Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 17. mars 2026.
Ingen ny nasjonal boligsosial strategi vedtatt
Stortinget har behandlet et representantforslag om å utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi innen utgangen av 2026. Forslaget ble fremmet for å møte økende utfordringer med bostedsløshet og bruk av midlertidige botilbud, men ble ikke vedtatt da Stortinget stemte ned forslaget til fordel for komiteens innstilling om å ikke vedta det.
Representantforslaget handlet om å pålegge regjeringen å utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi innen utgangen av 2026. Forslagsstillerne fra Høyre pekte på at den forrige strategien, «Alle trenger et trygt hjem (2021-2024)», har utløpt, samtidig som tall fra Husbanken og Kirkens Bymisjon viser en økning i antall bostedsløse og barnefamilier i midlertidige botilbud. Forslagsstillerne mente at en ny strategi var nødvendig for å samordne innsatsen og sikre konkrete tiltak. Et flertall i komiteen, bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støttet forslaget. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot. Arbeiderpartiet argumenterte for at regjeringen allerede har lagt frem en helhetlig boligpolitikk gjennom «Bustadmeldinga» fra 2024, og at ressurser bør brukes på å følge opp denne fremfor å lage nye planer. Fremskrittspartiet mente at strategier ikke løser boligproblemer, og at fokus bør ligge på økt boligbygging. Siden forslaget ikke fikk flertall, blir det ingen ny nasjonal boligsosial strategi.
Hva er dette?
En nasjonal boligsosial strategi er et politisk dokument som setter mål og rammer for hvordan myndighetene skal hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet og forebygge bostedsløshet. Husbanken er det sentrale statlige organet som forvalter virkemidler som startlån og tilskudd til boligformål.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at Norge manglet en gjeldende strategi etter 2024, og at den økende bruken av midlertidige botilbud for barnefamilier og andre sårbare grupper krevde en fornyet, samordnet innsats.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente at en ny, forpliktende strategi er nødvendig for å møte økende boligsosiale utfordringer, og de som mente at eksisterende stortingsmeldinger og tiltak er tilstrekkelige og at nye strategier er unødvendig ressursbruk.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi, noe som betyr at dagens politiske kurs videreføres.
- 23. oktober 2025 · Forslag fremmet
- 24. februar 2026 · Innstilling
- 17. mars 2026 · Votering
Valget sto mellom å bruke ressurser på å utarbeide en ny strategi for å sikre forpliktende mål, eller å prioritere oppfølging av eksisterende stortingsmeldinger.
Det viktigste i saken
- Forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi ble fremmet av representanter fra Høyre.
- Forslagsstillerne viste til økende antall bostedsløse og barnefamilier i midlertidige botilbud.
- Et flertall bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støttet forslaget.
- Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte mot forslaget, og det ble dermed ikke vedtatt.
Mulige konsekvenser
- Ingen ny nasjonal boligsosial strategi vil bli utarbeidet i denne omgang.
- Regjeringen fortsetter arbeidet med boligsosiale tiltak basert på eksisterende stortingsmelding.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
61 stemte for innstillingen og 38 mot. 70 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
70 ikke til stede
- Mot innstillingen
- SVSpMDGVH
- Delt
- R 1 for og 4 mot. Ap 29 for og 1 mot. KrF 3 for og 1 mot. FrP 28 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 1 for · 4 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 29 for · 1 mot · 23 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 3 for · 1 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 1 mot · 18 fraværende
Original votering hos Stortinget: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1 fra H, SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde for votering
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente at en ny, forpliktende strategi er nødvendig for å møte økende boligsosiale utfordringer.
- RødtStøtter forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi.
Partiet mener at de etablerte verktøyene i boligpolitikken ikke lenger er tilstrekkelige for å håndtere dagens prisvekst og økende antall langtidsleietakere, og at det kreves nye grep.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi.
Partiet mener dagens politikk er utilstrekkelig og at en forpliktende strategi med klare mål, tidsfrister og rapportering er nødvendig for å sikre folks rett til et trygt hjem og motvirke markedsstyrt boligpolitikk.
- ArbeiderpartietMotsetter seg forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi.
Partiet mener eksisterende tiltak i Bustadmeldinga (2024) er tilstrekkelige og at ressurser bør brukes på å følge opp denne fremfor å utarbeide nye planer. De peker også på behovet for å forenkle tilgangen til kommunale boliger fremfor strategiarbeid.
- SenterpartietStøtter forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi.
Partiet mener en strategi er et viktig politisk verktøy for å prioritere de vanskeligstilte når ressursene er knappe, og ser ikke på dette som et valg mellom en boligmelding og en strategi, men som et nødvendig signal om prioritering.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi.
Partiet mener den negative utviklingen med økende bostedsløshet krever en helhetlig strategi med konkrete og treffsikre tiltak på både kort og lang sikt.
- HøyreStøtter forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi.
Partiet mener en ny strategi er nødvendig for å møte økningen i antall bostedsløse og barnefamilier i midlertidige botilbud. De viser til at den forrige strategien utløp i 2024 og at det er behov for konkrete tiltak for å hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet.
- FremskrittspartietMotsetter seg forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi.
Partiet mener strategier og handlingsplaner ikke løser boligproblemer, og at fokuset heller bør ligge på konkrete politiske tiltak for å øke boligbyggingen og få ned boligprisene.
Hva betyr det?
Det kommer ingen ny nasjonal strategi med nye, forpliktende mål på kort sikt. Arbeidet med boligsosiale utfordringer fortsetter innenfor rammene av gjeldende politikk.
Hva skjer videre
Hvordan regjeringen følger opp eksisterende boligpolitikk og om tallene for bostedsløse endrer seg i kommende rapporter.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi innen utgangen av 2026.
Begrunnelse: Behov for en helhetlig og forpliktende strategi for å møte økende bostedsløshet.
Forskjell fra hovedforslaget: Det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 28 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot), Rødt (splittet: 4 for, 1 mot), Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 28 mot), Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot), Rødt (splittet: 4 for, 1 mot)
Voteringsresultat 27076
- Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1 fra H, SV, Sp, R og MDG Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 23. okt. 2025 Fremmet
- 4. nov. 2025 Komité
- 24. feb. 2026 Innstilling
- 13. mars 2026 Debatt
- 17. mars 2026 Votering
- 17. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 105072
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 105072
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 105072