Representantforslaget ble ikke vedtatt i Stortinget 24. mars 2026.
Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet med EU-byråer mot kriminalitet
Stortinget har behandlet et representantforslag fra Venstre om en kraftinnsats mot ungdomskriminalitet. Forslaget inneholdt ti tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet blant unge. Stortinget vedtok ett av forslagene, som ber regjeringen styrke det operative samarbeidet med EU-byråer som Europol og Eurojust, mens de øvrige forslagene fra Venstre og Kristelig Folkeparti ikke fikk flertall.
Representantforslaget fra Venstre tok sikte på å møte en bekymringsfull utvikling der unge rekrutteres til alvorlig kriminalitet. Forslagsstillerne ønsket en omfattende pakke med tiltak, inkludert et teknologisk løft for politiet, flere barnevernsinstitusjoner, nasjonal utrulling av Oslo-modellen for oppfølging av risikoutsatt ungdom, og styrket kapasitet i psykisk helsevern. Under behandlingen i Stortinget ble det fremmet flere forslag fra Kristelig Folkeparti og Høyre. Stortinget vedtok til slutt ett av forslagene, fremmet av Høyre og Kristelig Folkeparti, som ber regjeringen styrke det operative samarbeidet med EU-byråer som Europol og Eurojust. De øvrige forslagene, inkludert de fra Venstre, ble ikke vedtatt. Regjeringspartiene og deres støttepartier viste til at de allerede har iverksatt flere tiltak, som hurtigspor i straffesaker for unge og styrket kapasitet i kriminalomsorgen, og mente derfor at de nye forslagene ikke var nødvendige.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er en måte for stortingsrepresentanter å fremme politiske saker på utenom regjeringens egne forslag. Saken ble behandlet i justiskomiteen før den ble sendt til votering i Stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne var bekymret for at unge i økende grad rekrutteres til alvorlig kriminalitet, og de mente det var behov for en mer helhetlig og forpliktende innsats for å forebygge og bekjempe denne utviklingen.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket en omfattende ny satsing med konkrete tiltak, og regjeringspartiene som mente at eksisterende tiltak og pågående satsinger allerede adresserer utfordringene på en tilstrekkelig måte.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen styrke samarbeidet med EU-byråer, mens de øvrige forslagene om blant annet barnevern og politiressurser ikke fikk flertall.
- 13. oktober 2025 · Forslag fremmet Venstre fremmet representantforslaget om en kraftinnsats mot ungdomskriminalitet.
- 17. mars 2026 · Komitéinnstilling Justiskomiteen avga sin innstilling (Innst. 175 S).
- 24. mars 2026 · Votering Stortinget vedtok forslaget om EU-samarbeid, men forkastet de øvrige forslagene.
Debatten handlet om hvorvidt man skal prioritere nye, omfattende nasjonale tiltak eller fortsette med eksisterende satsinger og budsjettprioriteringer.
Det viktigste i saken
- Venstre fremmet forslag om en kraftinnsats mot ungdomskriminalitet.
- Stortinget vedtok å be regjeringen styrke samarbeidet med EU-byråer.
- De øvrige forslagene fra Venstre og Kristelig Folkeparti ble ikke vedtatt.
- Regjeringspartiene viste til at de allerede har iverksatt flere tiltak på feltet.
Mulige konsekvenser
- Politiet får et tydeligere mandat til å styrke samarbeidet med Europol og Eurojust.
- Øvrige foreslåtte tiltak for forebygging og institusjonsplasser blir ikke fulgt opp gjennom dette vedtaket.
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt.
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
51 stemte for innstillingen og 49 mot. 69 var ikke til stede.
Voteringen
Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
69 ikke til stede
- For innstillingen
- RSVApSpMDG
- Mot innstillingen
- KrFVHFrP
Grafikken viser hvem som støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, og hvem som stemte mot innstillingen fordi de ville vedta forslaget.
Hvordan lese for og mot For innstillingen: partiet støttet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.Mot innstillingen: partiet ville vedta forslaget i stedet.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene i partiets farge, sterk eller blek etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Stemmer per parti
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Nærmeste forslag som falt: Forslag nr. 8 på vegne av KrF. 40 for, 61 mot i salen
Stortinget ber regjeringen sikre kapasitet innen psykisk helsevern for å kartlegge psykisk og fysisk helse for barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd.
Stemmer i salen: 40 for, 61 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 65 for · 104 mot.
Se voteringen hos StortingetOriginal votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding. Åpne kilde for votering Alle forslagene i saken
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket en omfattende ny satsing med konkrete tiltak.
- ArbeiderpartietStøtter regjeringens eksisterende tiltak og varslede grep fremfor forslagene i representantforslaget.
Partiet viser til at de allerede har iverksatt tiltak som hurtigspor i straffesaker, én-til-én-oppfølging og styrking av ungdomsenheter. De støtter statsrådens vurdering av forslagene og peker på varslede tiltak som strengere straffer for våpenbesittelse og økt handlingsrom for politi og barnevern.
- SenterpartietStøtter regjeringens nåværende satsing og mener ressursbruk bør prioriteres kommuner med størst utfordringer.
Partiet fremhever at de i regjering og budsjettenighet allerede har tatt viktige grep, inkludert styrking av kriminalomsorg og bekjempelse av kriminelle nettverk. De mener det er fornuftig å prioritere ressurser til kommuner med særskilte utfordringer fremfor en generell nasjonal utrulling av alle tiltak.
- Miljøpartiet De GrønneStøtter regjeringens nåværende tiltak og vektlegger forebygging.
Partiet er bekymret for utviklingen med yngre lovbrytere og mer alvorlig kriminalitet. De understreker at den viktigste innsatsen er å forebygge rekruttering, samtidig som de støtter raske reaksjoner mot lovbrytere og streng straff for kyniske bakmenn.
- Kristelig FolkepartiStøtter forslagene om teknologisk løft, internasjonalt samarbeid og styrket barnevernstiltak.
Partiet mener politiets evne til å bekjempe digital kriminalitet må styrkes. De støtter forslaget om tettere samarbeid med Europol/Eurojust, utvidelse av MST-terapi, og mener Oslo kommune bør kompenseres for sitt ansvar for andrelinjetjenesten i barnevernet.
- HøyreStøtter forslaget om styrket internasjonalt samarbeid med EU-byråer og vektlegger forebygging og moderne politi.
Partiet deler intensjonen om en bred tilnærming og har fremmet egne forslag om blant annet nasjonalt avhopperprogram og endret finansiering av barnevernet i Oslo. De mener internasjonalt samarbeid med Europol og Eurojust er viktig og kan forbedres.
- FremskrittspartietØnsker strengere straffer, økt samfunnsvern og lukkede institusjoner for unge lovbrytere.
Partiet etterlyser mer fokus på allmennprevensjon og ofrenes rettigheter. De støtter teknologisk løft i politiet, men krever også styrking av Forsvaret og NSM. De foreslår høyere maksstraff for ungdom og etablering av lukkede institusjoner for barn under den strafferettslige lavalder som begår alvorlig kriminalitet.
Hva betyr det?
Regjeringen har fått et formelt oppdrag om tettere operativt samarbeid med EU-byråer. Utover dette fortsetter arbeidet mot ungdomskriminalitet innenfor eksisterende planer og budsjetter.
Hva skjer videre
Oppfølgingen av regjeringens arbeid med å styrke samarbeidet med Europol og Eurojust.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke det operative samarbeidet med EU-byråer, som Europol og Eurojust, så langt det er mulig innenfor rammene av Norges tilknytningsforhold til EU.
Forslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 1 på vegne av H og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen styrke det forebyggende arbeidet mot rusbruk og kriminalitet i kommunene ved at SLT-modellen kan benyttes i alle kommuner.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 2 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen foreslå finansiering av et betydelig teknologisk løft i politiet som skal sikre politiets evne til effektiv forebygging og bekjempelse av digital kriminalitet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 3 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 4 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Sørge for høyere prioritering og økt tilgang på ressurser hos politi og påtalemyndighet til etterforskning av vold i nære relasjoner.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Senterpartiet
Votering 27101
- Forslag nr. 4 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen opprette MST-CAN (Multisystemic Therapy - Child Abuse and Neglect) i alle Bufetats regioner og Oslo.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 5 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen etablere flere barnevernsinstitusjoner, også i Oslo, med forsterket tverrfaglig innslag, i dertil egnede bygg, rettet mot barn som har vedtak om opphold i institusjon etter å ha begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for utrulling og langsiktig finansiering av Oslo-modellen for én-til-én-oppfølging av barn som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, i hele landet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre kapasitet innen psykisk helsevern for å kartlegge psykisk og fysisk helse for barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 8 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utarbeide statlige retningslinjer for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, med mål om å sette kommuner over hele landet i stand til å fylle ungdomsstraff og ungdomsoppfølging med differensiert innhold av høy kvalitet, tilpasset den enkelte ungdoms behov.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 12 mot), Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre (splittet: 1 for, 12 mot), Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 9 på vegne av KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Styrke eksisterende og opprette flere avhopperprogrammer for unge lovbrytere.
Forskjell fra hovedforslaget: Tilleggsforslag.
Forslaget ble vedtatt.
Støtte: Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 1 for, 4 mot), Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 1 for, 4 mot), Senterpartiet
Votering 27095
- Forslag nr. 10 på vegne av KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 13. okt. 2025 Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 17. mars 2026 Innstilling
- 24. mars 2026 Debatt
- 24. mars 2026 Votering
- 24. mars 2026 Avgjort
- Fremsatt Stortinget sak 104871
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104871
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Behandlet i Stortinget Behandlet i Stortinget
- Votering Stortinget sak 104871