Vedtatt - 52 for, 48 mot i Stortinget 13. januar 2026.
Stortinget krever gjennomgang av bokinnkjøp til skolen
Stortinget har vedtatt å be regjeringen gjennomgå ordningen for tildeling av midler til fysiske læremidler for å sikre at bevilgningene faktisk fører til flere bøker i skolen. Forslaget om et bredt løft for grunnleggende ferdigheter, fremmet av Venstre, ble i hovedsak nedstemt etter at flertallet viste til pågående tiltak.
Representantforslaget fra Venstre tok utgangspunkt i bekymring for norske elevers ferdigheter i lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Forslagsstillerne mente at utviklingen i skolen er bekymringsfull og at det mangler en helhetlig strategi for å sikre at alle elever mestrer det de trenger for å lykkes. De foreslo derfor en rekke tiltak, som en nasjonal handlingsplan, styrking av nasjonale fagmiljøer, gjeninnføring av lærerspesialistordningen og nye utvalgsprøver i skriving. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, mente at det allerede er satt i gang omfattende tiltak, som Leselyststrategien og Leseløftet, og at forslagene i liten grad ville tilføre noe nytt. De understreket at fokus bør ligge på bemanning og laget rundt eleven. Høyre og Fremskrittspartiet delte bekymringen for ferdighetsnivået, men mente at mange av forslagene overlappet med pågående arbeid. Stortinget endte med å vedta komiteens tilråding om å gjennomgå ordningen for tildeling av midler til fysiske læremidler, for å sikre at bevilgningene faktisk gir flere bøker i skolen.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er en måte for stortingsrepresentanter å fremme politiske saker på utenom regjeringens egne forslag. Saken ble behandlet i utdannings- og forskningskomiteen, som vurderte forslagene opp mot eksisterende tiltak i skolen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at norske elevers ferdigheter i lesing, skriving og regning er sviktende, og at det manglet en helhetlig nasjonal strategi for å snu denne utviklingen.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket nye, konkrete nasjonale tiltak og handlingsplaner, og flertallet som mente at eksisterende strategier og satsinger allerede adresserer utfordringene.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen gjennomgå ordningen for tildeling av midler til fysiske læremidler, mens alle andre forslag fra Venstre og samarbeidspartier ble nedstemt.
- 13. oktober 2025 · Forslag fremmet Venstre fremmet representantforslaget om løft for læring.
- 6. januar 2026 · Komitéinnstilling Utdannings- og forskningskomiteen avga sin innstilling.
- 13. januar 2026 · Votering Stortinget stemte over forslagene og vedtok komiteens tilråding.
Flertallet prioriterte å la pågående strategier virke fremfor å innføre nye nasjonale føringer som kunne tatt ressurser fra lokalt utviklingsarbeid.
Det viktigste i saken
- Venstre fremmet forslag om en nasjonal handlingsplan for grunnleggende ferdigheter.
- Flertallet mente at eksisterende strategier som Leselyststrategien allerede dekker behovene.
- Stortinget vedtok å be regjeringen gjennomgå ordningen for tildeling av midler til fysiske læremidler.
- Målet med vedtaket er å sikre at statlige midler faktisk fører til flere bøker i skolen.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må legge frem en vurdering av hvordan tilskudd til læremidler forvaltes.
- Skoleeiere kan få nye retningslinjer for innkjøp av fysiske læremidler.
Hva skjedde
Vedtatt - 52 for, 48 mot.
De fleste forslagene ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok kun komiteens tilråding om å gjennomgå ordningen for tildeling av midler til fysiske læremidler.
52 stemte for innstillingen og 48 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
69 ikke til stede
- For innstillingen
- MDGKrFVHFrP
- Mot innstillingen
- RSVApSp
Grafikken viser hvem som stemte for og mot komiteens innstilling.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling.Mot innstillingen: partiet stemte mot komiteens innstilling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 0 for · 32 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 6 mot · 3 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 1 for · 0 mot · 2 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og V. 44 for, 55 mot i salen
Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt tilgang på kartleggingsprøver fra 1. trinn for å sikre at flest mulig knekker lesekoden.
Stemmer i salen: 44 for, 55 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 74 for · 95 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket nye, konkrete nasjonale tiltak og handlingsplaner.
- Rødt og SenterpartietStemmer imot forslagene.
Mener forslagene i liten grad tilfører noe nytt da det allerede er igangsatt omfattende tiltak. Partiet vektlegger bemanning, lærernorm og laget rundt elevene, samt at det er viktigere med praktisk læring og mindre pugging.
- Sosialistisk VenstrepartiStemmer imot forslagene.
Viser til at det allerede er igangsatt omfattende tiltak for å styrke grunnleggende ferdigheter, og mener forslagene i liten grad tilfører noe nytt. Partiet prioriterer heller bemanning, lærernorm og laget rundt elevene.
- ArbeiderpartietStemmer imot forslagene.
Mener at det allerede er igangsatt omfattende tiltak som Leselyststrategien 2024-2030 og Leseløftet i 2026, og at forslagene i liten grad tilfører noe nytt. Partiet vektlegger heller bemanning, lærernorm og laget rundt elevene i samarbeid med partene i arbeidslivet.
- Kristelig FolkepartiFremmer eget alternativt budsjett fremfor forslagene.
Mener dagens skolepolitikk har ført til dårligere læring til tross for økte ressurser. Foreslår heller kortere skoledag, høyere lærerlønn, mer kontaktlærertid og mer penger til trykte lærebøker for å satse på kvalitet fremfor kvantitet.
- VenstreStøtter forslagene i representantforslaget.
Mener grunnleggende ferdigheter er fundamentet for all faglig utvikling og livsmestring. Partiet fremmer forslag om handlingsplan, styrking av fagmiljøer, kartleggingsprøver og utvalgsprøver i skriving for å sikre at alle elever lærer det de trenger.
- HøyreStøtter forslag 1, 2, 4, 5, 6 og 9.
Ser behov for en helhetlig innsats for å styrke grunnleggende ferdigheter og realfagskompetanse grunnet fallende resultater. Støtter forslag om handlingsplan, forskning, lærerspesialister, kartleggingsprøver, utvalgsprøver i skriving og fysiske læremidler.
- FremskrittspartietStøtter forslag 5 og 9, stemmer imot øvrige forslag.
Støtter forslag om kartleggingsprøver fra 1. trinn og gjennomgang av ordningen for innkjøp av fysiske læremidler. Mener øvrige forslag legger til nye ordninger som ikke bidrar til bedre undervisning i praksis og kan ta ressurser fra pågående arbeid.
Hva betyr det?
Regjeringen må vurdere om dagens tilskuddsordninger for bøker i skolen fungerer slik at midlene faktisk når frem til klasserommene som fysiske læremidler.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av regjeringens gjennomgang av ordningen for tildeling av midler til fysiske læremidler.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått av: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt tilgang på kartleggingsprøver fra 1. trinn for å sikre at flest mulig knekker lesekoden.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått av: Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ny bibliotekstrategi styrke bibliotekenes rolle som arena for å stimulere til leselyst hos barn og unge.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av H, KrF og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3, 4 og 6 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke forskning på og kvalitetsutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter, for eksempel gjennom å styrke nasjonale skrive-, lese- og matematikksentre.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3, 4 og 6 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utvikle nasjonale læringsstøttende utvalgsprøver i skriving for elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre
Foreslått av: Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen gjeninnføre lærerspesialistordningen innenfor de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Høyre, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3, 4 og 6 på vegne av H og V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Identifisere læremidler for muntlige ferdigheter og vurdere ressursbehov.
Begrunnelse: Styrke muntlige ferdigheter.
Forskjell fra hovedforslaget: Del av det opprinnelige forslaget.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Miljøpartiet De Grønne (splittet: 1 for, 4 mot), Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 1 for, 4 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 26669
- Forslag nr. 7 på vegne av V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen innføre tiltak som øker innkjøpskompetansen innen digitale læremidler hos skoleeiere.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 8 på vegne av V. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Venstre
Foreslått av: Venstre
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen etablere et senter for kvalitetssikring av digitale læremidler i skolen.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 på vegne av V. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 13. okt. 2025 Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 6. jan. 2026 Innstilling
- 13. jan. 2026 Debatt
- 13. jan. 2026 Votering
- 13. jan. 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 104874
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104874
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 104874