Vedtatt og trådt i kraft 2026-08-01. Avgjort i Stortinget 1. august 2026.
Nye regler for folkefinansiering av næringsvirksomhet
Stortinget har vedtatt en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Loven gjennomfører EUs forordning om folkefinansieringstjenester i norsk rett, noe som skal legge til rette for felles regler for slike tjenester i EØS-området.
Status: Vedtatt og trådt i kraft 2026-08-01. Sanksjonert 6. feb. 2026. I kraft fra 1. aug. 2026.
Folkefinansiering (ofte kalt crowdfunding) er en metode der mange små investorer går sammen om å finansiere prosjekter eller bedrifter, ofte via digitale plattformer. Stortinget har nå vedtatt en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Formålet med loven er å gjennomføre EUs forordning om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester i norsk rett. Dette innebærer at Norge innfører de samme reglene som resten av EØS-området for hvordan slike tjenester skal drives. Dette skal bidra til økt trygghet for investorer og tilbydere, samt gjøre det enklere for norske aktører å operere i hele det europeiske markedet. Loven gir også departementet fullmakt til å fastsette utfyllende forskrifter.
Hva er dette?
Folkefinansieringsloven er en ny lov som regulerer virksomheter som formidler lån eller investeringer mellom investorer og bedrifter via digitale plattformer. Loven er en direkte gjennomføring av EUs forordning om folkefinansieringstjenester, som er en del av EØS-avtalen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen ved å innføre EUs felles regelverk for folkefinansieringstjenester, noe som er nødvendig for at norske tilbydere skal kunne operere under samme vilkår som andre aktører i EØS.
Hovedkonflikt
Det er ingen dokumentert politisk konflikt om selve lovforslaget; Stortinget vedtok loven enstemmig.
Slik har saken utviklet seg
Loven er vedtatt og vil tre i kraft 1. august 2026.
- 26. september 2025 · Lovforslag fremmet
- 11. desember 2025 · Komitébehandling
- 13. januar 2026 · Stortingsvedtak
Ingen spesifikke politiske avveininger er dokumentert utover gjennomføringen av EØS-forpliktelser.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet.
- Loven gjennomfører EUs forordning (EU) 2020/1503 i norsk rett.
- Formålet er å sikre felles regler for folkefinansieringstjenester i EØS.
- Loven trer i kraft 1. august 2026.
Mulige konsekvenser
- Norske tilbydere av folkefinansieringstjenester får et forutsigbart regelverk som er harmonisert med resten av EØS.
- Investorer og bedrifter får et mer regulert og tryggere rammeverk for folkefinansiering.
Hva skjedde
Vedtatt og trådt i kraft 2026-08-01. Avgjort i Stortinget 1. august 2026.
Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og trådt i kraft 2026-08-01. Sanksjonert 6. feb. 2026. I kraft fra 1. aug. 2026.
Voteringen
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Grafikken viser hvem som stemte for og mot i denne voteringen.
Hva mente partiene?
Det er ingen dokumentert politisk konflikt om lovforslaget; alle partier på Stortinget stemte for.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Høyre og FremskrittspartietStøtter lovforslaget.
Partiet slutter seg til regjeringens forslag om å innføre en ny folkefinansieringslov som inkorporerer EUs forordning. De viser til at loven gir økt rettssikkerhet og transparens for investorer, styrker sikkerheten ved finansielle transaksjoner, og innfører nødvendige krav til konsesjon og kapital for aktører i markedet.
- VenstreStøtter lovforslaget, men kritiserer regjeringens tidsbruk.
Partiet støtter helhjertet opp om lovforslaget, men retter sterk kritikk mot regjeringens tidsbruk. De mener det er uforståelig at det har tatt 900 arbeidsdager fra høringsfristen til forslaget ble fremmet, og karakteriserer dette som mulig obstruksjon av et ukontroversielt EU-regelverk. De knytter tidsbruken til en bekymring for Norges omdømme og handlingsrom i EU, og viser til at slik sendrektighet kan svekke Norges posisjon i EØS-samarbeidet.
Hva betyr det?
Aktører må forholde seg til et harmonisert europeisk regelverk. For investorer og bedrifter innebærer loven et mer forutsigbart og regulert rammeverk.
Hva skjer videre
Loven trer i kraft 1. august 2026.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Finanskomiteen
Hva forslaget ville gjøre: Gjennomføre EUs forordning om folkefinansieringstjenester i norsk rett.
Begrunnelse: Oppfyllelse av EØS-forpliktelser.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Komiteens tilråding ble vedtatt.
Støtte: Alle partier
Motstand: Ingen
Stortingets votering 26684
- Innstillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
- 26. sep. 2025 Fremmet
- 23. okt. 2025 Komité
- 11. des. 2025 Innstilling
- 13. jan. 2026 1. behandling
- 27. jan. 2026 2. behandling
- 1. aug. 2026 Lov
- Fremmet Stortinget sak 104643
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 104643
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Første behandling Første behandling
- Votering etter første behandling Stortinget sak 104643
- Andre behandling Andre behandling
- Lovvedtak Lovvedtak