Vedtatt - 55 for, 44 mot i Stortinget 26. februar 2026.
Stortinget fjerner klimanøytralitetsmålet fra 2016
Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2016. Forslaget ble fremmet av Senterpartiet, og fikk støtte fra Fremskrittspartiet, Høyre og Rødt. Målet om klimanøytralitet har vært omstridt, og tilhengerne av å fjerne det pekte på uklarhet om innholdet og manglende styringssignaler.
Klimanøytralitetsmålet var et politisk mål vedtatt av Stortinget i 2016, som innebar at Norge skulle sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 2030. Dette skulle skje gjennom internasjonalt samarbeid og kvotekjøp. Forslaget om å oppheve dette målet ble fremmet av Senterpartiet. Forslagsstillerne og partiene som støttet dem, mente at målet i ti år har vært uklart, manglet konkrete planer for gjennomføring, og ikke ga gode styringssignaler for klimapolitikken. De viste også til at Klimautvalget 2050 og Miljøstiftelsen ZERO hadde anbefalt å avvikle målet fordi det skapte usikkerhet om hva som faktisk er Norges klimamål. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget. De argumenterte for at målet er en viktig pilar i det nordiske klimasamarbeidet og at regjeringen allerede har varslet en gjennomgang av målets innretning i lys av ny kunnskap om utslippsutvikling og kvotemarkeder.
Hva er dette?
Klimanøytralitetsmålet var en politisk ambisjon om at Norge skulle kompensere for egne klimagassutslipp gjennom internasjonale tiltak, som kjøp av klimakvoter, slik at det samlede klimaregnskapet skulle gå i null fra 2030.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente målet var utdatert, uklart og manglet en plan for hvordan det skulle nås, noe som etter deres syn svekket styringen av norsk klimapolitikk.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente målet var en uavklart og lite hensiktsmessig tilleggsambisjon som skapte usikkerhet, og de som mente målet var en viktig del av det nordiske klimasamarbeidet og en pilar i norsk klimapolitikk.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2016.
- 14. juni 2016 · Vedtak Stortinget vedtok klimanøytralitetsmålet.
- 18. november 2025 · Forslag Representantforslag om å oppheve målet ble fremmet.
- 10. februar 2026 · Komitébehandling Energi- og miljøkomiteen avga innstilling der flertallet (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, V) anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 26. februar 2026 · Votering Stortinget vedtok å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Debatten handlet om hvorvidt man skal beholde et ambisiøst, men uklart mål, eller fjerne det for å skape mer forutsigbarhet i klimapolitikken.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2016.
- Forslaget ble fremmet av Senterpartiet og støttet av Fremskrittspartiet, Høyre og Rødt.
- Motstanderne av forslaget mente målet var en viktig del av nordisk klimasamarbeid.
- Tilhengerne av forslaget mente målet var uklart og manglet styringseffekt.
Mulige konsekvenser
- Norge har ikke lenger et formelt vedtatt mål om klimanøytralitet fra 2030.
- Klimapolitikken kan bli mer fokusert på nasjonale utslippskutt fremfor kvotekjøp.
Hva skjedde
Vedtatt - 55 for, 44 mot.
Forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet ble vedtatt.
55 stemte for innstillingen og 44 mot. 70 var ikke til stede.
Voteringen
70 ikke til stede
- For innstillingen
- RSpH
- Mot innstillingen
- SVApMDGV
- Delt
- KrF 3 for og 1 mot. FrP 28 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 4 mot · 5 fraværende
- Ap 0 for · 31 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 3 for · 1 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 1 mot · 18 fraværende
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente målet var en uavklart og lite hensiktsmessig tilleggsambisjon som skapte usikkerhet.
- RødtStøtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet skaper usikkerhet om hva som er Norges faktiske klimamålsettinger. De er også kritiske til at målet brukes som argument for å kjøpe internasjonale utslippskvoter, noe de mener fritar Norge fra å gjennomføre rettferdige utslippskutt nasjonalt.
- Sosialistisk VenstrepartiØnsker ikke å oppheve målet.
Partiet er kritisk til hvordan regjeringen bruker klimanøytralitetsmålet som begrunnelse for omfattende kjøp av internasjonale utslippskvoter, da de mener dette kjøper Norge fri fra nødvendige utslippskutt hjemme, men de støtter ikke forslaget om å oppheve selve målet.
- ArbeiderpartietØnsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at klimanøytralitetsmålet ble vedtatt i 2016 i forbindelse med Parisavtalen, og at det er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet. De viser til at regjeringen vil komme tilbake til innretningen av målet når mer informasjon om utslippsutvikling og kvotemarkedet foreligger.
- SenterpartietStøtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er en uavklart og lite hensiktsmessig tilleggsambisjon som skaper usikkerhet om Norges faktiske klimamål. De peker på manglende operasjonalisering, uklare kostnadsanslag og at ressursene bør rettes mot andre, mer konkrete klimamål.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av et bredt flertall i 2016 som en del av ratifikasjonen av Parisavtalen, og at det er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet.
- VenstreØnsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at målet ble vedtatt i 2016 i forbindelse med Parisavtalen og er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet. De viser til at regjeringen vil vurdere innretningen av målet når mer informasjon foreligger.
- HøyreStøtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er uklart, mangler definert innhold og gir dårlige styringssignaler. De viser til anbefalinger fra Klimautvalget 2050 og Miljøstiftelsen ZERO om å avvikle målet fordi det skaper forvirring om Norges klimamål og kan svekke legitimiteten til klimapolitikken.
- FremskrittspartietStøtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er urealistisk, uklart og bidrar til ineffektiv ressursbruk. De argumenterer for at klimapolitikken må baseres på kostnadseffektive kutt, og at dagens mål svekker styringen og legitimiteten i klimapolitikken.
Hva betyr det?
Vedtaket innebærer at Norge ikke lenger har et formelt vedtatt mål om klimanøytralitet fra 2030, noe som fjerner en omstridt ambisjon om klimakompensasjon gjennom internasjonale tiltak.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen vil innrette den øvrige klimapolitikken etter at dette målet er fjernet.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Oppheve vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet.
Begrunnelse: Målet er uklart, mangler styringseffekt og er ikke realistisk.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er selve forslaget som ble fremmet.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 3 for, 1 mot), Rødt, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Kristelig Folkeparti (splittet: 3 for, 1 mot), Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 26909
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP, H, Sp og R Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 18. nov. 2025 Fremmet
- 25. nov. 2025 Komité
- 10. feb. 2026 Innstilling
- 24. feb. 2026 Debatt
- 26. feb. 2026 Votering
- 26. feb. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105513
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105513
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105513