Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 3. mars 2026.
Stortinget ber regjeringen vurdere svenske fondsforslag
Stortinget har behandlet et representantforslag om finansnæringen som næringspolitikk. Forslagsstillerne ønsket en helhetlig analyse av næringens rolle og en gjennomgang av tilsynspraksis. Stortinget vedtok ikke hovedforslagene, men vedtok et forslag om at regjeringen skal vurdere svenske utredninger om fondsmarkedet.
Representantforslaget handlet om å løfte finansnæringen frem som en strategisk næring på linje med energi og sjømat. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket en helhetlig analyse av næringens rolle for vekst og omstilling, samt en gjennomgang av hvordan Finanstilsynet og Finansdepartementet fordeler ansvar og utøver tilsyn. De mente dagens regime er for defensivt og risikoorientert, og at rammebetingelsene må harmoniseres bedre med nabolandene for å sikre konkurransekraft. Flertallet i finanskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mente at forslagene ikke var nødvendige fordi Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2026. Flertallet understreket at de allerede jobber med regelverksharmonisering og at ansvarsdelingen mellom departement og tilsyn nylig ble vurdert. Stortinget vedtok til slutt et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om at regjeringen skal vurdere forslagene i to svenske offentlige utredninger (SOU 2025:60 og SOU 2025:117) om fondsmarkedet, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Hva er dette?
Finansnæringen omfatter banker, forsikringsselskaper, verdipapirfond og andre aktører som forvalter kapital og tilbyr finansielle tjenester. I denne saken diskuteres næringens rammebetingelser, som skatteregler, tilsynspraksis og hvordan myndighetene regulerer sektoren for å balansere finansiell stabilitet mot behovet for innovasjon og konkurransekraft.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å endre det politiske ordskiftet om finanssektoren fra å fokusere på risiko til å anerkjenne næringens bidrag til verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter, samt å sikre at norske aktører ikke taper konkurransekraft mot utlandet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en ny, helhetlig analyse og en gjennomgang av tilsynsregimet, og flertallet, som mente at eksisterende prosesser knyttet til Finansmarkedsmeldingen allerede ivaretar behovet for gjennomgang av rammevilkårene.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen vurdere svenske utredninger om fondsmarkedet, mens de øvrige forslagene om en ny helhetlig analyse og tilsynsgjennomgang ble avvist.
- 13. november 2025 · Forslag fremmet Representantforslag om finansnæringen som næringspolitikk ble fremmet.
- 10. februar 2026 · Komitéinnstilling Finanskomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslagene.
- 3. mars 2026 · Votering Stortinget vedtok forslag nr. 3 om vurdering av svenske utredninger, mens hovedforslagene ble avvist.
Flertallet prioriterte å fortsette arbeidet gjennom eksisterende prosesser i Finansmarkedsmeldingen fremfor å igangsette nye, omfattende utredninger som forslagsstillerne etterspurte.
Det viktigste i saken
- Stortinget behandlet et representantforslag om å styrke finansnæringens rammevilkår.
- Hovedforslagene om en ny helhetlig analyse og tilsynsgjennomgang ble avvist av flertallet.
- Flertallet viste til at en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene allerede er vedtatt i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2026.
- Stortinget vedtok et forslag om at regjeringen skal vurdere svenske utredninger om fondsmarkedet innen statsbudsjettet for 2027.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må vurdere svenske forslag for fondsmarkedet, noe som kan føre til fremtidige endringer i norske regler.
- Finansnæringen må forholde seg til eksisterende prosesser for rammevilkår fremfor en ny, særskilt analyse.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
53 stemte for innstillingen og 47 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
69 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDG
- Mot innstillingen
- KrFV
- Delt
- H 1 for og 13 mot. FrP 1 for og 28 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 1 for · 13 mot · 10 fraværende
- FrP 1 for · 28 mot · 18 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en ny, helhetlig analyse og en gjennomgang av tilsynsregimet, og flertallet.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De GrønneStemte mot forslaget.
Viser til at Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen.
- ArbeiderpartietStemte mot forslaget.
Mener forslagene ikke er hensiktsmessige fordi Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslaget.
Mener finansnæringen er avgjørende for økonomien og at det er behov for en helhetlig analyse av næringens rolle samt en gjennomgang av tilsynspraksis for å fremme innovasjon og konkurranse.
- VenstreStøtter forslaget.
Mener finans må anerkjennes som en strategisk næring og at det må etableres bedre rammevilkår, inkludert tilpasning av næringspolitiske virkemidler og en mer utviklingsorientert tilsynspraksis.
- HøyreStøtter forslaget.
Mener finansnæringen er en viktig del av norsk infrastruktur og at rammevilkårene må tilpasses for å sikre konkurranseevne, innovasjon og vekst på linje med våre naboland.
- FremskrittspartietStøtter forslaget.
Mener finansnæringen må anerkjennes som en strategisk kunnskaps- og eksportnæring, og at det er behov for en egen finansnæringsstrategi, mer proporsjonal regulering og en gjennomgang av tilsynspraksis for å styrke konkurranseevnen.
Hva betyr det?
Det kommer ingen ny, bred analyse av næringens rammevilkår utover planlagte prosesser. Regjeringen skal imidlertid vurdere konkrete svenske forslag for å styrke fondsmarkedet.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging av de svenske utredningene i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med finansnæringen og relevante aktører fra myndighetssiden og akademia, gjennomføre en helhetlig analyse av finansnæringens rolle og betydning for vekst og omstilling, samt vurdere hvordan regulering og rammebetingelser i Norge, sammenlignet med i de nordiske landene, kan tilpasses for å styrke konkurranseevnen i næringen.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gjennomføre en sammenlignende gjennomgang av tilsynspraksis og ansvarsfordeling mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet for å sikre at nasjonalt og internasjonalt regelverk synkroniseres og praktiseres på en måte som fremmer innovasjon, konkurranse og vekst.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen vurdere forslagene i SOU 2025:60 og SOU 2025:117 og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027.
Begrunnelse: Ønske om å vurdere relevante svenske forslag for å styrke fondsmarkedet.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Motstand: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsforslag
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP, H, KrF og V. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 13. nov. 2025 Fremmet
- 18. nov. 2025 Komité
- 10. feb. 2026 Innstilling
- 26. feb. 2026 Debatt
- 3. mars 2026 Votering
- 3. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105422
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105422
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105422