Hopp til innhold

Vedtatt - 52 for, 49 mot i Stortinget 19. desember 2025.

Statsbudsjettet for 2026 er vedtatt

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Foreslått av regjeringen

Kort fortalt

Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Vedtaket følger budsjettforliket mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere, som sikrer flertall for de foreslåtte bevilgningene og rammeområdene.

Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. I denne saken har Stortinget behandlet budsjettkapitlene som hører under næringskomiteen, som omfatter Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Vedtaket innebærer at Stortinget har godkjent de økonomiske rammene for disse departementene for 2026. Dette inkluderer bevilgninger til alt fra drift av direktorater som Brønnøysundregistrene og Konkurransetilsynet, til tilskudd til næringsutvikling, forskning, miljøtiltak og fiskeri. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere, som sikret flertall for budsjettet. Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet alternative budsjettforslag, men disse ble ikke vedtatt.

Hva er dette?

Statsbudsjettet er den årlige planen for statens inntekter og utgifter. Behandlingen i næringskomiteen gjelder de delene av budsjettet som berører næringsliv, fiskeri, landbruk og miljøforvaltning, inkludert tilskuddsordninger og drift av statlige etater.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å sikre finansiering av statlige oppgaver og politiske satsinger innenfor næringskomiteens ansvarsområder for 2026.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforslag, støttet av budsjettforliket, og mindretallets alternative budsjetter som ønsket andre prioriteringer, lavere skatter og mindre statlig innblanding.

Slik har saken utviklet seg

Budsjettet ble vedtatt i tråd med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere, som medførte endringer i rammeområdene sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

  1. 15. oktober 2025 · Forslag Regjeringen la frem Prop. 1 S (2025-2026).
  2. 3. desember 2025 · Budsjettforlik Regjeringspartiene og samarbeidspartnere inngikk budsjettforlik.
  3. 19. desember 2025 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområdene 9, 10 og 11.

Budsjettforliket innebærer en avveining mellom regjeringens ønske om aktiv næringspolitikk og samarbeidspartnernes krav, mot mindretallets ønske om lavere skatter og mindre statlig styring.

Det viktigste i saken

  • Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for næringskomiteens ansvarsområder.
  • Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere.
  • Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti stemte mot budsjettet og fremmet alternative forslag.
  • Budsjettet inneholder bevilgninger til en rekke statlige etater, tilskuddsordninger og næringspolitiske tiltak.

Mulige konsekvenser

  • De vedtatte budsjettrammene legger føringer for statlig pengebruk og prioriteringer i 2026.
  • Næringslivet må forholde seg til de vedtatte skatte- og avgiftsnivåene samt tilskuddsordningene for 2026.

Hva skjedde

Vedtatt - 52 for, 49 mot.

Vedtatt i tråd med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere.

52 stemte for og 49 mot. 68 var ikke til stede.

Voteringen

Stor bokstav A, B og C. Vedtatt
52 for
49 mot

68 ikke til stede

For
RSVApSpMDG
Mot
KrFVHFrP

Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.

Hvordan lese for og mot For: partiet stemte for det som ble votert over.
Mot: partiet stemte mot det som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt:  Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og KrF.  49 for, 52 mot i salen

Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak nr. 460 fra 13. februar 2025 om å kutte saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland og rapportere om status og tidslinje for arbeidet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2...

Stemmer i salen: 49 for, 52 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken

Hva mente partiene?

Regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere stemte for budsjettet, mens Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti stemte mot og fremmet alternative budsjettforslag.

  • Rødt
    Ønsker en mer aktiv statlig industripolitikk og kontroll over kraftressurser.

    Partiet mener staten må ta en aktiv rolle som næringsaktør, blant annet gjennom statlige selskaper for mineralutvinning. De er kritiske til markedsbasert kraftpolitikk og ønsker tiltak for å sikre industrien tilgang på rimelig kraft.

  • Sosialistisk Venstreparti
    Krever en grønnere industripolitikk og aktiv statlig styring.

    Partiet understreker behovet for å styrke industriens ryggrad og sikre utslippsfri produksjon. De mener staten må være en aktiv tilrettelegger og utsteder av tålmodig kapital for å vri private investeringer i en mer bærekraftig retning.

  • Arbeiderpartiet
    Støtter regjeringens aktive næringspolitikk og budsjettforliket.

    Partiet vektlegger en aktiv næringspolitikk for å skape arbeidsplasser, øke fastlandseksporten og kutte utslipp. De mener staten skal bruke hele verktøykassen, inkludert infrastruktur, partnerskap, kapital og offentlig innkjøpsmakt, for å styrke næringslivet.

  • Senterpartiet
    Fremmer nasjonal kontroll over naturressurser og utvikling av lokalsamfunn.

    Partiet vektlegger at næringspolitikken skal sikre lokalt eierskap, forutsigbare rammevilkår og tilgang til kapital for små og mellomstore bedrifter for å sikre bosetting og verdiskaping i hele landet.

  • Miljøpartiet De Grønne
    Støtter budsjettforliket som en del av flertallet.

    Partiet er en del av flertallet som står bak budsjettforliket og avtalen inngått 3. desember 2025, som binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet.

  • Kristelig Folkeparti
    Viser til eget alternativt budsjett.

    Partiet har ikke utdypet sitt standpunkt i merknadene utover å henvise til sitt alternative statsbudsjett.

  • Høyre
    Kritisk til regjeringens skattepolitikk og manglende satsing på konkurransekraft.

    Partiet mener regjeringens skatteøkninger og uforutsigbare rammevilkår svekker investeringsviljen. De etterlyser prioritering av reduksjon i offentlige budsjetter fremfor økt skattetrykk for å styrke næringslivets konkurransekraft i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

  • Fremskrittspartiet
    Ønsker mindre statlig innblanding, lavere skatter og avgifter, og mer frihet til privat sektor.

    Partiet mener at et fritt marked med mindre regulering og lavere skattetrykk er avgjørende for nyskaping og verdiskaping. De uttrykker bekymring for usikkerhet for næringslivet som følge av regjeringens skatteendringer og budsjettforlik.

Hva betyr det?

De økonomiske rammene for 2026 er låst. Bedrifter og organisasjoner som mottar statlige tilskudd eller er underlagt etatene i disse departementene må forholde seg til vedtaket.

Hva skjer videre

Hvordan de vedtatte bevilgningene og omorganiseringene i virkemiddelapparatet påvirker næringslivet og regionene i 2026.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak nr. 460 fra 13. februar 2025 om å kutte saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland og rapportere om status og tidslinje for arbeidet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og KrF. Votering 26644 · 19. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 49 for, 52 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026, hvor det redegjøres grundig for målsettingene for summen av de omorganiseringer og endrede finansieringsveier innenfor virkemiddelapparatet som er foreslått i statsbudsjettet, og hvilke konsekvenser det vil få for de enkelte regionene.

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering

    • Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og KrF. Votering 26644 · 19. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 49 for, 52 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Likeestille fradrag for fiskere og sjøfolk.

    Begrunnelse: Ønske om rettferdig behandling av sjøfolk.

    Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet

    Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre

    Votering 26642

    • Forslag nr. 3 på vegne av FrP. Votering 26642 · 19. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått av: Fremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøre: Frita utdeling av gratis varer med kort holdbarhet for merverdiavgift.

    Begrunnelse: Redusere matsvinn.

    Forskjell fra hovedforslaget: Alternativt forslag

    Forslaget ble ikke vedtatt.

    Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre

    Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 26643

    • Forslag nr. 4 på vegne av FrP. Votering 26643 · 19. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 69 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

  1. 15. okt. 2025 Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 12. des. 2025 Innstilling
  4. 1. behandling
  5. 2. behandling
  6. 19. des. 2025 Lov
  1. Høringsfrist Høringsfrist
  2. Referert Referert
  3. Sendt komité Stortinget sak 104901
  4. Høring Høring
  5. Høring Høring
  6. Høringsfrist Høringsfrist
  7. Høring Høring
  8. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  9. Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget

Kilder