Enstemmig vedtatt i Stortinget 12. februar 2026.
Nye regler for godkjenning av privatskoler
Stortinget har behandlet forslag om å endre privatskoleloven for å sikre friere etableringsrett. Stortinget vedtok å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at privatskoleloven ikke tolkes som et krav om å dokumentere behov for et bestemt livssyn, mens forslaget om å fjerne ordet «vesentlig» fra loven ble avvist.
Privatskoleloven regulerer adgangen til å etablere private skoler med rett til statstilskudd. I 2023 ble loven endret slik at vertskommunens eller vertsfylkets uttalelse skal tillegges «vesentlig vekt» ved søknader om nye privatskoler. Venstre fremmet et representantforslag om å fjerne dette kravet for å sikre en friere etableringsrett. Forslagsstillerne mente at dagens ordning i praksis fungerer som en vetorett for kommunene. Et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støttet forslaget om å fjerne ordet «vesentlig» fra loven, men dette forslaget oppnådde ikke flertall i voteringen. Stortinget vedtok derimot et forslag om å revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet, slik at privatskoleloven ikke skal tolkes som et krav om å dokumentere et konkret behov for en skole basert på et bestemt livssyn.
Hva er dette?
Privatskoleloven er loven som setter rammene for godkjenning og drift av private skoler som mottar statlig støtte. Loven skal sikre en balanse mellom offentlige og private skoletilbud, og regulerer blant annet hvilke kriterier som må være oppfylt for at en skole skal få godkjenning.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at endringene i privatskoleloven fra 2023 har gjort det for vanskelig å etablere nye privatskoler, da lokale myndigheter i praksis har fått en vetorett som hindrer mangfold og valgfrihet.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker en liberalisering av privatskoleloven for å fremme valgfrihet og mangfold, og de som mener at en sterk offentlig fellesskole er viktigst og at kommunene må ha stor innflytelse på skoleplanleggingen.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere tolkningen av privatskoleloven, mens selve lovendringen om å fjerne kravet om «vesentlig vekt» ble nedstemt.
- 12. november 2025 · Forslag fremmet Representantforslag om endring av privatskoleloven ble fremmet av Venstre.
- 3. februar 2026 · Komitéinnstilling Utdannings- og forskningskomiteen avga sin innstilling (Innst. 104 S).
- 12. februar 2026 · Votering Stortinget stemte over forslagene i saken.
Avveiningen står mellom foreldres og elevers ønske om valgfrihet gjennom private alternativer og kommunenes behov for å styre ressursbruk og sikre en helhetlig offentlig skole.
Det viktigste i saken
- Forslaget om å fjerne kravet om at vertskommunens uttalelse skal tillegges «vesentlig vekt» ble nedstemt.
- Stortinget vedtok å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet.
- Instruksendringen skal sikre at privatskoleloven ikke tolkes som et krav om å dokumentere behov for et bestemt livssyn.
- Senterpartiet stemte sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for instruksendringen.
Mulige konsekvenser
- Det kan bli enklere å få godkjent nye privatskoler i fremtiden.
- Instruksendringen kan føre til en endret praksis i Utdanningsdirektoratets behandling av søknader.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Forslaget om å fjerne kravet om «vesentlig vekt» ble ikke vedtatt, men forslaget om å revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet ble vedtatt.
Romertall I: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: romertallene II og III. 48 for, 51 mot i salen
Stortinget ber regjeringen fremme for Stortinget forslag til endring i privatskolelova § 2-1 første ledd femte punktum, ved å senke terskelen fra «vesentleg vekt», slik at ikke uttalelsene fra vertskommunen eller vertsfylket i realiteten blir avgjørende når andre sentrale hensyn samlet sett klart taler for at en skole bør etableres.
Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsket liberalisering, mens Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ønsket å beholde dagens regulering.
- RødtMotsetter seg forslaget om å endre privatskolelova.
Partiet vektlegger betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole som samler barn og unge på tvers av sosiale skillelinjer, og støtter derfor ikke en liberalisering av privatskoleloven.
- Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg forslaget om å endre privatskolelova.
Partiet understreker betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole for like muligheter. De mener at dagens lovendring, som gir vertskommunen økt innflytelse, er viktig for lokal styring, helhetlig skoleplanlegging og bærekraftig ressursbruk.
- ArbeiderpartietMotsetter seg forslaget om å endre privatskolelova.
Partiet mener den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i utdanningssystemet og et viktig konkurransefortrinn. De mener dagens lovverk sikrer en hensiktsmessig balanse mellom offentlige og private tilbud, og at det ikke er behov for å endre ordlyden i privatskoleloven.
- SenterpartietMotsetter seg forslaget om å endre privatskolelova.
Partiet mener at styrking av vertskommunens innflytelse er viktig for lokal styring og ressursbruk. De viser til at dagens lovverk allerede åpner for godkjenning i særskilte tilfeller, som distriktspolitiske hensyn, og mener derfor at loven fungerer som tiltenkt uten endringer.
- Kristelig Folkepig FolkepartiStøtter forslaget om å endre privatskolelova for å senke terskelen for etablering.
Partiet mener det skal være rom for flere friskoler som tilbyr viktige fagtilbud eller pedagogiske opplegg. De er bekymret for at dagens lovverk legger for stor vekt på vertskommunens interesser på bekostning av andre relevante interessenter, og ønsker derfor en lovendring.
- VenstreStøtter forslaget om å endre privatskolelova for å senke terskelen for etablering.
Som forslagsstillere argumenterer partiet for at friskoler er et viktig supplement til enhetsskolen. De mener dagens lovendring har ført til en uhensiktsmessig maktforskyvning der hensynet til én aktør (vertskommune/fylke) tillegges for stor vekt, og ønsker å sikre bredere innflytelse ved etableringer.
- HøyreStøtter forslaget om å endre privatskolelova for å senke terskelen for etablering.
Partiet mener at valgfrihet og mangfold sikrer et godt skoletilbud som fremmer nyskaping. De viser til at dagens lovgivning i praksis fungerer som en vetorett for vertskommuner, og mener at foreldres og elevers valgfrihet bør vektlegges tyngre enn i dag.
- FremskrittspartietStøtter forslaget om å endre privatskolelova for å senke terskelen for etablering.
Partiet mener at dagens lovendring fra 2023 i praksis gir vertskommuner og fylkeskommuner en vetorett som hindrer etablering av friskoler. De ønsker å senke terskelen fra «vesentlig vekt» for å sikre at andre sentrale hensyn, som mangfold og valgfrihet, kan veie tyngre.
Hva betyr det?
For søkere betyr vedtaket at Utdanningsdirektoratets instruks endres, slik at det ikke lenger kreves dokumentasjon på et konkret behov for et bestemt livssyn.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen følger opp vedtaket om å revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 2 fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere at privatskoleloven ikke krever dokumentasjon på behov for et bestemt livssyn.
Begrunnelse: Sikre at loven ikke tolkes for strengt.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 26877
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, H, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Sikre at elever ved Jotunheimen privatistskule får rett på førstegangsvitnemål.
Begrunnelse: Sikre elevenes rettigheter.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Venstre
Votering 26876
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 12. nov. 2025 Fremmet
- 13. nov. 2025 Komité
- 3. feb. 2026 Innstilling
- 12. feb. 2026 Debatt
- 12. feb. 2026 Votering
- 12. feb. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105405
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105405
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105405