Vedtatt - 52 for, 48 mot i Stortinget 17. desember 2025.
Statsbudsjettet 2026: Dette betyr det for justissektoren
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for justissektoren. Vedtaket følger budsjettforliket mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Budsjettet innebærer blant annet økte bevilgninger til politiets etterforskningskapasitet, hurtigspor for unge lovbrytere og styrking av Sivilforsvaret.
Statsbudsjettet for 2026 fastsetter rammene for statens utgifter og inntekter i justissektoren, som omfatter politiet, domstolene, kriminalomsorgen og beredskapsarbeid. Stortinget har vedtatt budsjettet basert på et forlik mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Budsjettet innebærer flere endringer fra regjeringens opprinnelige forslag, blant annet økte bevilgninger til politiets etterforskningskapasitet, styrking av Sivilforsvaret med 250 flere tjenestepliktige, og midler til å opprettholde 14 passkontor som opprinnelig var foreslått nedlagt. Det er også satt av midler til hurtigspor for unge lovbrytere i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag. Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot budsjettforslaget.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Justiskomiteens del av budsjettet omfatter bevilgninger til politiet, domstolene, kriminalomsorgen, redningstjenesten og beredskapsorganer som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Hvorfor kom forslaget?
Budsjettet ble fremmet for å finansiere driften av justissektoren og møte utfordringer knyttet til kriminalitetsbekjempelse, beredskap og rettssikkerhet i en tid med endret trusselbilde.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforslag (støttet av forlikspartiene) og de øvrige partienes alternative budsjetter, der særlig Fremskrittspartiet og Høyre etterlyste en kraftigere satsing på politiets grunnbemanning og kapasitet.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettet ble endret gjennom et forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, som tilførte midler til blant annet politiets etterforskning, Sivilforsvaret og opprettholdelse av passkontor.
- 15. oktober 2025 · Forslag Regjeringen fremmet Prop. 1 S (2025-2026).
- 5. november 2025 · Høring Justiskomiteen avholdt åpen høring om budsjettforslaget.
- 10. desember 2025 · Innstilling Justiskomiteen avga Innst. 6 S (2025-2026).
- 17. desember 2025 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområde 5.
Budsjettforliket innebar omprioriteringer der midler ble flyttet fra byråkrati til operative tiltak, samtidig som forlikspartiene bandt seg til en felles avtale.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for justissektoren.
- Budsjettet er basert på et forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
- Det er bevilget midler til økt etterforskningskapasitet i politiet og styrking av Sivilforsvaret.
- 14 passkontor som var foreslått nedlagt, skal opprettholdes.
Mulige konsekvenser
- Økt kapasitet i politiet til å etterforske kriminalitet.
- Styrket sivil beredskap gjennom flere tjenestepliktige i Sivilforsvaret.
- Opprettholdelse av lokale passkontor i distriktene.
Hva skjedde
Vedtatt - 52 for, 48 mot.
Vedtatt. Stortinget vedtok komiteens tilråding for rammeområde 5 i tråd med budsjettforliket.
52 stemte for innstillingen og 48 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
69 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDG
- Mot innstillingen
- KrFVHFrP
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 3 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforslag (støttet av forlikspartiene) og de øvrige partienes alternative budsjetter.
- ArbeiderpartietStøtter regjeringens budsjettforslag med justeringer gjennom budsjettforliket.
Partiet understreker behovet for trygghet i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. De viser til budsjettforliket som innebærer styrking av politiet, inkludert økt etterforskningskapasitet, tiltak mot narkotika- og økonomisk kriminalitet, samt opprettholdelse av passkontorer. De støtter også kutt i byråkrati i Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.
- SenterpartietStøtter budsjettforliket, men har egne prioriteringer for lokal beredskap.
Partiet vektlegger lokal tilstedeværelse og beredskap. De er kritiske til nedleggelse av passkontorer og ønsker å flytte ressurser fra byråkrati til operative enheter lokalt. De støtter budsjettforliket som inkluderer styrking av politiets grunnbemanning og innsats mot ungdoms- og organisert kriminalitet.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter budsjettforliket, med fokus på rettssikkerhet og sårbare grupper.
Partiet vektlegger rettssikkerhet, vern av menneskerettigheter og bekjempelse av diskriminering. De ønsker økte bevilgninger til rettshjelp, frivillig beredskap og mottak av kvoteflyktninger. De er skeptiske til at nyopprettede tingretter og passkontor kan legge beslag på ressurser som trengs til operativ politiinnsats.
- Kristelig FolkepartiFokuserer på forebygging av ungdomskriminalitet og styrking av soningskapasitet.
Partiet vektlegger forebygging fra ung alder for å hindre rekruttering til kriminelle miljøer. De foreslår å doble antall soningsplasser for barn (17 nye plasser) og ønsker å fulletablere hurtigspor for unge lovbrytere i alle politidistrikt, ikke bare i Sør-Vest.
- HøyreØnsker en helhetlig satsing på hele straffesakskjeden.
Partiet mener kriminalitetsbekjempelse krever kapasitet i hele kjeden: politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorg. De vil styrke politiet med flere påtalejurister, styrke domstolene gjennom digitalisering og dommerfullmektigordningen, samt prioritere flere fengselsbetjenter for å sikre rehabiliterende straffereaksjoner.
- FremskrittspartietØnsker en kraftigere styrking av politiet enn regjeringens forslag.
Partiet mener statens kjerneoppgave er å beskytte borgerne mot indre og ytre farer. De viser til sitt alternative budsjett der de foreslo 1,4 mrd. kroner mer til politiets grunnbemanning (tilsvarer 1 000 nye politifolk) og øremerkede midler til bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet for å møte et endret kriminalitetsbilde.
Hva betyr det?
Justissektoren får vedtatte rammer for 2026. Dette innebærer blant annet opprettholdelse av 14 passkontor, hurtigspor for unge lovbrytere og økt etterforskningskapasitet i politiet.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av anmodningsvedtak og gjennomføringen av de vedtatte tiltakene i 2026.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding rammeområde 5, romertall I.
Foreslått av: Justiskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Fastsette bevilgninger for justissektoren i 2026.
Begrunnelse: Budsjettforlik mellom regjeringspartiene og støttepartier.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Voteringsprotokoll 2025-12-17
- Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 15. okt. 2025 Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 10. des. 2025 Innstilling
- 1. behandling
- 2. behandling
- 17. des. 2025 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104899
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104899
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 104899