Hopp til innhold

Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 16. desember 2025.

Skal utrede pensjonstap for offentlig ansatte

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Representantforslag om å avvikle samordningsfellen

Foreslått av FrP Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Bjørn-Kristian Svendsrud og 5 til

Kort fortalt

Stortinget har behandlet et representantforslag om å avvikle den såkalte samordningsfellen, som fører til at offentlig ansatte kan få redusert tjenestepensjon ved å jobbe lenger etter fylte 67 år. Forslaget om å endre loven ble ikke vedtatt, men Stortinget vedtok et forslag om å utrede tiltak for å hindre pensjonstap for denne gruppen.

Samordningsfellen er et begrep som beskriver en situasjon i pensjonssystemet for offentlig ansatte. For enkelte årskull (født 1944-1962) kan tjenestepensjonen bli lavere jo lenger man jobber etter fylte 67 år, fordi samordningen med folketrygden fører til avkortning. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket å endre loven slik at denne avkortningen opphører, for å sikre at ansatte ikke straffes økonomisk for å stå lenger i jobb. Forslaget ble behandlet i Arbeids- og sosialkomiteen, der det var uenighet om veien videre. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte mot selve lovendringen, med henvisning til at saken har vært behandlet mange ganger tidligere. Stortinget vedtok imidlertid et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om å be regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte skal tape pensjon ved å jobbe lenger, samt vurdere de økonomiske konsekvensene av dette.

Hva er dette?

Samordningsfellen er en mekanisme i pensjonssystemet for offentlig ansatte som oppstår når tjenestepensjonen samordnes med alderspensjon fra folketrygden. For enkelte årskull fører dette til at den samlede pensjonen kan bli lavere dersom man fortsetter å jobbe etter fylte 67 år, sammenlignet med om man hadde tatt ut pensjon tidligere.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å rette opp det forslagsstillerne mener er en urettferdig avkortning av pensjon for offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962, og for å stimulere til at flere står lenger i arbeid i tråd med pensjonsreformens mål.

Hovedkonflikt

Striden står om hvorvidt Stortinget skal endre lovverket nå for å fjerne samordningsfellen, eller om man skal fortsette å avvise slike forslag med henvisning til tidligere behandlinger og kompleksiteten i pensjonssystemet.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede tiltak for å hindre pensjonstap for offentlig ansatte som jobber lenger enn 67 år, etter at det opprinnelige forslaget om direkte lovendring ble nedstemt.

  1. 4. november 2025 · Forslag fremmet Representantforslag om å avvikle samordningsfellen ble fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet.
  2. 9. desember 2025 · Komitéinnstilling Arbeids- og sosialkomiteen avga sin innstilling (Innst. 54 L).
  3. 16. desember 2025 · Votering Stortinget stemte ned forslaget om lovendring, men vedtok et forslag om utredning.

Å fjerne samordningsfellen innebærer en kostnad for staten, men forslagsstillerne argumenterer med at økt yrkesdeltakelse vil gi samfunnsøkonomisk gevinst.

Det viktigste i saken

  • Samordningsfellen fører til at offentlig ansatte født 1944-1962 kan få redusert tjenestepensjon ved å jobbe lenger enn 67 år.
  • Fremskrittspartiet fremmet forslag om å endre loven for å fjerne denne effekten.
  • Stortinget stemte ned forslaget om lovendring.
  • Stortinget vedtok et forslag om å utrede tiltak for å hindre pensjonstap for denne gruppen.

Mulige konsekvenser

  • Regjeringen må nå utrede tiltak for å hindre pensjonstap for offentlig ansatte som jobber lenger enn 67 år.
  • Det blir ingen umiddelbar endring i samordningsloven for de berørte årskullene.

Hva skjedde

Representantforslaget ble ikke vedtatt.

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

71 stemte for innstillingen og 29 mot. 69 var ikke til stede.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt

Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

71 for innstillingen
29 mot innstillingen

69 ikke til stede

For innstillingen
RSVApSpMDGKrFVH
Mot innstillingen
FrP

Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV og R.  40 for, 60 mot i salen

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at ingen offentlig ansatte får lavere offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), og at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, og loven skal tre i kraft fra 1.1.2027 uten tilbakevirkende kraft.

Stemmer i salen: 40 for, 60 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 65 for · 104 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Striden står om hvorvidt Stortinget skal endre lovverket nå for å fjerne samordningsfellen.

  • Rødt
    Støtter avvikling av samordningsfellen.

    Mener samordningsfellen fører til at offentlig ansatte i verste fall mister hele tjenestepensjonen til tross for innbetalt premie. De mener pensjonskassene må bli flinkere til å informere om de negative konsekvensene av å stå i jobb.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter avvikling av samordningsfellen.

    Mener samordningsfellen er en urett som motvirker pensjonsreformens formål om å få folk til å stå lenger i arbeid. De mener det er urimelig at ansatte taper opptjent pensjon og viser til støtte fra LO og Fagforbundet.

  • Arbeiderpartiet
    Avviser forslaget om å avvikle samordningsfellen.

    Viser til at saken er behandlet mange ganger tidligere. De påpeker at forslagsstillerne (FrP) ikke gjennomførte slike endringer da de selv satt i regjering. De mener pensjonskassene bør informere bedre om konsekvensene av å stå i jobb.

  • Høyre
    Avviser forslaget om å avvikle samordningsfellen.

    Viser til at temaet er behandlet en rekke ganger tidligere i Stortinget og henviser til tidligere merknader i saken.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker å avvikle samordningsfellen ved lovendring.

    Mener samordningsfellen fører til at offentlig ansatte taper tjenestepensjon ved å stå lenger i jobb, noe som motvirker arbeidslinjen. De foreslår lovendringer for å hindre at samordningsfradraget reduserer tjenestepensjonen for årskullene 1944-1962.

Hva betyr det?

Det skjer ingen umiddelbar lovendring, men regjeringen er pålagt å utrede hvordan pensjonstap for offentlig ansatte ved lengre yrkeskarriere kan forhindres.

Hva skjer videre

Regjeringens oppfølging av utredningsvedtaket.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 2 fra Ingrid Liland på vegne av Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne:

    Hva forslaget ville gjøre: Be regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper pensjon ved å jobbe lenger enn 67 år.

    Begrunnelse: Sikre kunnskap om konsekvenser og tiltak for å hindre pensjonstap.

    Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag om utredning.

    Forslaget ble vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Votering 26604

    • Forslag nr. 2 på vegne av MDG. Votering 26604 · 16. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 51 for, 50 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Alf Erik Andersen på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt:

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at ingen offentlig ansatte får lavere offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), og at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, og loven skal tre i kraft fra 1.1.2027 uten tilbakevirkende kraft.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)

    Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV og R. Votering 26603 · 16. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 40 for, 60 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Endre samordningsloven for å fjerne samordningsfellen.

    Begrunnelse: Ønske om å hindre pensjonstap for offentlig ansatte som jobber lenger.

    Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslaget.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre

    Votering 26602

    • Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Votering 26602 · 16. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 73 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 23. okt. 2025 Fremmet
  2. 4. nov. 2025 Komité
  3. 9. des. 2025 Innstilling
  4. 16. des. 2025 1. behandling
  5. 2. behandling
  6. 16. des. 2025 Lov
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 105069
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  6. Første behandling Første behandling
  7. Votering etter første behandling Stortinget sak 105069

Kilder