Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 2. desember 2025.
Stortinget sier nei til kutt i antall statlige direktører
Stortinget har avvist et representantforslag om å redusere antall direktører og mellomledere i staten. Forslaget fra Senterpartiet tok til orde for en «avdirektørifisering» for å kutte byråkrati, men fikk ikke flertall. Stortinget vedtok i stedet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, da flertallet mente organisering bør skje lokalt i virksomhetene.
Representantforslaget om «avdirektørifisering» handlet om å redusere antall direktører og mellomledere i statlige virksomheter og statseide foretak. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket å kutte antall direktører med minst 20 prosent og mellomledere med minst 10 prosent. Begrunnelsen var en bekymring for at veksten i antall ledere fører til mer byråkrati, økt avstand til de ansatte i førstelinjen og unødvendig bruk av offentlige midler. Forslaget ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, der det ble fremmet flere alternative forslag fra andre partier, blant annet om en plan for tillitsbasert ledelse og moderasjon i lederlønninger. Flertallet i Stortinget valgte å ikke vedta forslaget. Flertallet viste til at organisering av statlige virksomheter som hovedregel bør avgjøres lokalt i den enkelte virksomhet, og at statsansattelovens regler om stillingsvern gjør tvungen reduksjon krevende. Det ble også pekt på at en tallfestet reduksjon kan ha utilsiktede konsekvenser for styring og kvalitet i offentlig sektor.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter. Når Stortinget behandler et slikt forslag, blir det først vurdert av en fagkomité, som avgir en innstilling med tilrådning om hva Stortinget bør gjøre. Stortinget stemmer deretter over komiteens innstilling og eventuelle andre forslag.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å motvirke det forslagsstillerne oppfattet som en uheldig vekst i antall ledere i staten, med mål om å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon og redusere byråkrati.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket et konkret, tallfestet kutt i antall ledere for å redusere byråkrati, og de som mente at organisering må skje lokalt i virksomhetene og at tvungne kutt kan skade styring og kvalitet.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget ble avvist, og ingen endringer i statlig lederstruktur ble vedtatt.
- 14. oktober 2025 · Forslag fremmet
- 25. november 2025 · Innstilling
- 2. desember 2025 · Votering
Debatten handlet om avveiningen mellom politisk styring av statlig organisering og virksomhetenes behov for lokalt handlingsrom og faglig ledelse.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslo å redusere antall direktører med 20 prosent og mellomledere med 10 prosent i staten.
- Forslaget ble begrunnet med behovet for å redusere byråkrati og øke ressursene til førstelinjen.
- Stortinget avviste forslaget etter at flertallet mente organisering bør skje lokalt i virksomhetene.
- Flere partier, inkludert Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støttet intensjonen om mindre byråkrati, men ønsket andre virkemidler enn tallfestede kutt.
Mulige konsekvenser
- Dagens organisering og lederstruktur i staten videreføres uten sentrale kuttkrav.
- Debatten om lederlønn og byråkrati i staten vil sannsynligvis fortsette i andre sammenhenger.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
93 stemte for innstillingen og 6 mot. 70 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
70 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApMDGKrFHFrP
- Mot innstillingen
- Sp
- Delt
- V 1 for og 1 mot
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 1 for · 1 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket et konkret, tallfestet kutt i antall ledere for å redusere byråkrati.
- RødtØnsker en reduksjon i antall ledere, men er uenig i metoden med felles måltall.
Partiet deler intensjonen om å redusere byråkrati, men mener reduksjoner må tilpasses den enkelte virksomhet gjennom omorganisering og naturlig avgang, fremfor rigide prosentkrav.
- Sosialistisk VenstrepartiØnsker en plan for tillitsbasert ledelse og moderasjon i lederlønninger.
Partiet deler intensjonen om å redusere unødvendig byråkrati, men vektlegger at politikk for «avdirektørifisering» må handle om riktig ledelse basert på tillit og medvirkning, fremfor fravær av ledelse.
- SenterpartietØnsker en kraftig reduksjon i antall direktører og mellomledere i staten.
Partiet mener veksten i antall ledere har ført til økt byråkrati, større avstand til førstelinjen og unødig pengebruk. De foreslår konkrete kutt på 20 prosent for direktører og 10 prosent for mellomledere.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker en kritisk vurdering av lederstillinger, men støtter ikke tallfestede kutt.
Partiet mener det er viktig å redusere byråkrati og unødvendige utgifter, men anser ikke rigide prosentvise reduksjoner som hensiktsmessig. De foreslår heller en kritisk gjennomgang av virksomhetenes ledelse og regulering.
- HøyreØnsker en mer effektiv offentlig sektor, men støtter ikke forslagene i representantforslaget.
Partiet mener effektivisering bør skje gjennom systematisk organisering, digitalisering og prioriteringer, fremfor rigide prosentvise kutt som kan være vanskelige å gjennomføre innenfor gjeldende regelverk.
- FremskrittspartietØnsker å redusere antall forvaltningsnivåer og etater, men støtter ikke Senterpartiets forslag.
Partiet mener Senterpartiets forslag ikke løser utfordringene og påpeker at veksten skjedde under Senterpartiets regjeringstid. De ønsker heller målrettet effektivisering, kutt i offentlig sløsing og reduksjon av antall etater.
Hva betyr det?
Statlige virksomheter fortsetter med dagens organisering. Det blir ingen sentrale, tallfestede kutt i antall direktører eller mellomledere som følge av forslaget.
Hva skjer videre
Ingen videre oppfølging er planlagt da forslaget ble avvist.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for tillitsbasert og desentralisert ledelse i staten og i statseide foretak, som reduserer unødvendige ledernivåer, styrker lokal og faglig innflytelse og fremmer moderasjon i lederlønninger.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen innføre en «avdirektørifiseringspolitikk» for offentlig sektor, som innebærer at man i relevante beslutningsprosesser i fremtiden vurderer kritisk om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Senterpartiet
Foreslått av: Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen redusere antallet direktører i staten og i statseide foretak med minst 20 prosent.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Senterpartiet, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Senterpartiet
Foreslått av: Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen redusere antallet mellomledere i staten og i statseide foretak med minst 10 prosent.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Senterpartiet, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for at det i relevante beslutningsprosesser i staten og i statseide foretak gjøres en kritisk vurdering av om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 26 mot), Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 26 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 og 6 på vegne av MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for en kritisk gjennomgang av hvordan hver enkelt statlig virksomhet reguleres og ledes, med mål om å fjerne ikke-kritisk detaljstyring, og sørge for at ledere har som hovedoppgave å være tett på sine fagfolk og legge til rette for at de skal være trygge og kunne gjøre en god jobb og yte best mulige tjenester.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 26 mot), Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 26 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 og 6 på vegne av MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 14. okt. 2025 Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 25. nov. 2025 Innstilling
- 2. des. 2025 Debatt
- 2. des. 2025 Votering
- 2. des. 2025 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 104913
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104913
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 104913