Enstemmig vedtatt i Stortinget 1. april 2026.
Staten får adgang til å låne penger direkte fra Norges Bank
Stortinget har vedtatt endringer i sentralbankloven som blant annet gir staten adgang til å innhente kreditt fra Norges Bank i krisesituasjoner. Lovendringen presiserer også forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og endrer regler for hvem som kan sitte i bankens styrende organer.
Sentralbankloven regulerer Norges Banks virksomhet, inkludert bankens uavhengighet, pengepolitikk og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven. Den viktigste endringen er at staten i krisesituasjoner kan pålegge Norges Bank å yte kreditt dersom andre finansieringskilder er vanskelig tilgjengelige. Lånet er begrenset til en varighet på maksimalt 90 dager. Lovendringen inneholder også presiseringer av hvilke deler av sentralbankloven som gjelder for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, samt oppdaterte regler for hvem som kan sitte i bankens styrende organer for å sikre bankens uavhengighet. Fremskrittspartiet fremmet forslag om å utrede alternative måter å løse statens likviditetsbehov på, samt strengere krav til bakgrunn for styremedlemmer, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Sentralbankloven er loven som definerer Norges Banks oppgaver, organisering og uavhengighet. Den fastsetter hvordan banken skal forvalte pengepolitikken og Statens pensjonsfond utland, samt hvordan banken skal kontrolleres.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å sikre at staten har tilgang til likviditet i ekstreme krisesituasjoner der ordinære finansieringskilder ikke strekker til, samt å rydde opp i uklarheter knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
Hovedkonflikt
Konflikten sto primært om hvorvidt staten bør kunne pålegge sentralbanken å yte kreditt, der Fremskrittspartiet fryktet at dette kunne svekke tilliten til bankens uavhengighet og føre til inflasjon.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt med flertall. Fremskrittspartiets forslag om å utrede alternativer til kreditt fra Norges Bank og strengere habilitetskrav ble nedstemt.
- 7. november 2025 · Lovforslag Regjeringen fremmet forslag om endringer i sentralbankloven.
- 10. februar 2026 · Innstilling Finanskomiteen avga sin innstilling med delte merknader.
- 3. mars 2026 · Votering Stortinget vedtok lovendringene og forkastet mindretallsforslagene.
Avveiningen sto mellom statens behov for krisefinansiering og hensynet til å bevare Norges Banks uavhengighet fra politiske myndigheter.
Det viktigste i saken
- Staten kan nå pålegge Norges Bank å yte kreditt i krisesituasjoner.
- Lånet er begrenset til maksimalt 90 dager.
- Lovendringen presiserer forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
- Habilitetsregler for styrende organer i Norges Bank er justert.
Mulige konsekvenser
- Staten får økt fleksibilitet til å håndtere akutte likviditetskriser.
- Det kan oppstå debatt om bankens uavhengighet dersom kredittordningen tas i bruk.
- Tydeligere rammer for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt.
Vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Konflikten sto primært om hvorvidt staten bør kunne pålegge sentralbanken å yte kreditt.
- RødtStøtter lovforslaget, men krever utredning om ansattrepresentasjon.
Partiet viser til at dagens ordning med begrenset ansattrepresentasjon avviker fra praksis i statlig eide virksomheter, og mener det bør utredes å gi ansatte fullverdig status i hovedstyret.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter lovforslaget, men krever utredning om ansattrepresentasjon.
Partiet støtter hovedtrekkene i lovforslaget, men mener det bør utredes om ansattes representanter i hovedstyret bør få fullverdig status på linje med øvrige styrerepresentanter, da dagens ordning avviker fra praksis i norsk arbeidsliv.
- ArbeiderpartietStøtter regjeringens lovforslag.
Partiet står bak regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven som fremmes i proposisjonen.
- SenterpartietStøtter regjeringens lovforslag.
Partiet slutter seg til flertallets innstilling og regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter lovforslaget, men krever utredning om ansattrepresentasjon.
Partiet mener det er prinsipielt viktig å vurdere om ansattes representanter i Norges Banks hovedstyre bør ha fullverdig deltakelse og status på linje med øvrige styrerepresentanter.
- Kristelig FolkepartiStøtter lovforslaget, men krever strengere uavhengighetskrav for sentralbankledelsen.
Partiet støtter lovforslaget, men fremmer forslag om å utrede endringer i sentralbankloven for å hindre oppnevning av personer med tilknytninger som kan svekke tilliten til bankens uavhengighet.
- VenstreStøtter lovforslaget, men krever strengere uavhengighetskrav for sentralbankledelsen.
Partiet støtter lovforslaget, men er sammen med andre partier bekymret for tilliten til sentralbankens uavhengighet og ønsker utredning av strengere krav til oppnevning av personer til sentralbankens organer.
- HøyreStøtter lovforslaget, men krever strengere uavhengighetskrav for sentralbankledelsen.
Partiet støtter regjeringens forslag til endringer i sentralbankloven, men fremmer sammen med andre partier forslag om å utrede strengere krav til bakgrunn og tilknytning for sentralbankens styrende organer for å sikre tillit til uavhengigheten.
- FremskrittspartietMotsetter seg forslag om kreditt til staten og endringer i tilsynsregler.
Partiet mener statens likviditetsbehov i krisesituasjoner bør utredes løst på andre måter enn ved kreditt fra Norges Bank, og er kritisk til endringer i § 2-18 og § 5-3 som kan svekke offentlig innsyn og kontroll.
Hva betyr det?
Staten har fått et verktøy for akutte likviditetskriser. Norges Bank får en lovfestet plikt til å yte kreditt under strenge vilkår.
Hva skjer videre
Hvordan de nye reglene for kreditt til staten vil bli praktisert dersom en krisesituasjon skulle oppstå.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen utrede endringer for å hindre oppnevning av personer med tette politiske bånd til sentrale organer i Norges Bank.
Begrunnelse: Sikre tilliten til bankens uavhengighet.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede om statens likviditetsbehov i krisesituasjoner kan løses på andre måter enn ved kreditt fra Norges Bank.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Martin Virkesdal Jonsterhaug på vegne av Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet:
Hva forslaget ville gjøre: Sentralbankloven § 5-3 annet ledd først punktum skal lyde: Departementet kan ved forskrift gi Norges Bank adgang til å kreve inn opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten, for å løse oppgaver banken er pålagt etter annen lov, eller for å overholde Norges avtaler med en fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Nåværende første og annet punktum blir annet og nytt tredje punktum.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet
Motstand: Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 7. nov. 2025 Fremmet
- 11. nov. 2025 Komité
- 10. feb. 2026 Innstilling
- 26. feb. 2026 1. behandling
- 12. mars 2026 2. behandling
- 1. apr. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 105340
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105340
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 105340
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak