må bli mer fleksibel enn i dag.
Forskjell fra hovedforslaget: Et alternativt forslag til avvikling.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Innst. 90 S (2025-2026)
- Forslag nr. 3 på vegne av H og Sp. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 26. nov. 2025 Fremmet
- 27. nov. 2025 Komité
- 27. jan. 2026 Innstilling
- 5. feb. 2026 Debatt
- 10. feb. 2026 Votering
- 10. feb. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105675
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105675
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105675