Enstemmig vedtatt i Stortinget 12. februar 2026.
Nye regler for godkjenning av private skoler
Stortinget har behandlet forslag om å endre privatskoleloven for å begrense vertskommuners innflytelse ved etablering av nye friskoler. Stortinget vedtok å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere at søkere ikke må dokumentere et konkret behov for et bestemt livssyn, samt å sikre rett til førstegangsvitnemål for elever ved Jotunheimen privatistskule.
Privatskoleloven regulerer adgangen til å etablere private skoler med rett til statstilskudd. Stortinget har behandlet to representantforslag knyttet til denne loven og den konkrete saken om Jotunheimen privatistskule. Forslagsstillerne ønsket å fjerne kravet om at vertskommunens uttalelse skal tillegges vesentlig vekt, da de mente dette i praksis fungerer som en vetorett mot nye friskoler. Stortinget vedtok to forslag: For det første at elever ved Jotunheimen privatistskule skal få rett på førstegangsvitnemål på lik linje med andre elever. For det andre at regjeringen skal revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at privatskoleloven ikke tolkes slik at en søker må dokumentere et konkret behov for en skole med et bestemt livssyn. Flertallet som støttet dette, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener valgfrihet og mangfold er viktig for nyskaping i skolesektoren. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt stemte mot forslagene om liberalisering, med henvisning til at den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i utdanningssystemet og at lokal styring er viktig for helhetlig skoleplanlegging.
Hva er dette?
Privatskoleloven er lovverket som setter rammene for etablering og drift av private skoler med rett til statstilskudd i Norge. Loven skal sikre en balanse mellom offentlige og private skoletilbud, der departementet foretar en samlet vurdering av søknader basert på lovens vilkår.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre større forutsigbarhet og rettssikkerhet for søkere av private skoler, samt for å fremme mangfold og valgfrihet for elever og foreldre i tråd med forslagsstillernes utdanningspolitiske mål.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker en friere etableringsrett for private skoler for å øke valgfriheten, og de som mener at en sterk offentlig fellesskole krever lokal styring og kontroll over ressursbruken.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å sikre vitnemålsrett for elever ved den aktuelle skolen og påla regjeringen å endre instruksen for hvordan behovsvurderinger i privatskoleloven skal tolkes.
- 12. november 2025 · Forslag fremmet Representantforslag om Jotunheimen privatistskule ble fremmet.
- 19. januar 2026 · Departementets vedtak Kunnskapsdepartementet godkjente søknaden fra Jotunheimen privatistskule.
- 12. februar 2026 · Stortingsvedtak Stortinget vedtok forslag om vitnemålsrett og instruksendring.
Økt valgfrihet for elever og foreldre veies opp mot kommunenes behov for å styre skolekapasitet og sikre en bærekraftig ressursbruk i fellesskolen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å sikre vitnemålsrett for elever ved Jotunheimen privatistskule.
- Regjeringen er pålagt å revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet om tolkning av behovsvurderinger i privatskoleloven.
- Forslag om å fjerne kravet om vesentlig vekt for vertskommuners uttalelse ble ikke vedtatt i sin helhet, men instruksendringen skal begrense kommunenes innflytelse.
- Partiene er delt i synet på balansen mellom offentlig fellesskole og privat initiativ.
Mulige konsekvenser
- Det kan bli enklere for private aktører å få godkjent nye skoler.
- Kommunenes innflytelse over skoleetableringer i egen kommune kan bli svekket.
- Elever ved private skoler får styrket sine rettigheter knyttet til vitnemål.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Forslaget om godkjenning ble vedlagt protokollen. Forslagene om rett til førstegangsvitnemål og revisjon av instruks til Utdanningsdirektoratet ble vedtatt.
Romertall I: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Nærmeste forslag som falt: romertallene II og III. 48 for, 51 mot i salen
Stortinget ber regjeringen fremme for Stortinget forslag til endring i privatskolelova § 2-1 første ledd femte punktum, ved å senke terskelen fra «vesentleg vekt», slik at ikke uttalelsene fra vertskommunen eller vertsfylket i realiteten blir avgjørende når andre sentrale hensyn samlet sett klart taler for at en skole bør etableres.
Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker en friere etableringsrett for private skoler for å øke valgfriheten.
- RødtMotsetter seg liberalisering av privatskoleloven.
Partiet understreker betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole som samler barn og unge på tvers av sosiale skillelinjer, og støtter derfor ikke forslaget om å endre privatskoleloven.
- Sosialistisk VenstrepartiMotsetter seg liberalisering av privatskoleloven og støtter vertskommuners innflytelse.
Partiet mener fellesskolen er en bærebjelke for demokrati og like muligheter. De mener styrking av vertskommunens innflytelse er viktig for lokal styring, helhetlig planlegging og bærekraftig ressursbruk.
- ArbeiderpartietMotsetter seg liberalisering av privatskoleloven og vektlegger fellesskolen.
Partiet mener den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i utdanningssystemet og et viktig konkurransefortrinn. De mener dagens lovverk sikrer en hensiktsmessig balanse mellom offentlige og private tilbud.
- SenterpartietMotsetter seg liberalisering av privatskoleloven, men anerkjenner distriktspolitiske unntak.
Partiet mener vertskommuners innflytelse er viktig for lokal styring. De viser til at gjeldende lovverk allerede åpner for godkjenning i særlige tilfeller, som distriktspolitiske hensyn, og mener derfor lovendring ikke er nødvendig.
- Kristelig FolkepartiØnsker en liberalisering av privatskoleloven og støtter etablering av flere friskoler.
Partiet mener friskoler gir viktig mangfold og valgfrihet. De er bekymret for at dagens lovverk gir vertskommuner for stor makt og støtter en lovendring som senker terskelen for godkjenning av nye skoler.
- VenstreØnsker en liberalisering av privatskoleloven for å øke mangfoldet i skoletilbudet.
Venstre mener friskoler er et ønsket supplement til det offentlige skoleverket. De støtter forslaget om å endre privatskoleloven for å sikre at lokale uttalelser ikke blir avgjørende når andre sentrale hensyn taler for etablering.
- HøyreStøtter en liberalisering av privatskoleloven for å sikre mer valgfrihet.
Høyre mener friskoler bidrar til nyskaping og mangfold. De støtter forslaget om å fjerne ordet «vesentlig» fra privatskolelova § 2-1 for å redusere vertskommuners mulighet til å blokkere etablering av nye friskoler.
- FremskrittspartietØnsker en liberalisering av privatskoleloven og støttet etableringen av Jotunheimen privatistskule.
Partiet mener friskoler er et viktig supplement til fellesskolen og fremmer valgfrihet. De har vært sterkt engasjert i saken om Jotunheimen og mener dagens lovverk gir vertskommuner en uforholdsmessig stor vetorett som bør begrenses.
Hva betyr det?
Elever ved Jotunheimen privatistskule får rett på førstegangsvitnemål. Det blir vanskeligere å avslå søknader om privatskole med henvisning til manglende behov for livssyn.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen utformer den reviderte instruksen til Utdanningsdirektoratet og hvilken effekt dette får for fremtidige søknader om nye friskoler.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 2 fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Hva forslaget ville gjøre: Revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere at søkere ikke må dokumentere behov for et bestemt livssyn.
Begrunnelse: Begrense kommunenes vetorett.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsreferat 12.02.2026
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, H, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Sikre at elever ved Jotunheimen privatistskule får rett på førstegangsvitnemål.
Begrunnelse: Sikre elevenes rettigheter.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Venstre
Stortingsreferat 12.02.2026
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 12. nov. 2025 Fremmet
- 13. nov. 2025 Komité
- 3. feb. 2026 Innstilling
- 12. feb. 2026 Debatt
- 12. feb. 2026 Votering
- 12. feb. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105404
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105404
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105404