Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Avgjort i Stortinget 22. mai 2026.
Nye regler for inkasso vedtatt
Stortinget har vedtatt en ny inkassolov som moderniserer regelverket fra 1988. Loven skal balansere behovet for effektive innkrevingsmekanismer for fordringshavere med et styrket vern for skyldnere, blant annet gjennom tydeligere krav til god inkassoskikk, mer informative varsler og strengere kvalifikasjonskrav for bransjen.
Status: Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 22. mai 2026.
Stortinget har vedtatt en ny inkassolov som erstatter den gamle loven fra 1988. Inkassoloven regulerer hvordan bedrifter og inkassoselskaper kan kreve inn penger fra personer eller bedrifter som ikke har betalt regningene sine i tide. Den nye loven er laget for å tilpasse regelverket til en tid med mye mer digitalisering og automatisering enn tidligere. Hovedmålet er å balansere to motstridende hensyn: På den ene siden skal fordringshavere (de som har penger til gode) ha effektive og forutsigbare måter å få betalt på. På den andre siden skal skyldnere (de som skylder penger) beskyttes mot urimelig press og urettmessige krav. Loven innfører blant annet strengere krav til kvalifikasjoner for de som jobber i inkassobransjen, tydeligere regler for hva som regnes som god inkassoskikk, og krav om at inkassovarsler skal være mer informative slik at skyldnere lettere forstår sine rettigheter og plikter. Loven gjennomfører også regler fra EUs NPL-direktiv, som handler om kredittjenestefirmaer og kredittkjøpere.
Hva er dette?
Inkassoloven er loven som setter rammene for hvordan forfalte pengekrav skal inndrives i Norge. Den regulerer både når bedrifter krever inn egne penger og når profesjonelle inkassoselskaper gjør jobben for dem. Loven skal sikre at prosessen er forsvarlig, effektiv og rettssikker for alle parter.
Hvorfor kom forslaget?
Lovforslaget ble fremmet fordi den eksisterende loven fra 1988 ikke lenger var tilpasset dagens digitale og automatiserte inkassoprosesser, og for å sikre en mer balansert regulering som ivaretar både fordringshaveres behov for oppgjør og skyldneres behov for vern.
Hovedkonflikt
Konflikten sto primært om hvor strengt regelverket for inkassobransjen skal være. Mens et flertall ønsket en balansert modernisering, ønsket Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti sterkere vekt på forebygging av gjeldsproblemer og strengere begrensninger på gebyrer.
Slik har saken utviklet seg
Den vedtatte loven viderefører i hovedsak regjeringens forslag, men med justeringer i bevillingsreglene etter voteringer i Stortinget.
- 7. oktober 2025 · Lovforslag
- 27. januar 2026 · Høring
- 21. april 2026 · Votering
Loven må balansere behovet for effektive innkrevingsmekanismer for næringslivet mot behovet for å beskytte skyldnere mot urimelig press.
Det viktigste i saken
- Ny inkassolov vedtatt for å erstatte loven fra 1988.
- Loven skal balansere effektive innkrevingsmekanismer med skyldnervern.
- Strengere krav til kvalifikasjoner i inkassobransjen.
- Gjennomføring av EUs NPL-direktiv.
Mulige konsekvenser
- Bedre beskyttelse for skyldnere gjennom tydeligere kommunikasjonsregler.
- Økt profesjonalitet i inkassobransjen.
- Potensielt færre konflikter og raskere oppgjør.
Hva skjedde
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Avgjort i Stortinget 22. mai 2026.
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 21. april 2026.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 22. mai 2026.
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Konflikten sto primært om hvor strengt regelverket for inkassobransjen skal være.
- ArbeiderpartietStøtter lovforslaget.
Mener forslaget balanserer hensynet til effektive innkrevingsmekanismer og skyldnervern på en god måte, og representerer en nødvendig modernisering.
- SenterpartietStøtter lovforslaget, men advarer mot kapasitetsutfordringer i offentlig gjeldsrådgivning.
Mener loven er en nødvendig modernisering, men frykter at pålegg om å henvise til offentlig gjeldsrådgivning i alle varsler kan overbelaste tjenester som Nav.
- Miljøpartiet De GrønneØnsker strengere regulering og mer fokus på skyldnervern.
Mener utredningsgrunnlaget er for tynt, og foreslår forbud mot 'pay-back-modeller', krav om menneskelig kontroll ved automatisert inndriving og forebygging som formål i loven.
- Kristelig FolkepartiStøtter modernisering, men etterlyser sterkere sosialt ansvar og forebygging.
Mener loven må legge mer vekt på forebygging av gjeldsproblemer, rettssikkerhet og lavere kostnadsbelastning for skyldnere, og er kritisk til gebyrdrevet virksomhet.
- HøyreStøtter lovforslaget, men uttrykker bekymring for gjennomføring av NPL-direktivet.
Støtter moderniseringen, men er bekymret for at ansvarsdeling mellom departementer forsinker gjennomføringen av EUs NPL-direktiv, noe som kan svekke konkurranseevnen.
- FremskrittspartietStøtter modernisering, men kritisk til særnorsk regulering av bevillingsstrukturen.
Bekymret for at krav om separering av fremmed- og oppkjøpsinkasso i ulike foretak svekker norske foretaks konkurranseevne mot EU/Norden og kan føre til utflytting.
Hva betyr det?
Når loven trer i kraft: Skyldnere får mer informasjon i varsler og bedre veiledning. Inkassobransjen møter strengere krav til profesjonalitet og kvalifikasjoner.
Hva skjer videre
Hvordan de nye reglene om god inkassoskikk og kvalifikasjonskrav vil påvirke praksis i inkassobransjen over tid.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet
Foreslått av: Arbeiderpartiet
Hva forslaget ville gjøre: Inkassoloven § 6 fjerde ledd skal lyde: Advokater som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, kan i enkelttilfeller inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre uten inkassobevilling dersom de har ytet eller yter rettslig bistand til fordringshaveren i tilknytning til det samme kravet.
Forslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen § 6 fjerde ledd og forslag nr.1 fra A Åpne kilde
-
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Inkassoloven § 6 andre ledd skal lyde: Bevillingen skal avgrenses til å gjelde enten fremmedinkassovirksomhet eller oppkjøpsinkassovirksomhet. Hvis inkassoforetaket ikke har Norge som hjemstat, skal bevillingen avgrenses slik at den ikke gir foretaket rett til å inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/ 2167. § 47 syvende ledd gjelder tilsvarende. Finanstilsynet kan angi at bevilling til fremmedinkassovirksomhet ikke gir rett til å behandle klientmidler.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen § 6 andre ledd, § 18 andre ledd, § 22 første ledd, § 52 fjerde ledd og forslag nr..2, 3, 5 og 18 fra FrP Åpne kilde
-
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Inkassoloven § 18 andre ledd skal lyde: Kostnadene til utenrettslig inndriving kan ikke kreves erstattet dersom regelen om god inkassoskikk, jf. § 14, er brutt overfor skyldneren i saken, eller dersom inkassoforetaket har unnlatt å følge pålegg som Finanstilsynet har gitt av hensyn til skyldnerne. Dette gjelder likevel ikke dersom det er gjort feil som ikke kunne ha hatt noen konsekvenser av betydning for skyldneren, dersom det er gjort bagatellmessige feil eller ved feil som skyldes forhold på skyldnerens side.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen § 6 andre ledd, § 18 andre ledd, § 22 første ledd, § 52 fjerde ledd og forslag nr..2, 3, 5 og 18 fra FrP Åpne kilde
-
Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøre: Inkassoloven § 52 fjerde ledd skal lyde: Styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelige eierandeler kan ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt har begått overtredelser eller medvirket til å begå overtredelser som angitt i første og andre ledd.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen § 6 andre ledd, § 18 andre ledd, § 22 første ledd, § 52 fjerde ledd og forslag nr..2, 3, 5 og 18 fra FrP Åpne kilde
-
Forslag nr. 6 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at forebygging av gjeldsproblemer tas inn som et uttrykkelig hensyn i inkassolovens formålsbestemmelse.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6, 8 - 10 og 12 på vegne av MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 7 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at det stilles krav i inkassoloven om menneskelig kontroll av beslutninger om oversendelse til rettslig inndriving.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7, 11 og 13 på vegne av MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 8 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag som forbyr «pay-back-modeller» hvor inkassoforetak yter økonomiske fordeler til fordringshavere for å få eller beholde inkassooppdrag.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6, 8 - 10 og 12 på vegne av MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 9 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at inkassovarsler og betalingsoppfordringer skal inneholde informasjon om tilgjengelig offentlig og kommunal gjeldsrådgivning.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6, 8 - 10 og 12 på vegne av MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 10 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer tydeligere lovfesting av innholdet i kravet til god inkassoskikk, herunder at brudd på bestemmelser fastsatt i eller i medhold av inkassoloven ved inndrivingen i seg selv skal anses som brudd på god inkassoskikk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6, 8 - 10 og 12 på vegne av MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 11 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om regler som innebærer at kostnader ved utenrettslig inndriving i større grad fordeles mellom fordringshaver og skyldner.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7, 11 og 13 på vegne av MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 12 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen sikre at inkassosatsen kun justeres etter nøye vurdering og ved konkret vedtak.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 6, 8 - 10 og 12 på vegne av MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 13 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet plikt for fordringshaver til å forsøke å forhandle med skyldner før saken oversendes til rettslig inndriving.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 7, 11 og 13 på vegne av MDG og KrF. Åpne kilde
-
Forslag nr. 14 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i inkassoloven slik at det tydelig fremgår at brudd på bestemmelser fastsatt i eller med hjemmel i loven er i strid med god inkassoskikk.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 14 på vegne av MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 15 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at overtredelse av forbudet mot ordinær inndriving av omtvistede krav i inkassoloven sanksjoneres med overtredelsesgebyr.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 15 - 17 på vegne av MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 16 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen hindre ytterligere økninger i inkassosatsen.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 15 - 17 på vegne av MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 17 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått av: Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøre: Stortinget ber regjeringen utrede en forhandlingsplikt som pålegger fordringshaver å forsøke minnelig løsning før inkassoprosess igangsettes.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Støtte: Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Motstand: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering
- Forslag nr. 15 - 17 på vegne av MDG. Åpne kilde
-
Forslag nr. 18 fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet
Foreslått av: Fremskrittspartiet:
Hva forslaget ville gjøre: Inkassoloven § 22 første ledd skal lyde: Et inkassoforetaks utenrettslige inndrivning av flere krav med samme skyldner og fordringshaver skal skje samlet dersom kravene er på tilsvarende stadier i inndrivingsløpet og det ikke er fremsatt innsigelser mot kravene. Kravene kan inndrives hver for seg dersom en samlet inndriving vil føre til uforholdsmessige kostnader eller uforholdsmessig risiko for feil.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering
- Alternativ votering mellom innstillingen § 6 andre ledd, § 18 andre ledd, § 22 første ledd, § 52 fjerde ledd og forslag nr..2, 3, 5 og 18 fra FrP Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 7. okt. 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 24. mars 2026 Innstilling
- 14. apr. 2026 1. behandling
- 28. apr. 2026 2. behandling
- 22. mai 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104763
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104763
- Høringsfrist Høringsfrist
- Høring Høring
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 104763
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak