Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 9. april 2026.
Fylkeskommunen består som forvaltningsnivå
Stortinget har avvist et forslag fra Høyre om å starte en prosess for å avvikle fylkeskommunen. Forslaget innebar en oppgavegjennomgang for å flytte fylkeskommunale oppgaver til stat eller kommune, med mål om å redusere byråkrati og forbedre tjenester. Stortinget vedtok i stedet komiteens tilråding om å ikke gå videre med forslaget.
Fylkeskommunen er et regionalt folkevalgt forvaltningsnivå i Norge, plassert mellom staten og kommunene. De har ansvar for oppgaver som videregående opplæring, fylkesveier, kollektivtransport og regional planlegging. Høyre fremmet et representantforslag om å starte en prosess for å avvikle fylkeskommunen. Forslagsstillerne mente at dagens organisering med tre nivåer skaper utfordringer for helhetlige tjenester, at fylkeskommunen har lav demokratisk oppslutning, og at for mye administrasjon går med uten tilstrekkelig gevinst. De ønsket en gjennomgang for å flytte oppgaver til kommuner eller staten. Fremskrittspartiet støttet behovet for en gjennomgang, men ønsket en tydeligere nasjonal organisering. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte mot forslaget. De viste til nærhetsprinsippet i kommuneloven, som tilsier at oppgaver bør ligge nærmest mulig innbyggerne, og mente at fylkeskommunen er nødvendig for regional samordning og spesialisert fagkompetanse. De mente også at en avvikling ville føre til en uønsket og kostbar kommunereform.
Hva er dette?
Fylkeskommunen er et regionalt forvaltningsnivå i Norge med ansvar for oppgaver som videregående skole, fylkesveier, kollektivtransport og regional planlegging. Det er et folkevalgt organ som skal ivareta regionale interesser og samordne oppgaver som går på tvers av kommunegrenser.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi Høyre mente at dagens organisering med tre forvaltningsnivåer (stat, fylke, kommune) ikke gir innbyggerne best mulige tjenester, og at fylkeskommunen har lav demokratisk oppslutning og for mye administrasjon.
Hovedkonflikt
Striden sto om hvorvidt fylkeskommunen er et nødvendig forvaltningsnivå for regional samordning, eller om oppgavene bør flyttes til stat og kommune for å redusere byråkrati og styrke lokaldemokratiet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om å starte en avviklingsprosess. Fylkeskommunen består som forvaltningsnivå.
- 25. november 2025 · Forslag fremmet
- 26. mars 2026 · Komitéinnstilling
- 9. april 2026 · Votering
Debatten handlet om avveiningen mellom ønsket om å redusere byråkrati og antall forvaltningsnivåer, mot frykten for at en avvikling ville føre til tvungen kommunereform og svekket regional samordning.
Det viktigste i saken
- Høyre fremmet forslag om å starte en prosess for å avvikle fylkeskommunen.
- Forslaget ble avvist av Stortinget.
- Flertallet (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, R, Miljøpartiet De Grønne) ønsket å beholde fylkeskommunen for å sikre regional samordning.
- Høyre og Fremskrittspartiet mente fylkeskommunen er et unødvendig forvaltningsnivå.
Mulige konsekvenser
- Fylkeskommunen fortsetter som før uten endringer i oppgaver eller struktur.
- Debatten om fylkeskommunens fremtid kan fortsette i andre sammenhenger.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
56 stemte for innstillingen og 45 mot. 68 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
68 ikke til stede
- For innstillingen
- RApSpMDGKrFV
- Mot innstillingen
- HFrP
- Delt
- SV 3 for og 2 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 3 for · 2 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 43 for, 58 mot i salen
Stortinget ber regjeringen gjennomgå fylkeskommunens oppgaver med sikte på å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå og fremme forslag om hvordan oppgavene kan overføres til stat og kommune.
Stemmer i salen: 43 for, 58 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 71 for · 98 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Tilrådingen. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Striden sto om hvorvidt fylkeskommunen er et nødvendig forvaltningsnivå for regional samordning.
- RødtMotstander av å avvikle fylkeskommunen.
Partiet mener det er uforsvarlig å initiere en ny reform før den forrige kommunereformen er evaluert. De argumenterer for at fylkeskommunen løser viktige oppgaver som ikke kan overføres til kommunene uten at disse blir betydelig større, noe som vil føre til uønsket sentralisering. De ønsker å styrke fylkeskommunens rolle, spesielt innen regional planlegging.
- Sosialistisk VenstrepartiMotstander av å avvikle fylkeskommunen.
Partiet ønsker å beholde tre forvaltningsnivåer for å sikre kort avstand mellom folkevalgte og innbyggere. De mener en nedleggelse vil flytte makt fra folkevalgte til byråkratiet, og de ønsker heller å styrke fylkeskommunen ved å flytte mer makt og oppgaver dit.
- ArbeiderpartietMotstander av å avvikle fylkeskommunen.
Partiet understreker viktigheten av nærhetsprinsippet og mener fylkeskommunen har ansvar for viktige oppgaver som krever regional samordning og spesialisert fagkompetanse. De mener det ikke er naturlig å behandle spørsmål om endringer i forvaltningsnivåer uten grundige utredninger og involvering av berørte parter.
- SenterpartietMotstander av å avvikle fylkeskommunen.
Partiet ønsker å beholde tre forvaltningsnivåer for å sikre kort avstand mellom folkevalgte og innbyggere. De frykter at en nedleggelse vil flytte makt til byråkratiet, tvinge frem uønskede kommunesammenslåinger og føre til sentralisering av tjenester. De ønsker heller å flytte mer makt og oppgaver til fylkeskommunen.
- Miljøpartiet De GrønneMotstander av å avvikle fylkeskommunen.
Partiet ønsker å fortsette arbeidet med å tilføre fylkeskommunen oppgaver fremfor å avvikle den. De fremhever viktigheten av regional planlegging for å koordinere næringsarealer og redusere arealnedbygging, og mener fylkeskommunen er viktig for å ivareta næringsaktørenes behov.
- HøyreØnsker en oppgavegjennomgang med sikte på å avvikle fylkeskommunen.
Partiet mener dagens organisering med tre forvaltningsnivåer gir for store utfordringer og ikke har gitt tilfredsstillende resultater. De argumenterer for at fylkeskommunen har for mye administrasjon, lav valgdeltakelse og skaper uklare ansvarslinjer. Målet er å flytte oppgaver til kommuner eller staten for å gi innbyggerne bedre tjenester.
- FremskrittspartietØnsker en oppgavegjennomgang med sikte på å avvikle fylkeskommunen.
Partiet mener fylkeskommunen er et unødvendig forvaltningsnivå med lav demokratisk legitimitet, høye administrative kostnader og ansvarspulverisering. De ser på en oppgavegjennomgang som et nødvendig virkemiddel for å redusere byråkrati og styrke lokaldemokratiet, og vil subsidiært støtte forslaget som et første steg mot en mer grunnleggende reform.
Hva betyr det?
Fylkeskommunen fortsetter som før. Det er ikke vedtatt noen endringer i ansvarsforhold eller organisering av offentlige tjenester.
Hva skjer videre
Ingen videre oppfølging er vedtatt i denne saken.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen gjennomgå fylkeskommunens oppgaver med sikte på å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.
Begrunnelse: Mener fylkeskommunen er et unødvendig nivå med lav legitimitet.
Forskjell fra hovedforslaget: Et mer direkte forslag om avvikling enn hovedforslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27184
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Høyre
Foreslått av: Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen gjennomgå fylkeskommunens oppgaver for å fordele dem til kommune eller stat.
Begrunnelse: Ønske om bedre tjenester og redusert byråkrati.
Forskjell fra hovedforslaget: Høyres opprinnelige forslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27183
- Forslag nr. 2 på vegne av H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen styrke fylkeskommunens rolle i regional planlegging av næringsarealer.
Begrunnelse: Ønske om bedre koordinering av næringsarealer.
Forskjell fra hovedforslaget: Et forslag som går i motsatt retning av avvikling.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27182
- Forslag nr. 3 på vegne av R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 25. nov. 2025 Fremmet
- 27. nov. 2025 Komité
- 26. mars 2026 Innstilling
- 9. apr. 2026 Debatt
- 9. apr. 2026 Votering
- 9. apr. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105662
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105662
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105662