Vedtatt - 52 for, 46 mot i Stortinget 17. mars 2026.
Nye EU-krav til avløp: Stortinget krever konsekvensutredning
Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede de økonomiske og miljømessige konsekvensene av EUs reviderte avløpsdirektiv for Norge. Vedtaket innebærer at regjeringen må kartlegge kostnader, CO2-utslipp ved anleggsbygging, energibruk og distriktskonsekvenser, samt sikre at norske interesser og forhold ivaretas ved implementeringen.
EUs reviderte avløpsdirektiv er et regelverk som setter strengere krav til rensing av avløpsvann for å beskytte miljøet mot forurensning fra blant annet bakterier, mikroplast og miljøgifter. Direktivet utvider kravene til å gjelde flere områder og stiller strengere krav til rensemetoder. Forslagsstillerne fra Høyre uttrykte bekymring for at direktivet, slik det er utformet, ikke tar tilstrekkelig hensyn til norske forhold som topografi og bosetningsmønster, noe som kan føre til svært høye kostnader for kommuner og innbyggere. Stortinget har nå vedtatt at regjeringen skal utrede de samlede kostnadene for kommuner og husstander, samt vurdere hvordan Norge kan bruke sitt nasjonale handlingsrom for å tilpasse implementeringen til norske forhold. Dette inkluderer å se på hvordan man definerer tettbebyggelse og beregner forurensningsbelastning, slik at tiltakene blir mest mulig treffsikre og kostnadseffektive.
Hva er dette?
EUs avløpsdirektiv er et regelverk som regulerer hvordan avløpsvann fra tettbebyggelse skal samles opp og renses. Det reviderte direktivet erstatter et eldre direktiv fra 1991 og innfører strengere krav til rensing for å forbedre vannkvaliteten i Europa.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at implementeringen av EUs nye krav ikke påfører norske kommuner og innbyggere unødvendig store økonomiske byrder, og for å sikre at rensekravene er tilpasset norske geografiske og miljømessige realiteter.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å oppfylle EUs miljøkrav og behovet for å tilpasse disse til norske forhold for å unngå urimelige kostnader for innbyggerne.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt flere forslag som pålegger regjeringen å utrede konsekvenser og sikre norske interesser, noe som endrer prosessen fra en ren implementering til en mer utredningsbasert tilnærming.
- 23. oktober 2025 · Forslag fremmet Høyre fremmet representantforslag om Norges handlingsrom i EUs avløpsdirektiv.
- 24. februar 2026 · Innstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling.
- 17. mars 2026 · Vedtak Stortinget vedtok flere forslag knyttet til utredning og implementering.
Avveiningen står mellom strengere miljøkrav som gir renere vann, og de store økonomiske kostnadene ved å bygge ut renseanlegg i spredtbygde strøk.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt at regjeringen må utrede de økonomiske og miljømessige konsekvensene av EUs reviderte avløpsdirektiv.
- Det er bred bekymring for at direktivet kan medføre store kostnader for kommuner og innbyggere.
- Regjeringen pålegges å vurdere hvordan nasjonalt handlingsrom kan brukes for å tilpasse direktivet til norske forhold.
- Det er uenighet om hvordan definisjonen av tettbebyggelse bør oppdateres for å sikre treffsikre rensekrav.
Mulige konsekvenser
- Bedre kunnskapsgrunnlag før endelig implementering av direktivet.
- Mulighet for lavere kostnader for kommuner dersom definisjonen av tettbebyggelse tilpasses.
- Forsinket implementering av enkelte deler av direktivet mens utredninger pågår.
Hva skjedde
Vedtatt - 52 for, 46 mot.
Forslagene ble delvis vedtatt, noe som gir regjeringen mandat til å utrede konsekvenser og ivareta norske interesser ved implementeringen.
52 stemte for og 46 mot. 71 var ikke til stede.
Voteringen
71 ikke til stede
- For
- RSVSpMDGKrFFrP
- Mot
- ApVH
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 0 for · 30 mot · 23 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: romertallene II og III. 48 for, 50 mot i salen
Stortinget ber regjeringen legge fram analyser over hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste samlet, og for den enkelte kommune og den enkelte husstand som vil få høyere avgifter.
Stemmer i salen: 48 for, 50 mot og 71 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom ønsket om å oppfylle EUs miljøkrav og behovet for å tilpasse disse til norske forhold for å unngå urimelige kostnader for innbyggerne.
- RødtKrever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.
Rødt mener direktivet ikke er tilpasset norske forhold og at det er uansvarlig å gjennomføre omfattende tiltak med store økonomiske konsekvenser uten at regjeringen har fremlagt nødvendige analyser.
- Sosialistisk VenstrepartiKrever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.
Partiet mener direktivet er tilpasset sentraleuropeiske forhold og ikke tar hensyn til norsk geografi og spredt bosetning. De mener det er uansvarlig å vedta innføring uten å ha oversikt over de økonomiske konsekvensene for kommunene.
- ArbeiderpartietStøtter intensjonen om å ivareta norske interesser, men er skeptiske til forslagsstillernes spesifikke ordlyd.
Arbeiderpartiet mener det er viktig å utnytte handlingsrommet ved implementering, men frykter at forslagsstillernes krav om å låse seg til direktivets «veiledende kriterier» kan begrense nasjonalt handlingsrom unødig.
- SenterpartietKrever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.
Senterpartiet peker på at direktivet er tilpasset land med annen topografi og bosetningsmønster enn Norge. De mener det er uansvarlig å gå videre med implementering uten å ha fremlagt analyser av kostnadene for den enkelte kommune og husstand.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter legges til grunn ved implementering.
Partiet støtter forslag om at beregningen av personekvivalenter og kost-/nyttevurderinger må tilpasses norske forhold for å sikre en treffsikker og kostnadseffektiv implementering.
- HøyreØnsker en mer fleksibel definisjon av tettbebyggelse basert på faktisk forurensningsbelastning for å redusere kostnader.
Høyre mener dagens norske definisjon er for rigid og fører til unødvendige kostnader. De viser til utredninger som indikerer store besparelser ved å endre definisjonen av tettbebyggelse i tråd med direktivets veiledende kriterier.
- FremskrittspartietKrever at norske forhold og samfunnsøkonomiske realiteter legges til grunn, og kritiserer regjeringen for manglende konsekvensutredninger.
Partiet mener det er uansvarlig å implementere direktivet uten full oversikt over kostnader for kommuner og innbyggere. De ønsker en tilpasning som ivaretar norske interesser og kritiserer regjeringen for manglende vilje til å sikre nasjonalt handlingsrom.
Hva betyr det?
For innbyggerne betyr dette at det blir satt søkelys på å holde kommunale avløpsgebyrer nede ved å kreve bedre konsekvensanalyser før nye rensekrav blir gjeldende.
Hva skjer videre
Regjeringens oppfølging av utredningskravene og hvordan de vil definere tettbebyggelse i den videre implementeringen.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet
Foreslått av: Arbeiderpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Ber regjeringen sikre at norske interesser ivaretas og at implementeringen tilpasses norske forhold.
Begrunnelse: Sikre nasjonal tilpasning.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27077
- Forslag nr. 1 på vegne av A. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter hensyntas og legges til grunn ved utarbeidelsen av kost-/nyttevurderinger når EUs reviderte avløpsdirektiv implementeres i Norge.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP, H og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at beregningen av personekvivalenter (pe) ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv skjer på en måte som er praktisk, forståelig og tilpasset norske forhold.
Forslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP, H og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at norske forhold ivaretas på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte, og at definisjonen av tettbebyggelse oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier, med særlig vekt på faktisk forurensningsbelastning.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt
Motstand: Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge til rette for en oppdatert beregningsmetode for bebyggelse som reflekterer faktisk forurensningsbelastning, og som er egnet for både små og store tettbebyggelser, slik at implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv blir mest mulig treffsikker og kostnadseffektiv.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt
Motstand: Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre bedre regional koordinering av investeringer i avløpsrensing med mål om at investeringer i renseanlegg skjer med høyest mulig miljøstandard og lavest mulig samlet miljøfotavtrykk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 og 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede en støtteordning for investeringer i avløpsrensing som skal være utløsende for bruk av teknologi som gir særlig god miljøeffekt og bidrar til å teste ut nye løsninger for effektiv rensing og høy grad av resirkulering av avfall fra avløpssektoren.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 og 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gjøre en grundig vurdering av miljøkonsekvensene av en endret definisjon av tettbebyggelse. Vurderingen skal omtale konsekvenser for vannmiljø, arealbruk, materialbruk, klimagassutslipp og andre relevante miljøeffekter, og den skal være kjent før Stortinget tar stilling til revidert avløpsdirektiv.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 8 på vegne av SV og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 23. okt. 2025 Fremmet
- 4. nov. 2025 Komité
- 24. feb. 2026 Innstilling
- 13. mars 2026 Debatt
- 17. mars 2026 Votering
- 17. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105076
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105076
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105076