Vedtatt - 53 for, 49 mot i Stortinget 18. desember 2025.
Statsbudsjettet for 2026 for utdanning og forskning er vedtatt
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utdannings- og forskningssektoren. Vedtaket innebærer en videreføring av regjeringens rammer, preget av et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flere forslag om endringer i tilskuddsordninger og skolepolitikk ble nedstemt.
Stortinget har behandlet og vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utdannings- og forskningssektoren (rammeområde 16). Dette budsjettet fastsetter de økonomiske rammene for Kunnskapsdepartementets ansvarsområder, inkludert barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, universiteter, høyskoler og forskning. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen med Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forliket innebærer blant annet endringer i hvordan midler tildeles kommunene, med en dreining mot mer rammetilskudd for å gi kommunene større lokal handlefrihet. Opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet flere alternative forslag, blant annet knyttet til skolebibliotek, veiledning for nyutdannede lærere og evaluering av nasjonale prøver, men disse ble nedstemt i voteringen.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er den årlige planen for statens inntekter og utgifter. Rammeområde 16 omfatter bevilgninger til utdanning og forskning, som finansierer alt fra barnehager og skoler til universiteter og forskningsinstitusjoner.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen la frem budsjettet for å sikre finansiering av utdannings- og forskningssektoren for 2026, med et mål om å styrke velferdstjenester og gi kommunene mer fleksibilitet gjennom endrede tilskuddsordninger.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom regjeringspartiene og deres forlikspartnere på den ene siden, og opposisjonen på den andre. Uenigheten dreide seg særlig om budsjettforlikets innretning, avvikling av enkelte øremerkede tilskudd, og prioriteringer i skolen.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettrammen for 2026 ble vedtatt i tråd med forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flere forslag om endringer i tilskudd ble nedstemt.
- 15. oktober 2025 · Forslag Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2026.
- 3. desember 2025 · Budsjettforlik Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne inngikk budsjettforlik.
- 18. desember 2025 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområde 16.
Forlikspartnerne valgte å flytte øremerkede midler til rammetilskudd for å gi kommunene mer tillit, noe opposisjonen kritiserte for å kunne svekke spesifikke tiltak.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utdannings- og forskningssektoren.
- Budsjettet bygger på et forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
- Forliket innebærer en dreining mot mer rammetilskudd til kommunene for å redusere styringstrykket.
- Opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot forliket og fremmet egne alternative forslag.
Mulige konsekvenser
- Kommunene får større lokal handlefrihet gjennom økte frie midler, men mister enkelte øremerkede tilskudd.
- Avviklingen av enkelte tilskuddsordninger, som veiledning for nyutdannede lærere, kan få konsekvenser for lærernes arbeidsvilkår.
- Budsjettforliket legger rammene for tjenestetilbudet i skoler og barnehager i 2026.
Hva skjedde
Vedtatt - 53 for, 49 mot.
Vedtatt. Flere alternative forslag fra opposisjonen, blant annet om skolebibliotek og nasjonale prøver, ble ikke vedtatt.
53 stemte for og 49 mot. 67 var ikke til stede.
Voteringen
67 ikke til stede
- For
- RSVApSpMDG
- Mot
- KrFVHFrP
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Stor bokstav B I, II, IV, V og VI 47 for, 53 mot i salen
Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene av at lærlingtilskuddet ikke har blitt prisjustert over flere år, herunder hvilken betydning dette har for tilgangen på læreplasser, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2026.
Stemmer i salen: 47 for, 53 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 74 for · 95 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom regjeringspartiene og deres forlikspartnere på den ene siden, og opposisjonen på den andre.
- Rødt og SenterpartietStøtter budsjettforliket og regjeringens forslag.
Partiet er en del av budsjettforliket og slutter seg til enigheten om å flytte øremerkede midler inn i rammetilskuddet til kommunene for å redusere styringstrykket og gi kommunene tillit til å løse sine oppgaver lokalt.
- Sosialistisk VenstrepartiStøtter budsjettforliket og foreslår økte bevilgninger til utdanning og barnehage.
Partiet viser til sitt alternative budsjett med en økning på 6 mrd. kroner til utdanningsformål. De prioriterer økt bemanning i barnehagene, styrking av bemanningsnormen, samt økte frie midler til kommuner og fylkeskommuner for å sikre like muligheter i skole og barnehage.
- ArbeiderpartietStøtter budsjettforliket og regjeringens forslag, med vekt på universelle velferdsordninger.
Partiet viser til budsjettforliket med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG. De vektlegger universelle velferdsordninger og mener at flytting av øremerkede midler til rammetilskudd gir kommunene nødvendig tillit og handlingsrom til å levere tjenester tilpasset lokale forhold. De fremhever også satsingen på barnehagepriser som et viktig tiltak for barnefamilier og likestilling.
- Kristelig Folkepig FolkepartiKritisk til budsjettforliket, spesielt avviklingen av tilskudd til veiledning av nye lærere.
Partiet reagerer på at budsjettforliket ble lagt frem for sent til forsvarlig behandling. De er sterkt kritiske til fjerningen av tilskuddet til veiledning av nyutdannede lærere, som de mener er avgjørende for å beholde lærere i yrket.
- VenstreKritisk til budsjettforliket, spesielt avviklingen av tilskudd til veiledning av nye lærere.
Partiet reagerer på at budsjettforliket ble lagt frem for sent til forsvarlig behandling. De er kritiske til fjerningen av tilskuddet til veiledning av nyutdannede lærere, da de mener dette svekker vilkårene for lærere og dermed læringen i skolen.
- HøyreKritisk til regjeringens forslag; foreslår styrket kommuneøkonomi og fokus på yrkesfag.
Partiet viser til sitt alternative budsjett med en kraftig styrking av kommuneøkonomien (4 mrd. kroner i økte frie inntekter) for å motvirke kutt i skole og barnehage. De vektlegger også behovet for å styrke yrkesfagene gjennom tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, samt fleksible utdanningstilbud.
- FremskrittspartietKritisk til regjeringens forslag; etterlyser mer valgfrihet og fokus på kjerneoppgaver.
Partiet mener skole og barnehage må prioriteres som kjerneoppgaver. De etterlyser full likebehandling av offentlige og private aktører, økt valgfrihet, nivådeling i klasserommet, og tiltak mot vold og uro i skolen for å sikre ro og orden.
Hva betyr det?
Kommunene får mer frie midler, men mister enkelte øremerkede tilskudd, noe som gir lokalpolitikere større ansvar for prioriteringer i skoler og barnehager.
Hva skjer videre
Hvordan kommunene forvalter de økte frie midlene og om endringene i tilskuddsordninger får konsekvenser for tjenestetilbudet i skoler og barnehager.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av om rentekompensasjonsordningen for utstyr og læringsarenaer for 1.-10. trinn har ønsket effekt, sett i lys av kommunenes økonomiske situasjon og manglende mulighet til å ta opp nye lån.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen, innen første kvartal 2026, redegjøre for hvilken styringsinformasjon som skal være tilgjengelig fra kartleggingen av elevenes og skolenes resultater når regjeringen avvikler nasjonale prøver.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen konkretisere hvordan Norge skal øke kommersialiseringen fra offentlig finansiert forskning, herunder ordninger i Forskningsrådet, tilgang på tidligfasekapital, inkubasjonsprogrammet, Norsk katapult og klyngeprogrammet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Sikre at midler til skolebibliotek faktisk fører til flere bøker.
Begrunnelse: Ønske om bedre oppfølging av bevilgninger.
Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet (splittet: 1 for, 4 mot), Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet (splittet: 1 for, 4 mot), Sosialistisk Venstreparti
Votering 26625
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge til rette for kunnskapsarbeid og -formidling om terrorangrepet 25. juni 2022, knyttet opp mot relevante læreplanmål på ungdomstrinnet og i videregående skole, i samarbeid med Støttegruppa 25. juni.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede hvordan barnehager kan få bedre tilgang til litteratur og lesestimulering, inkludert om etablering av barnehagebibliotekløsninger kan være hensiktsmessig.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for voksenopplæringsskoler og -sentre, med mål om å heve kvaliteten i språkopplæringen og forberedende opplæring for voksne.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sørge for bredest mulig konkurranse blant aktører i universitets- og høyskolesektoren når studieplasser og forskningssatsinger skal tildeles.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 15. okt. 2025 Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 11. des. 2025 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 18. des. 2025 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104905
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104905
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Høring Høring
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 104905