Enstemmig vedtatt i Stortinget 10. april 2026.
Nye krav til opplysninger ved sikkerhetsautorisasjon
Stortinget har vedtatt endringer i sikkerhetsloven som innfører en tydeligere opplysnings- og varslingsplikt for personer som skal autoriseres for sikkerhetsnivået BEGRENSET. Lovendringen skal sikre at autorisasjonsansvarlige får nødvendig informasjon om forhold som kan påvirke en persons sikkerhetsmessige skikkethet.
Sikkerhetsloven regulerer hvordan Norge beskytter kritisk infrastruktur og sensitiv informasjon. Et av tiltakene er autorisasjon, som gir ansatte tilgang til informasjon gradert etter ulike sikkerhetsnivåer. Det laveste nivået kalles BEGRENSET. Stortinget har nå vedtatt endringer i loven som tydeliggjør at personer som skal autoriseres for dette nivået, har en plikt til å gi informasjon om forhold som kan ha betydning for om de er sikkerhetsmessig skikket. De må også umiddelbart varsle dersom det oppstår nye forhold som kan påvirke denne skikketheten. Formålet er å gi de som har ansvaret for autorisasjon et bedre grunnlag for å vurdere sikkerheten. Under behandlingen fremmet Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti forslag om å utrede en klageadgang ved avslag på autorisasjon, og Senterpartiet foreslo å vurdere utvidet hjemmel for å innhente opplysninger om ektefelle eller samboer. Disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Sikkerhetsloven er en norsk lov som skal forebygge, avdekke og motvirke trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser. Autorisasjon er en prosess der en virksomhet gir en person tilgang til gradert informasjon, der nivået BEGRENSET er det laveste av flere sikkerhetsnivåer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å tette et regulatorisk gap og sikre at autorisasjonsansvarlige har et klart lovgrunnlag for å kreve nødvendige opplysninger fra personell som skal håndtere gradert informasjon.
Hovedkonflikt
Stortinget var enige om selve lovendringen, men uenige om hvorvidt man samtidig burde utvide hjemlene for personkontroll av nærstående og innføre en formell klageadgang ved avslag.
Slik har saken utviklet seg
Loven er endret slik at opplysningsplikten nå er eksplisitt lovfestet for sikkerhetsnivået BEGRENSET.
- 14. november 2025 · Lovforslag
- 24. februar 2026 · Komitébehandling
- 12. mars 2026 · Votering
Balansen mellom behovet for sikkerhet og kontroll mot den enkelte ansattes personvern og rettssikkerhet.
Det viktigste i saken
- Lovfestet opplysnings- og varslingsplikt for autorisasjon på nivå BEGRENSET.
- Formålet er å sikre at autorisasjonsansvarlige får nødvendig informasjon om sikkerhetsmessig skikkethet.
- Forslag om utvidet hjemmel for kontroll av nærstående ble nedstemt.
- Forslag om å utrede klageadgang ved avslag på autorisasjon ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Virksomheter må oppdatere sine rutiner for autorisasjonssamtaler.
- Ansatte får en tydeligere plikt til å melde fra om endringer i egen livssituasjon som kan påvirke sikkerheten.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Vedtatt. Forslag om klageadgang ved avslag og utvidet hjemmel for kontroll av nærstående ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Stortinget var enige om lovendringen, men uenige om utvidet kontroll av nærstående og klageadgang ved avslag.
- ArbeiderpartietStøtter lovendringene, men er skeptiske til utvidet personkontroll og krever kapasitetsvurderinger ved eventuell klageadgang.
Partiet mener sikkerhetsnivået BEGRENSET er det laveste nivået og fokuserer på personens egen håndtering. De ser ikke behov for utvidet personkontroll (innhenting av registre) i dag. De er ikke avvisende til klageadgang, men understreker at dette må ta hensyn til klareringsmyndighetenes kapasitet og samordnes med eventuelle oppsigelsesprosesser.
- SenterpartietStøtter lovendringene, men krever utredning av utvidet hjemmel for personopplysninger og innføring av klageadgang.
Partiet mener proposisjonen er for uklar om rammene for innhenting av opplysninger. De ønsker en vurdering av å utvide hjemmelen til å innhente opplysninger om nærstående (ektefelle/samboer/partner) grunnet sikkerhetspolitiske forhold. De fremmer også forslag om å utrede klageadgang for å sikre rettssikkerheten.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter lovendringene, men er skeptiske til utvidet personkontroll og krever innføring av klageadgang.
Partiet mener sikkerhetsnivået BEGRENSET er det laveste nivået og ser ikke behov for utvidet personkontroll i dag. De støtter forslaget om å be regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse for å ivareta rettssikkerheten til personell.
- Kristelig FolkepartiStøtter lovendringene og krever innføring av klageadgang.
Partiet mener lovendringene tydeliggjør regelverket og ivaretar forutsigbarhet og rettssikkerhet. De støtter forslaget om å be regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse for å sikre at personell har samme rettssikkerhet som klarerte personer.
Hva betyr det?
Ansatte må gi mer informasjon om egen skikkethet ved autorisasjon, og virksomheter får et tydeligere mandat til å kreve denne informasjonen.
Hva skjer videre
Hvordan forskriftsarbeidet vil konkretisere kravene til autorisasjonssamtaler og opplysningsplikten.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse om autorisasjon.
Begrunnelse: Sikre rettssikkerhet for personell som ikke er klarert, men autorisert.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag som ble nedstemt.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot)
Stortingsreferat 12.03.2026
- Forslag nr. 1 på vegne av Sp, MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Senterpartiet
Foreslått av: Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen vurdere utvidet hjemmel for innhenting av opplysninger om ektefelle, samboer eller partner.
Begrunnelse: Behov for å vurdere trusselbilde knyttet til nærstående.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag som ble nedstemt.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsreferat 12.03.2026
- Forslag nr. 2 på vegne av Sp. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 14. nov. 2025 Fremmet
- 18. nov. 2025 Komité
- 24. feb. 2026 Innstilling
- 12. mars 2026 1. behandling
- 19. mars 2026 2. behandling
- 10. apr. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 105468
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105468
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 105468
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak