Hopp til innhold

Vedtatt - 52 for, 48 mot i Stortinget 17. desember 2025.

Statsbudsjettet 2026: Dette er vedtatt for samferdsel

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Foreslått av regjeringen

Kort fortalt

Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for samferdselssektoren. Vedtaket innebærer bevilgninger til drift, vedlikehold og investeringer i vei, jernbane og kyst, basert på regjeringens forslag og budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Et sentralt punkt er videreføring av utredning om et nasjonalt månedskort for kollektivtransport.

Statsbudsjettet for 2026 fastsetter hvor mye penger staten skal bruke på samferdsel, som vei, jernbane, luftfart og kystforvaltning. Budsjettet for 2026 bygger på Nasjonal transportplan (NTP) for 2025-2036. Regjeringen la frem forslaget i oktober 2025, og Stortinget har nå vedtatt rammene. Et viktig punkt i behandlingen er oppfølgingen av et tidligere vedtak om å utrede et nasjonalt månedskort for kollektivtransport, med mål om innføring i 2027. I påvente av utredningen bevilges det 620 millioner kroner til en midlertidig ordning for å redusere prisen på periodebilletter i fylkene. Budsjettet prioriterer drift, vedlikehold og fornying av eksisterende infrastruktur, samtidig som det er utfordringer knyttet til kostnadsvekst i sektoren.

Hva er dette?

Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Rammeområde 17 omfatter bevilgninger til Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, som dekker alt fra riksveier og jernbane til Kystverket og luftfartstilsyn.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å finansiere statens oppgaver innen transport og kommunikasjon i 2026, i tråd med Nasjonal transportplan, og for å håndtere utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep og kostnadsvekst.

Hovedkonflikt

Striden sto primært om prioriteringer mellom store, nye motorveiprosjekter og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, samt omfanget av satsingen på kollektivtransport.

Slik har saken utviklet seg

Budsjettet ble vedtatt etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, som sikret flertall for budsjettrammen.

  1. 15. oktober 2025 · Forslag Regjeringen la frem forslaget til statsbudsjett for 2026.
  2. 6. november 2025 · Høring Transport- og kommunikasjonskomiteen avholdt åpen høring om budsjettforslaget.
  3. 17. desember 2025 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettrammen for samferdsel.

Budsjettet balanserer behovet for nye investeringer mot nødvendigheten av å vedlikeholde eksisterende infrastruktur, der prisvekst reduserer den reelle kjøpekraften.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for samferdselssektoren.
  • Budsjettet prioriterer drift, vedlikehold og fornying av eksisterende infrastruktur.
  • Det er satt av 620 millioner kroner til en midlertidig ordning for å redusere prisen på periodebilletter i fylkene.
  • Det skal utredes et nasjonalt månedskort for kollektivtransport med mål om innføring i 2027.

Mulige konsekvenser

  • Vedtaket sikrer finansiering av samferdselssektoren for 2026.
  • Den midlertidige tilskuddsordningen kan gi billigere kollektivreiser for innbyggerne i 2026.
  • Utredningen om nasjonalt månedskort kan legge grunnlaget for fremtidige endringer i kollektivtilbudet.

Hva skjedde

Vedtatt - 52 for, 48 mot.

Vedtatt.

52 stemte for innstillingen og 48 mot. 69 var ikke til stede.

Voteringen

Innstillingens tilråding, stor bokstav A. Vedtatt
52 for innstillingen
48 mot innstillingen

69 ikke til stede

For innstillingen
RSVApSpMDG
Mot innstillingen
KrFVHFrP

Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.

Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.
Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 0 for · 3 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende

Åpne kilde for votering

Hva mente partiene?

Striden sto primært om prioriteringer mellom store, nye motorveiprosjekter og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, samt omfanget av satsingen på kollektivtransport.

  • Rødt
    Ønsker mindre satsing på store motorveiprosjekter og mer til kollektiv, fylkesveier og jernbane.

    Partiet er kritisk til dyre motorveiprosjekter som E18 Vestkorridoren og E39 Hordfast. De ønsker å avvikle Nye Veier AS. De støtter budsjettforliket om kollektivsatsing, men mener det er behov for mer penger til fylkesveier, rassikring, jernbanevedlikehold og en kompensasjonsordning for godstransport ved nedetid.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Støtter utredning av nasjonalt månedskort og peker på behovet for godsterminaler.

    Partiet er en del av flertallet som støtter utredningen av nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Sammen med Høyre, FrP og Venstre understreker de også behovet for en helhetlig infrastruktur for gods, spesifikt knyttet til Kopstad Godsterminal for å avlaste Oslo-navet.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter budsjettforliket og utredning av nasjonalt månedskort for kollektivtransport.

    Partiet viser til budsjettforliket med Senterpartiet, Rødt og MDG. De har vedtatt å utrede et nasjonalt månedskort for kollektivtransport med mål om innføring i 2027, og bevilger 620 millioner kroner til en midlertidig søknadsordning for fylkeskommunene for å redusere priser på periodebilletter i 2026.

  • Senterpartiet
    Støtter budsjettforliket og utredning av nasjonalt månedskort for kollektivtransport.

    Partiet viser til budsjettforliket med Arbeiderpartiet, Rødt og MDG. De er enige om at endringer i forliket ikke skal skje uten full tilslutning fra alle partnere. De støtter tiltak for å redusere priser på kollektivtransport og utredning av et nasjonalt månedskort.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Vil ha et taktskifte i transportpolitikken med fokus på klima, natur og kollektivtransport fremfor motorveier.

    Partiet mener det må prioriteres utbedring av eksisterende vei fremfor nye, overdimensjonerte motorveier. De foreslår i sitt alternative budsjett 6,85 milliarder kroner til nasjonalt månedskort og store summer til jernbanevedlikehold. De ønsker en kraftig dreining mot ras- og skredsikring, trygge skoleveier og sykkel/gange.

  • Venstre
    Peker på behovet for helhetlig infrastruktur for gods.

    Partiet er en del av flertallet (sammen med Høyre, FrP og SV) som understreker at ny godsterminal på Kopstad og andre steder i østlandsområdet er nødvendig for å avlaste godsterminalen på Alnabru og frigjøre kapasitet i Oslotunnelen/Rikstunnelen.

  • Høyre
    Vil videreføre modernisering av samferdselssektoren og vektlegger samfunnsnytten av godsterminaler.

    Partiet viser til sin tidligere regjeringsperiode med historisk satsing på samferdsel. De understreker viktigheten av gode transportløsninger for næringslivets konkurranseevne og distriktene. Sammen med FrP, SV og Venstre peker de på behovet for en helhetlig infrastruktur for gods, spesifikt knyttet til Kopstad Godsterminal og avlastning av Oslo-navet.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker økte investeringsmidler til veiutbygging, fjerning av flypassasjeravgift, gjeninnføring av fullverdig taxfreeordning og økt bevilgning til Nye Veier AS.

    Partiet mener transportsystemet må bygges rundt bilen som det viktigste transportmiddelet. De ønsker å snu regjeringens negative utvikling for hovedveiutbygging, prioritere firefeltsveier, og kompensere Nye Veier AS for kostnadsvekst. De vil også redusere avgifter for sjøtransport og luftfart for å styrke konkurranseevnen.

Hva betyr det?

Vedtaket sikrer midler til drift og vedlikehold av transportnettet.

Hva skjer videre

Oppfølgingen av utredningen om nasjonalt månedskort for kollektivtransport og hvordan den midlertidige tilskuddsordningen for periodebilletter fungerer i 2026.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 17, romertall I.

    Foreslått av: Transport- og kommunikasjonskomiteen

    Hva forslaget ville gjøre: Fastsetter bevilgninger for rammeområde 17.

    Begrunnelse: Budsjettmessig oppfølging av regjeringens forslag og budsjettforlik.

    Forskjell fra hovedforslaget: Hovedforslag

    Komiteens tilråding ble vedtatt.

    Støtte: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Motstand: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Votering 26607

    • Innstillingens tilråding, stor bokstav A. Votering 26607 · 17. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 52 for, 48 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 15. okt. 2025 Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 10. des. 2025 Innstilling
  4. 1. behandling
  5. 2. behandling
  6. 17. des. 2025 Lov
  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 104906
  3. Høringsfrist Høringsfrist
  4. Høring Høring
  5. Høringsfrist Høringsfrist
  6. Høring Høring
  7. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  8. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder